Tilstanden er dårlig i flere økosystemer i Norge. Aller verst står det til i skogen, der flertallet av artene på den norske Rødlista befinner seg, sier Ketil Skogen, som er forsker ved Norsk Institutt for Naturforskning (NINA).
For Skogen og kollegene ved NINA er dette viktige premisser i mye av deres forskning. Men skogforskning er et konfliktfylt felt. Ifølge Skogen er skognæringens interesseorganisasjoner «rykende uenige» i de offentlige kartleggingene som viser at tilstanden i norsk skog er spesielt dårlig. Det er også splid mellom forskningsmiljøer om hvorvidt det er best for klimaet å la gammel skog stå, eller å hogge for så å plante nytt.
I høst lyste Forskningsrådets program Miljøforskning for en grønn samfunnsomstilling (MILJØFORSK) ut midler til forskning på kulturminner, kulturmiljøer og økosystembasert naturforvaltning. Forskningen skulle legge vekt på tiltak, virkemidler og nye løsninger.
Skogen sendte inn en søknad om støtte til prosjektet «Real-world ecosystem mangement: Identifying knowledge gaps and overcoming societal barriers». Forskerne skulle kartlegge hvorfor tilstanden i norsk skog er så dårlig, hvilken rolle dagens forvaltningsregime spiller og hva som kan gjøres for å skape en endring.
– Prosjektet har en kritisk innfallsvinkel. Vårt utgangspunkt er at økonomiske interesser, altså skognæringen, har enorm innflytelse på den økologiske tilstandeni skog. En av tingene vi skal gjøre, er å undersøke om dette er årsaken til at viktige miljømål ikke nås, sier Skogen.
Toppkarakter fra fagekspertene
Det internasjonale fagpanelet som vurderte søknaden for Forskningsrådet, ga prosjektet toppkarakter. I desember fikk Skogen brev om at Forskningsrådet ved MILJØFORSKs programstyre hadde innvilget søknaden. Men det fulgte med noen betingelser:«Prosjektet tar opp viktige problemstillinger som det er stor uenighet om, ogsåi de vitenskapelige fagmiljøene. Vi ber om at kompetanse fra andre skogfaglige vitenskapelige miljøer trekkes inn for å forankre prosjektet bredere og bidra til større legitimitet knyttet til resultatene», heter det.
– Ingen hadde hatt noe å utsette på kvaliteten på prosjektet eller kompetansen i teamet. Men det var altså et problem med legitimiteten. Det tolker jeg som at enkelte ikke ville være fornøyd med resultatene våre, sier Skogen.
Hans inntrykk var at noen var bekymret for den kritiske innfallsvinkelen, og at det var motstemmer til denne som ble etterlyst.
– Representanter for skogbruket er de som tydeligst bestrider at tilstanden i norsk skog er dårlig. Derfor vurderte vi kravet fra Forskningsrådet som at de ville ha inn noen fra forskningsmiljøene som står skognæringen nærmere – og som kunne bidra til å vanne ut det kritiske perspektivet.
Ble enige
Han reagerte sterkt på kravet, både når det gjaldt ordet «legitimitet» og det han oppfattet som et forsøk på å påvirke sammensetningen av selve forskerteamet.
– Det er en skremmende tilnærming fra Forskningsrådet hvis de prøver å endre på forskningsprosjekter for, sånn som vi oppfatter det, ikke å provosere sterke næringsinteresser, sier Skogen.
– Vi oppfattet kravet fra Forskningsrådet som utidig og urimelig. Vi ble også bekymret for at det kunne skape en uheldig presedens for framtidig forskning på konfliktfylte felt.
Et møte med Forskningsrådet var ifølge Skogen ikke særlig oppklarende. Han skal ha fått et vagt svar om at en revidert søknad ville bli vurdert av MILJØFORSK.
– Vi valgte en enkel løsning og tok inn en ekstra person i referansegruppa med internasjonale eksperter. Vi presiserte også at flere forskningsmiljøer ville få plass i et «dialogforum» sammen med ulike interessegrupper. Det aksepterte Forskningsrådet, og vi fikk godkjent prosjektet, forteller Skogen.
– Sa Forskningsrådet noen gang eksplisitt at det var selve forskerteamet de ønsket å utvide?
– Nei, ikke direkte. Men hvis det egentlig var referansegruppa de siktet til, burde de presisert det tydelig i kravet, mener Skogen.
Ulike leire
Skogen vil ikke gå så langt som å si at det er interessekonflikter mellom de ulike forskningsmiljøene.
– Men det er visse uenigheter som gjør at ulike forskningsmiljøer forsyner ulike aktører med hver sin kunnskap som de kan bruke til å fremme sine interesser, sier han.
– Er det ikke da forståelig at Forskningsrådet ønsker å trekke inn representanter fra det man kan kalle den andre leiren?
– Da ville det blitt veldig mye uenighet og lite konstruktive diskusjoner. Det ville også blitt vanskeligere å beholde det kritiske utgangspunktet, som faktisk var noe av det fagpanelet ga oss anerkjennelse for, understreker Skogen.
Han medgir at en mindre kritisk grunntone kunne gitt mer «legitime» resultater for enkelte, slik Forskningsrådet ba om.
– Men da ville andre grupper igjen feste mindre lit til resultatene.
Vil ikke utdype kravet
MILØFORSK ønsker å svare skriftlig på Forskningsetikks spørsmål. Vi spør hvilken type skogfaglig kompetanse fra andre forskningsmiljøer MILJØFORSK siktet til. Vi spør også om Ketil Skogen har rett i sin tolkning av at de ønsket seg noen med et mer positivt syn på skognæringen, og som bestrider at tilstanden i norsk skog er spesielt dårlig.
– Vi ønsket ikke å spesifisere hva slags skogfaglig kompetanse som burde integreres. Vi ville overlate til prosjektleder å finne en løsning på dette, skriver Jonas Enge, seniorrådgiver og programkoordinator i programmet i en e-post.
Ifølge Enge hadde heller ikke MILJØFORSK noen formening om hvordan denne kompetansen skulle trekkes inn – og om det var i selve forskerteamet slik Skogen tolket det.
– Dette var også opp til prosjektleder å svare på og finne løsninger på i kontraktsforhandlingen med Forskningsrådet.
Angrer på ordvalg
På spørsmål om hvorfor det var behov for å skape større legitimitet knyttet til resultatene, svarer Enge først at MILJØFORSK er et anvendt program som skal bidra til kunnskap som kan brukes i forvaltning og politikkutforming.
– Bredere sammensatt forskning kan bidra til mer legitim og dermed mer anvendbar kunnskap, skriver han.
På oppfølgingsspørsmål om hva MILJØFORSK legger i begrepet «legitimitet» og hva det betyr konkret i denne sammenhengen, svarer Enge følgende:
– Vi ser nå at ordet «legitimitet» kan tolkes i en retning som ikke var vår intensjon. Skulle vi ha skrevet dette i dag hadde vi kanskje heller valgt ordet «relevans», i betydningen relevans for brukerne.
Han understreker at det er viktig for MILJØFORSK å kunne finansiere kritisk forskning, men at det ikke er snakk om fri forskning.
– Forskere som ikke aksepterer at det stilles krav til prosjekter i anvendte programmer kan søke Forskningsrådets FRIPRO-arenaer. Der er det ikke slike føringer.
– Hva er deres respons til Ketil Skogens oppfatning om frykten for provoserte næringsaktører?
– Forskningsrådet frykter ikke provoserte næringsaktører, fastslår Enge.
Politisk nyttetenkning
Ketil Skogen synes Enges svar er unnvikende og uklart og blir ikke beroliget av at ordet «legitimitet» byttes ut med «relevans».
– Hvilken nytte er det snakk om? Det får vi ikke vite. Og hvem er disse mystiske «brukerne»? Er det den statlige forvaltningen? Skognæringen? Åpenbart ikke miljøorganisasjonene eller «samfunnet». Dette tyder på en snever og meget politisk nyttebetraktning, der bare bestemte aktører skal ha «nytte» av forskningen, mener han.
Denne saken ble først publisert i Fagbladet Forskningsetikk.
