- Vanlig med plagiat

Juks er et alvorlig problem både blant studenter og forskere. Mangelen på veldefinerte standarder gjør at plagierte studier og artikler ofte kommer på trykk i tidsskrifter, ifølge en amerikansk studie.

Publisert
"Amerikanske forskere har oppdaget at plagiering i medisinske tidsskrifter er mye vanligere enn antatt. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)"
"Amerikanske forskere har oppdaget at plagiering i medisinske tidsskrifter er mye vanligere enn antatt. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)"

Rekkedal-saken

Nils Marius Rekkedal har vært byråsjef i Samferdselsdepartementet og forsker ved Forsvarets Forskningsinstitutt og Forsvarets overkommando i Norge.

Rekkedal har publisert rundt 75 vitenskaplige arbeider i løpet av en 30-årig karriere.

Siden 2001 har han jobbet ved den svenske Försvarshögskolan, og de første anklagene om plagiering kom i 2007.

Rekkedal tok hovedfag i historie i 1980, og UiB undersøker nå hovedfagsoppgaven hans for plagiat.

En gruppe ved det svenske Vetenskapsrådet har konkludert med at Rekkedal har brutt allmenne forskningsprinsipper og god vitenskaplig skikk.

Han er blant annet anklaget for å ha fremstilt andre forskeres tekster som sine egne i både bøker og artikler, og for å ha unnlatt å opplyse om kilder.

Rekkedal selv mener han er offer for en heksejakt.

Les mer:

Det svenske Vetenskapsrådets gransking av Rekkedal.

Militærprofessor granskes for plagiat i Norge, Dagbladet.

- Han er trakassert gjennom to-tre år, Dagbladet

- Ukollegialt og mangel på etikette, Dagbladet

- Det er ikke trakassering å påpeke at kolleger har plagiert, Dagbladet

- Flere har stilt spørsmål om han er kompetent som professor, Dagbladet

Jusstudentene i Bergen

I april i fjor sendte Universitetet i Bergen ut en melding om at 205 jusstudenter var mistenkt for juks etter at det var avdekket store likheter i hjemmeoppgaver.

Et par måneder senere ble nye 42 studenter anklaget for juks.

Alle studentene hadde levert oppgaver i 2006 og 2007 hvor teksten var nærmest identisk med en annens arbeid.

I løpet av året 2008 brukte UiB over en million kroner på advokatutgifter i forbindelse med juksesaken fordi universitetet er juridisk forpliktet til å hjelpe studentene med bistand. 

Les mer:

205 mistenkt for juks, Aftenposten

- Aldri vært borti noe lignende, Nettavisen

Jusjukset: - Dette er et bakholdsangrep, Nettavisen 

42 nye jusstudenter mistenkt for juks i Bergen, Dagsavisen

Ved Universitetet i Oslo ble det rapportert tre ganger så mye juks i fjor i forhold til for fem år siden. I Bergen var det nesten fire ganger så mye juks, i følge Studmag-undersøkelsen.

Plagiat er den vanligste juksemetoden, og studenter bruker også ulovlige hjelpemidler som iPod eller mobiltelefon.

Men det skjer juks også høyere opp i det akademiske systemet. En studie publisert i det siste nummeret av Science viser at antallet plagierte medisinske forskningsartikler i respekterte journaler og tidsskrifter er mye høyere enn tidligere antatt.

Samtidig viser den årlige publiseringsstatistikken at norske universiteter og høyskoler publiserte over 10.000 vitenskaplige artikler i fjor. Siden 2005 har det vært en dobling i norske forskeres artikler i de prestisjetunge internasjonale journalene, skriver Aftenposten.

- Sterkere publiseringsfokus

Ifølge Øyvind Nystøl, sekretær for Universitets- og Høgskolerådets publiseringsutvalg, som samler dataene om publiserte artikler og bøker av norske forskere, kan den kraftige økningen i publiserte forskningsartikler forklares med et sterkere publiseringsfokus.

"I fjor ble nesten 250 jusstudenter ved Universitetet i Bergen mistenkt for plagiat. (Foto: floflo/Wikimedia Commons)"
"I fjor ble nesten 250 jusstudenter ved Universitetet i Bergen mistenkt for plagiat. (Foto: floflo/Wikimedia Commons)"

Han forteller også at det er mange forskerstillinger som kommer med et krav om en viss mengde publisert stoff. Likevel tror han ikke publiseringspresset fører til mer plagiering.

Nystøl forklarer at det ikke er tatt høyde for sjekking av artikler for plagiat i det norske forskningsresultatsystemet FRIDA, men legger til at artiklene og manuskriptene går gjennom en fagfellevurdering som skal luke ut juks.

Motivasjonen bak plagiering

Studien Responding to Possible Plagiarism prøver å finne motivasjonen bak plagiat, og ser på reaksjonen til forfattere og redaktører når de blir konfrontert med jukset. De mener at det å studere disse reaksjonene kan belyse hvorfor folk plagierer, og hvordan det kan stoppes.

Det er etter hvert kommet mange ulike programmer og metoder for å avsløre juks og plagiat i akademiske artikler og studier.

Blant de mest populære er Ithenticate, TurnItIn, EVE2, OrCheck, CopyCheck og WordCHECK.

Programmet som fant sammenfall mellom besvarelser hos jusstudentene i Bergen i fjor var tekstgjenkjenningsprogrammet Ephorus.

Flere tusen plagierte artikler

Databasen Déjà vu har laget en liste over forskningsartikler som er svært like andre artikler, men som ikke har noen felles forfattere.

"Nils Marius Rekkedal har jobbet ved svenske Försvarshögskolan siden 2001. Nå er han anklaget for plagiat, mens han selv mener det er en heksejakt (se faktaboks til høyre). (Foto: Webredfhs/Wikimedia Commons)"
"Nils Marius Rekkedal har jobbet ved svenske Försvarshögskolan siden 2001. Nå er han anklaget for plagiat, mens han selv mener det er en heksejakt (se faktaboks til høyre). (Foto: Webredfhs/Wikimedia Commons)"

Forskerne bak studien i Science tok for seg MEDLINE, en database med mange millioner medisinske forskningsartikler fra tusenvis av ulike tidsskrifter.

Etter å ha kjørt alle artiklene gjennom det egenutviklede eTBLAST og menneskelig inspeksjon, valgte forskerne ut 212 artikkelpar som de undersøkte nærmere.

Etter den første eTBLAST-gjennomgangen satt de igjen med hele 9000 artikkelpar som var i overkant like.

Men de regner med å finne hundrevis, kanskje flere tusen andre plagierte artikler i systemet i tiden som kommer, skriver de i studien.

Disse skal gjennomgås av forskere og legges ut på nettsiden Dèjá Vu, som drives ved University of Texas.

- Plagiat må avsløres før trykking

Studiens forfatter og leder av Dèjá Vu-prosjektet, professor Harold Garner, sier til canadiske National Post at forskeres artikler og studier burde gå gjennom de samme kanalene som studentarbeider, slik at plagiat kan avsløres før det kommer på trykk.

Tekstene i de utvalgte artiklene var over 86 prosent like, og antall delte referanser var over 73 prosent. Men bare like over tyve prosent oppga den originale artikkelen som referanse.

"Dataprogrammer som TurnItIn og Ephorus gjør det enklere å avsløre plagiat og juks. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)"
"Dataprogrammer som TurnItIn og Ephorus gjør det enklere å avsløre plagiat og juks. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)"

Over 70 prosent av artiklene inneholdt en figur eller tabell som var meget eller helt lik en som var i originalen, og nesten halvparten inneholdt ukorrekte kalkuleringer, kopierte eller manipulerte bilder eller feil i dataene.

Startet interne etterforskninger

Forskerne tok så kontakt med forfatterne av alle studiene, både de originale og de som tilsynelatende var avskrevet, og redaktørene som hadde trykket dem.

De ble tilsendt en kopi av begge artiklene og et spørreskjema. Nesten alle svarte på henvendelsene.

Over nitti prosent av de originale artiklenes forfattere svarte at de ikke kjente til at studiene deres var blitt plagiert.

Blant forfatterne som hadde skrevet av de originale artiklene nektet 28 prosent for at de hadde gjort noe galt, mens 35 prosent innrømmet at de urettmessig hadde lånt materiale fra tidligere publisert stoff.

Selv om målet med studien var å få en oversikt over ulike reaksjoner på plagiat, var det mange av de berørte tidsskriftene som satte i gang interne etterforskninger og bedre rutiner for å oppdage juks.

83 interne etterforskninger ble gjennomført, og mange av tidsskriftene valgte også å trekke tilbake artiklene, trykke en beklagelse eller å fjerne artikkelen fra nettsiden.

Men dette betyr ikke at artikkelen blir borte i databaser som MEDLINE eller PubMed, med mindre redaktøren i tidsskriftet gjør nettstedene oppmerksom på det.

Sitering av plagierte artikler

Forskerne prøvde også å finne ut hvor stor påvirkningskraft de kopierte artiklene hadde hatt, ved å se hvor populære de ulike tidsskriftene var, og hvor mange ganger de hadde blitt brukt som referanse for senere studier.

I ti av parene hadde den siste artikkelen blitt sitert minst like ofte som originalartikkelen.

Harold Garner skriver at dette sannsynligvis er fordi forskere ofte finner informasjon gjennom søkbare arkiv som PubMed, hvor de nyeste studiene kommer først på listen.

Kilder:

Harold Garner et. al., Responding to Possible Plagiarism, Science, Vol. 323, 6. Mars 2009

Mounir Errami og Harold Garner, A tale of two citations, Nature 451, 24. Januar 2008

Lenker:

Intervju med Garner i National Post