Forskerens favoritt: Et lite stykke oljehistorie

Gunleiv Hadland er fascinert av en 1970-talls ingeniørmodell av oljeplattformen Statfjord B. Nå er slike erstattet med digitale 3D-modeller.

Publisert
Forsker Gunleiv Hadland ved Norsk Oljemuseum i Stavanger. (Foto: Marianne Nordahl)
Forsker Gunleiv Hadland ved Norsk Oljemuseum i Stavanger. (Foto: Marianne Nordahl)

FORSKERENS FAVORITT

I denne nye spalten ber vi forskere vise oss sin favorittgjenstand innenfor sitt fagfelt.

- Den gangen hadde de ikke avanserte dataverktøy, så det var faktisk vanlig å bygge slike skalamodeller for å prøve seg fram før man skulle bygge den virkelige plattformen, sier Hadland.

Forskeren ved Norsk Oljemuseum i Stavanger har tråklet seg vei mellom borehoder, plattform-miniatyrer og skoleelever.

Nå står han ved oljeplattform-modellen som er på størrelse med en stor personbil. Den er så detaljrik at det ikke hadde vært noe stort sjokk dersom det dukket opp ansikter og liv i de små vinduene.

Datidens 3D-modell

Modellen ble laget på slutten av 1970-tallet, som en forberedelse til byggingen av Statfjord B-plattformen, som ble plassert ut på havet i 1982.

Slike modeller skulle bidra til å avdekke eventuelle konstruksjonsfeil i tegningene før byggestart.

Hadland likte gjenstanden fra første gang han så den her på Oljemuseet, blant annet fordi den viser hvordan man jobbet med plattformbygging i praksis, før dagens avanserte dataverktøy eksisterte.

- Det er noe vi ikke tenker på idag - at den gangen, for ikke så veldig lenge siden, måtte man faktisk bruke disse ingeniørmodellene.

Boligblokk på åpent hav. Modellen av Statfjord B-plattformen. Spesielt med denne plattformen var at boligkvarteret lå plassert langt vekk fra produksjonsarealet, av sikkerhetshensyn, ifølge Hadland. (Foto: Marianne Nordahl)
Boligblokk på åpent hav. Modellen av Statfjord B-plattformen. Spesielt med denne plattformen var at boligkvarteret lå plassert langt vekk fra produksjonsarealet, av sikkerhetshensyn, ifølge Hadland. (Foto: Marianne Nordahl)

- Jeg kan faktisk stå her og fortelle deg at slik ser Statfjord B ut. I dag er det sjelden man har modeller som viser hvordan plattformen faktisk er, sier Hadland.

- Man gjorde faktisk endringer på modellen, dersom man gjorde endringer på selve plattformen. Slik kunne man for eksempel se hvordan rør og andre ting passet i forhold til hverandre, sier han.

Mer dataverktøy utover 1980-tallet

- Senere på 1980-tallet ble det mer og mer bruk av dataverktøy til dette. Da fikk vi i større grad mindre modeller av plattformer, som fungerer mer som utstillingsmodeller, forteller Hadland.

- Hvordan føyer denne gjenstanden seg inn i forskningen din?

- Vi holder på med et prosjekt som heter Kulturminner Statfjord, der vi forsker på historien til Statfjordfeltet. Denne modellen en håndfast dokumentasjon av plattformen.

- I tillegg samler vi inn tegninger og andre gjenstander og minner fra folk som har jobbet der ute på Statfjordfeltet, sier Hadland til forskning.no.

Stafettpinnen går

- Hvem vil du utfordre videre til å vise fram sin favorittgjenstand?

- Da vil jeg utfordre Anne Tove Austbø ved Stavanger Sjøfartsmuseum, sier Gunleiv Hadland .