Det vakte stor oppsikt da topper i Landbruks- og matdepartementet i fjor høst gikk i klinsj med Lie over en kronikk han hadde skrevet med blant annet kritikk av norsk landbrukspolitikk.

Lie var da forsker ved Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF), og i en epost til instituttets ledelse kritiserte ekspedisjonssjef Leif Forsell i Landbruksdepartementet innholdet i Lies kronikk.

Mange oppfattet departementets reaksjon som et forsøk på å innskrenke ytringsfriheten for en frittalende forsker. Landbruksdepartementet eier NILF og er dessuten største oppdragsgiver.

Som en følge av denne saken utreder nå Kunnskapsdepartementet nye regler som skal sikre ytringsfrihet også for forskere utenfor universiteter og høyskoler. Lie opplevde at han ikke fikk støtte av ledelsen ved eget institutt, og mener at departementet først etter omfattende press godtok hans frihet som forsker til å ytre seg.

- Jeg håper det kan komme noe godt ut av saken, sier Lie nå, et drøyt halvår etter at debatten sto på som verst.

Lie har ikke tidligere fortalt offentlig om hvordan han har opplevd saken, og i dette intervjuet med forskning.no forteller han om konflikten fra sitt perspektiv.

- Innkalt på teppet

Lie forteller nå at uenighetene startet lenge før eposten høsten 2009. Dette har ikke tidligere vært kjent. Lie, som er statsviter av utdanning, ble ansatt på instituttet i 2007 i en midlertidig stilling som førstekonsulent. Året etter søkte han om å få endret stillingen til forsker og samtidig få fast ansettelse.

Samtidig pågikk den første konflikten med ledelsen for instituttet. Lie hadde publisert en kronikk i avisa Nationen om en gullkantet sluttavtale som en av lederne i landbrukssamvirket hadde fått.

I kronikken kritiserte Lie de bondeeiede kjøtt- og meierisamvirkene for å gi blaffen i distriktenes interesser. Kronikken var undertegnet med Lies navn og uten henvisning til stilling i NILF.

Lie sier at han som følge av kronikken ble innkalt på teppet til NILF-direktør Ivar Pettersen, som var sterkt kritisk til kronikken.

Ifølge Lie ble det sagt at kronikken kunne få konsekvenser for den pågående vurderingen av omgjøring av Lies stilling til fast forskerstilling. Lie sier imidlertid at han aldri fikk påpekt hva han konkret hadde gjort feil, og at han ikke fikk noe av kritikken skriftlig.

Avviser

NILF-direktør Ivar Pettersen er uenig med Lies framstilling av saken, og beklager at han og Lie har så ulik oppfatning av hva som skjedde.

Pettersen sier at han ikke kan gå nærmere inn i det han karakteriserer som en grundig behandlet personalsak, som også involverte Lies fagforening, Forskerforbundet.

- Jeg kan ikke her imøtegå hans uttalelser. Jeg kan bare beklage at han oppfatter det slik han gjør, sier Pettersen.

Lie fikk stillingen, men søkte seinere i 2008 permisjon for å arbeide et knapt år som journalist i avisa Klassekampen. Den ble innvilget. Høsten 2009 var Lie tilbake i NILF, men beholdt kontakten med avisa.

- Jeg hadde beholdt spalteplass i Klassekampen som kommentator. Da jeg hadde vært to dager på jobb, sto den første kommentaren på trykk, forteller Lie.

Kommentaren var en kritikk av venstresida i norsk politikk, som etter Lies mening ikke har utviklet en god næringspolitikk for landbruket og andre sektorer.

Lie er sterkt kritisk til dagens landbrukspolitikk, som han mener fører til nedbygging av landbruket og tap av arbeidsplasser i distriktene.

- Fri synsing

Landbruksdepartementet reagerte umiddelbart på kommentaren i Klassekampen (også publisert i Nationen). Departementets ekspedisjonssjef Leif Forsell sendte en skarp e-post til NILF-direktør Ivar Pettersen der han karakteriserte Lies kommentar som fri synsing og skadelig for NILFs omdømme.

Dette var kraftig kost for et lite forskningsinstitutt. Forsell leder landbrukspolitisk avdeling i departementet og er i tillegg tidligere direktør for NILF.

NILF utfører forskning omkring landbruket og utreder økonomiske forhold av betydning for landbrukspolitikken – blant annet jordbruksoppgjørene.

Kommentaren i Klassekampen var signert av Lie med hans navn og stilling som forsker ved NILF. Lie mener dette lå innenfor det man kan gjøre som forsker.

- Å skrive om for eksempel medias dekning av en fotballkamp kunne jeg ikke gjort som forsker på NILF. Dette var imidlertid innenfor mitt fagfelt, sier han.

- Du valgte å gå direkte fra en rolle som forsker - til en rolle som journalist som inkluderte å skrive kommentarer og ha klare meninger om politiske saker, og deretter direkte tilbake i forskerrollen. Er ikke det problematisk?

- Jeg mener at jeg var veldig fokusert på de ulike rollene. Og det er ikke slik at journalister er subjektive og forskere objektive. Særlig ikke i forhold til forskning omkring landbruket, mener Lie.

Slik Lie ser det, blir han beskyldt for å være politisk fordi han er kritisk til dagens landbrukspolitikk, mens de som støtter opp om dagens politikk oppfattes som ”nøytrale”.

Ba om korreksjon

I sin e-post ba ekspedisjonssjef Leif Forsell NILFs direktør Ivar Pettersen om å skrive et innlegg i Klassekampen der han klargjorde at Lies kommentar ikke hadde ”dekning i NILFs forskning” og at institusjonen ikke stilte seg bak kommentaren.

Pettersen skrev et innlegg i Klassekampen, der han kommenterte Lies artikkel og argumenterte mot hans framstilling av norsk landbruk.

Det som ble oppfattet som at Lies sjef lydig fulgte departementets krav om å irettesette egen forsker, førte til sterke reaksjoner fra flere hold. Blant annet kom flere stortingspolitikere med kritikk av departementet.

- Normal kritikk

I dag forsvarer Pettersen fortsatt innlegget, og sier at han følte et behov for å bidra til mer presis bruk av data. For eksempel ble Lies vektlegging av antall nedlagte gårdsbruk på Vestlandet og Nord-Norge imøtegått med opplysninger om at disse regionene fortsatt står for en betydelig del av norsk landbruksproduksjon.

- Jeg mener at det var faglig grunn til å skrive kommentaren, uavhengig av henvendelsen fra departementet, sier han til forskning.no.

NILF-direktøren sier at det er en alvorlig påstand om han har latt seg dirigere av utenforstående interesser i et faglig spørsmål.

Kritikk fra ulike hold av ytringer fra NILF er helt vanlig, sier han, og understreker at det er hans ansvar å skille mellom relevant faglig kritikk og uberettiget press. Det mener Pettersen at han har gjort i denne saken. Samtidig ser han at det er riktig å være varsom i slike saker.

- Når en direktør kommer med faglig kritikk overfor sine medarbeidere, kan det bli oppfattet som misbruk av administrativ myndighet i faglige spørsmål. Det tilsier at jeg bør være forsiktig, sier Pettersen.

Pettersen ser denne saken som forskjellig fra konflikten året før, og understreker at saken i 2009 aldri resulterte i noen klagesak internt.

Opp i Stortinget

Etter flere uker med opphetet debatt understreket landbruksminister Lars Peder Brekk i et innlegg i avisa Nationen NILF-forskernes faglige frihet. Brekk skrev at Lie var i sin fulle rett til å ytre seg. I etterkant fikk Venstre med seg et enstemmig Storting på å be regjeringen vurdere tiltak for å sikre ytringsfriheten også for forskere som ikke arbeider på universiteter og høyskoler.

En rekke av Lies kollegaer ved NILF gikk ut med kritikk av departementets handlemåte.

Under debatten høsten 2009 var Lie tilbakeholdende med å uttale seg i media.

- Det var riktig for meg å trekke meg ut av debatten. Det var det prinsipielle som var viktig, ikke min person, sier Lie.

En bred samling av debatten ligger samlet på NILFs hjemmesider. Se lenke her.

Saken kan ha bidratt til å flytte noen merkesteiner for forskeres ytringsfrihet. Men Lie legger vekt på at det han oppfatter som en kuvending i departement ikke kom av seg selv.

- De første dagene ga byråkratiet i Landbruksdepartementet seg ikke. De gikk ut og støttet reaksjonen. Det er først etter innlegget fra landbruksminister Brekk at det endret seg. Man skal ikke være så naiv å tro at fornuft er noe man bare resonnerer seg fram til, sier Lie.

- Grunnen til at Landbruksdepartementet ga seg var ikke at de hadde tatt til fornuften, men at de ble presset til det, legger han til.

Sluttet ved NILF

Selv gikk Lie ut i pappapermisjon i november, kom tilbake på nyåret 2010 og sluttet så i NILF 1. mai i år. Han arbeider nå som rådgiver i Fagforbundet.

Han vil ikke svare direkte på spørsmål om konflikten med egen ledelse var årsaken til at han sluttet, men sier at han ikke er fremmed for en gang i framtida å gå tilbake til en karriere som forsker.

Lie sier at han under hele perioden har fått støtte fra eget fagforbund, og at dette har vært verdifullt.

Han legger likevel ikke skjul på at prosessen han har vært gjennom fra sommeren 2008 har vært vanskelig. Det vanskeligste er når kritikken ikke blir formulert åpent, og derfor er vanskelig å forsvare seg mot. Kritikk av påstått lavt faglig nivå hos enkeltforskere kan egentlig være en skjult form for kontroll, mener han.

- Ingenting av denne typen kontroll av forskere foregår i ordnede kanaler. Alt ble sagt i uformelle fora der jeg ble stående som en ekstra svak part. Man framstiller irettesettelsen som ”faglige innspill”, noe det i virkeligheten ikke er. Man bruker en stråmanns-teknikk og da må man ha veldig sterk rygg, sier Lie.

Han mener at han ikke har blitt tatt på faglige feil, og at tallene han har referert om utviklingen innen landbruket ikke har blitt motsagt.

- Man føler seg alene i en slik prosess?

- Ja. Man blir veldig alene. Men jeg må virkelig berømme Forskerforbundet på NILF for at de viste støtte hele veien i en sak som var vanskelig. Samtidig er det helt åpenbart at Landbruksdepartementet er den store taperen i denne saken, ikke meg, sier han.

- Har forskere som vil bruke retten sin til å ytre seg for dårlig vern?

- Det er i hvert fall ingen reaksjon mot de som prøver å disiplinere forskerne, sier Lie, som viser til at saken ikke har fått noen konsekvenser verken for NILF-ledelsen eller toppene i departementet.

Forskning.no har vært i kontakt med Landbruksdepartementet. Verken ekspedisjonssjef Leif Forsell, departementsråd Olav Ulleren eller den politiske ledelsen har ønsket å gi noen kommentar.

- Ikke knebling

Gudbrand Kvaal er administrerende direktør i Norges Skogeierforbund og ble våren 2009 oppnevnt av landbruksminister Lars Peder Brekk som ny styreleder i NILF.

Kvaal hadde forståelse for departementets handlemåte etter Lies kronikk i Klassekampen, og ser i ettertid ikke noen grunn til å angre på det.

Kvaal sier at han aldri på noe punkt opplevde det slik at departementet eller andre prøvde å legge press på Lie eller andre ved NILF. Også med saken på god avstand mener han at det er en misforståelse å oppfatte eposten fra departementet slik.

Han mener hensikten var å avklare om Lie representerte NILFs syn.

- Dette var ikke et forsøk på å kneble noen, men å klargjøre roller. Saken var i hovedsak et spørsmål om han var klar nok på om han ytret seg på vegne av instituttet eller ikke, sier Kvaal.

Styrelederen sier i liket med NILF-direktør Ivar Pettersen at instituttet i etterkant har hatt en god debatt om dette. Nye retningslinjer utviklet i samråd mellom ansatte og ledelse er på plass. Selv har Kvaal blitt mer klar over mulige motsetninger i rollen som styreleder for et departementseid forskningsinstitutt.