Forskningsjuks, i motsetning til feil, er begrunnelsen for to av tre studier som blir trukket tilbake. Det viser en kartlegging av naturvitenskapelige studier.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Biomedisinsk forskning:
Biomedisinsk forskning utvikler biologiske konsepter og metoder, bidrar til å oppklare sykdomsmekanismer og er sentralt i utviklingen av ny diagnostikk og terapi.
(kilde: Universitetet i Bergen)
Forskere har gjort den til nå mest omfattende kartleggingen av begrunnelser for tilbaketrekking av studier, ved å gå gjennom databasen PubMed.
Kartleggingen omfatter over 2000 studier innenfor biomedisin som ble trukket tilbake fra forskjellige tidsskrifter til og med mai 2012. Den viste at hele to tredeler av studiene var trukket tilbake på grunn av juks, og ikke som følge av ærlige feil.
Tidsskriftene selv er ofte lite presise i sine tilbaketrekningsnotiser, som de må skrive når de har publisert studier som deretter blir trukket tilbake.
Derfor brukte forskerne bak den nye kartleggingsstudien andre kilder til å finne fram årsaken for tilbaketrekkingen: det amerikanske National Institutes of Health Office of Research Integrity og nettstedet retractionwatch.com som undersøker vitenskapelig uredelighet.
Tidligere forsøk på å finne de vanligste grunnene til at studier blir trukket tilbake har tydet på en mye større andel utilsiktede feil, enn den nye studien viser.
Men mange av disse studiene er basert på tidsskriftenes egne tilbaketrekkingsnotiser, som gir et lite presist bilde av hva som har vært galt, innvender forskerne i pressemeldingen fra Yeshiva University i New York.
Mange av begrunnelsene er rett og slett feil, sier en av forskerne, Arturo Casadevall. Han er professor i mikrobiologi og immunologi ved Yeshiva University.
forskning.no skrev tidligere denne uka om nettopp problemet med mangelfulle begrunnelsene for tilbaketrekning av studier.
67 prosent av studiene som forskerne fant var trukket tilbake på grunn av misconduct. Det kan oversettes til grov forskningsjuks. Det er forfalskning, fabrikkering eller stjeling av data.
21 prosent av studiene ble trukket tilbake på grunn av utilsiktede feil.
Blant artiklene som var trukket tilbake på grunn av juks, forekom både svindel eller mistanke om svindel, plagiat og det å publisere deler av arbeidet sitt flere ganger.
Svindel og mistanke om dette - et stygt eksempel er å dikte opp datamateriale - var bakgrunnen for 43 prosent av tilbaketrekningene.
Dobbeltpublisering og plagiat utgjorde til sammen 24 prosent av begrunnelsene.
- Det bekymringsverdige er at det kan være mørketall, fordi den mest finurlige forskningsjuksingen antakeligvis ikke blir fanget opp og trukket tilbake, sier Casadevall i en pressemelding.
Annonse
Mest juks der prestisjen er tung
Han og kollegaene fant noen mønstre i forskningsjukset som kan peke ut mulige årsaker og risikofaktorer for juks i forskning.
Det var flest tilbaketrukne artikler fra tidsskrifter som har høy såkalt impact factor. Dette er et mål på slagkraften som et tidsskrift har og det som publiseres der får ofte en høy stjerne i vitenskapelige kretser.
Kjente og prestisjetunge tidsskrifter som Science, Nature, Cell, og til og med tidsskriftet som den nye kartleggingsstudien er publisert i, PNAS, er på topp 10-lista med flest studier som blir trukket tilbake på grunn av svindel eller mistanke om det, ifølge Natures nyhetssider.
(Foto: iStockphoto)
Duften av prestisje ved å få publisert forskningen sin i et tidsskrift med stor slagkraft kan få enkelte til å tøye strikken til det uredelige.
Forskere er bare mennesker, sier Casadevall.
- Hvis du får artikkelen din tatt inn av visse tidsskrifter, vil du ha mye større sjanse for å få anerkjennelse, stipender, priser, bedre jobber og forfremmelser. Noen vil la seg lokke av dette, spesielt når det er stor konkurranse om forskningsmidler, sier han.
Kulturforskjeller
Juksingens art, som blir beskrevet i den nye studien, ser heldigvis ikke ut til å være et trekk ved hele sektoren, ifølge forskerne.
43 prosent av studiene som ble trukket tilbake i mai i år, kom fra bare 38 laboratorier, spredt over hele verden.
Men måtene forskerne jukset på var ikke jevnt fordelt over hele kloden. Forskerne fant visse kulturforskjeller.
Forskningssvindel var det oftest laboratorier i tradisjonsrike forskningsland som USA og Tyskland som sto for.
Annonse
Dobbelpublisering og plagiering var oftere begrunnelsen for tilbaketrekking av studier fra land som Kina og India, skriver nature.com.
Vil ha nye regler
Så hvordan skal man få bukt med forskningsjuks?
Det kan være en idé å ha en åpenhetsrangering av tidsskrifter der de ble målt ut fra kriterier som hvor presist de oppgir årsakene til tilbaketrekking av studier, foreslår journalist og medgrunnlegger av retractionwatch.com, Ivan Oransky.
Det vil kanskje få tidsskriftene til å jobbe mer med problemet, mener han. Men det er ikke bare tidsskriftet som har et ansvar.
Det finnes ingen klare retningslinjer for hva som bør stå i en tilbaketrekkingsnotis fra et tidsskrift, og det finnes heller ingen klare regler for hvem som har ansvar for å melde fra om juks til et tidsskrift, kunne vi lese i artikkelen om temaet på forskning.no denne uka.
I følge Arturo Casadevall kan det tenkes at færre hadde jukset hvis publisering av vitenskapelige artikler hadde blitt verdsatt og vurdert annerledes.
Han foreslår blant annet at det bør bli mer vektlegging av kvalitet framfor kvantitet, og mindre fokus på impact factor i rangeringen av tidsskrifter.
Som en konsekvens av antakelsen hans om at det økonomiske presset på forskere og prosjektene deres kan få noen til å jukse, slår han også et slag for å finne ordninger som sikrer mer stabil finansiering av forskning.
Ordninger for forskningsfinansiering varierer fra land til land, og forslagene til Casadevall vil ikke nødvendigvis passe for alle samfunn.
