Sammenhengen mellom medisinbruk og risikoen for å utvikle demens får derfor stadig økende oppmerksomhet.  (Foto: Tashatuvango, Shutterstock, NTB scanpix)
Sammenhengen mellom medisinbruk og risikoen for å utvikle demens får derfor stadig økende oppmerksomhet. (Foto: Tashatuvango, Shutterstock, NTB scanpix)

Forskeren forteller: Kan medisiner mot magesår øke risikoen for demens?

To nye undersøkelser viser sammenheng mellom langvarig medisinbruk mot magesår, halsbrann og sure oppstøt og forekomst av demens.  

Publisert

Det er stort fokus på å forebygge utvikling av demens. Forebygging forutsetter at vi kjenner til risikofaktorene og at risikoen kan reduseres. Dersom bruk av enkelte medisiner medfører en økt risiko for demens, kan vi forebygge demens ved å endre måten vi forskriver medisiner på.

Sammenhengen mellom medisinbruk og risikoen for å utvikle demens får derfor stadig økende oppmerksomhet. Forskere diskuterer nå om langvarig bruk av medisiner mot halsbrann, sure oppstøt og magesår gir økt fare for demens.

Kan føre til vitaminmangel

Diskusjonen er aktualisert på lederplass i det anerkjente tidsskriftet JAMA Neurology. Det er funnene fra to store tyske undersøkelser som diskuteres. Undersøkelsene har identifisert en sammenheng mellom langvarig bruk av protonpumpehemmere hos personer over 74 år og økt forekomst av demens.

Protonpumpehemmere er legemidler som brukes til å lindre halsbrann, sure oppstøt og ubehagelige symptomer ved magesår. Legemidlene virker ved å hemme utskillelsen av syre i magesekken, men langvarig bruk kan føre til vitaminmangel som settes i sammenheng med økt risiko for demens.

Det er også vist at protonpumpehemmere kan påvirke proteinavleiringen i hjernen til dyremodeller. Protonpumpehemmere er reseptbelagte legemidler, men små pakninger kan fås kjøpt uten resept i Norge.

Kraftig økning

Forbruket av protonpumpehemmere har økt kraftig de siste ti årene. Tall fra reseptregisteret viser at andelen av befolkningen over 74 som kjøpte slike legemidler fra norske apotek, har økt fra ti til tyve prosent fra 2004 til 2014.

I tillegg har det blitt flere eldre slik at det totale antall brukere har økt med over 40 000 på ti år. De tyske undersøkelsene viste at forekomsten av demens var 1,4 ganger høyere blant dem som brukte protonpumpehemmere i denne aldersgruppen sammenliknet med dem som ikke brukte disse medisinene.

Usikker årsakssammenheng

Vi har ca 375 000 personer over 74 år i Norge i dag. Dersom vi antar at 6 prosent over 74 år rammes av demens årlig, så vil vi i følge de tyske resultatene unngå 9000 nye tilfeller av demens hvert år dersom ingen bruker protonpumpehemmere.

Disse beregningene vil naturligvis bare være sanne dersom vi visste at det er bruken av protonpumpehemmere som forårsaker den økte forekomsten av demens. Men undersøkelsene er ikke designet til å kunne gi oss kunnskap om årsakssammenhengen. Depresjon og livsstilsfaktorer som stress, overvekt, høyt alkoholkonsum og røyking er felles risikofaktorer for utvikling av demens og magesår.

Det er derfor trolig at gruppen som brukte legemidler som reduserer surheten i magesyren, også hadde flere andre risikofaktorer for demens sammenliknet med resten. Selv om vi trenger langt mer forskning før vi vet om bruken av legemidler mot sure oppstøt, halsbrann og magesår øker risikoen for demens, fortjener funnene fra de to tyske undersøkelsene oppmerksomhet.

Referanse:

Haenisch  B, mfl. Risk of dementia in elderly patients with the use of proton pump inhibitors . Eur Arch Psychiatry Clin Neurosci. 2015;265(5):419-428.

Gomm  W, mfl.  Association of proton pump inhibitors with risk of dementia: a pharmacoepidemiological claims data analysis [published online February 15, 2016] . JAMA Neurol. doi:10.1001/jamaneurol.2015.4791. Sammendrag.

Lewis H. Kuller. Do Proton Pump Inhibitors Increase the Risk of Dementia? Editorial [published online February 15, 2016] . JAMA Neurol. doi:10.1001/jamaneurol.2015.4931