Forskeren forteller: Halvfabrikata – ufortjent skjellsord

Vi behøver ikke være bekymret eller rynke på nesen av halvfabrikata, skriver Pernille Baardseth. Her forteller hun om forskning for sunnere mat.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Leksikondefinisjoner:

  • Helfabrikata er et ferdig industriprodukt som en bedrift har framstilt for salg eller eget bruk.
  • Halvfabrikata er en industrivare som brukes som materiale (råvare) enten alene eller sammen med andre i en ny produksjonsprosess for fremstilling av et annet produkt.
  • Måltid er en viss mengde lagd mat, gjerne spist sammen andre, til faste tider.

Kilder: Wikipedia og Store norske leksikon

Helfabrikata. Halvfabrikata. Sannsynligvis tenker du negativt når du hører disse ordene. Men nesten alt vi kjøper i dagligvarebutikken er bearbeidet, og dermed hel- eller halvfabrikata. Uten at det gir grunn til bekymring.

En av Oslos best renommerte restauranter skriver på sine hjemmesider at deres matfilosofi handler om sjel, vilje, ydmykhet, omtenksomhet, ærlighet og kreativitet. De skryter av at deres råvarer er rene, uten tilsetningsstoffer og ”verken halv- eller helfabrikata”.

Bruker de ikke hvetemel, soyasaus, meierismør eller balsamicoeddik på denne restauranten? Alt dette er jo helfabrikata.

Det finnes mange myter om bearbeidet mat. Noen hevder den inneholder usunt fett og raske karbohydrater, dårlig fett, høyt saltinnholdet, mange tilsetningsstoffer. Dette er ikke riktig. I mange tilfeller er mytene direkte usanne. Den som ukritisk avfeier bearbeidet mat, eller hel- og halvfabrikata, som søppelmat, snakker mot bedre vitende.

Det pågår i dag en rekke forskningsprosjekter innen helseoptimalisering. I mange tilfeller er det snakk om banebrytende, nyskapende forskning på verdensnivå. Andre ganger handler det om små endringer i et produkt – endringer som gjør den store forskjellen.

Nye, sunne måltider

Begrepet hel- og halvfabrikata som vi kjenner det i dag bør skiftes ut med helseoptimaliserte produkter og måltider som smaker godt. I dag selges stadig mer hurtigmat.

Forbrukerne vil ha det bekvemmelig og bruke lite tid på matlaging. Matbransjen har lenge sett at det er hensiktsmessig å gjøre denne maten sunnere og gjøre produksjonsprosessene så gode som mulig.

Et nylig avsluttet forskningsprosjekt, DoubleFresh, resulterte i utvikling av sunne måltider med henholdsvis kylling og laks for hurtigmat-markedet. Måltidene ble testet på forbrukere, som var begeistret.

Helfabrikata, men sunne.

Frosne bønner

I et annet forskningsforsøk som nylig ble gjennomført av Nofima Mat, testet forskerne innhold av C-vitamin og antioksidanter i ferske bønner og bearbeidede bønner. De bearbeidede bønnene ble varmebehandlet, frosset og transportert før de ble testet.

Bønner inneholder like mye c-vitaminer etter at de har blitt varmebehandlet og fryst.

Resultatene viste at de bearbeidede bønnene inneholdt like mye C-vitaminer og antioksidanter som de ferske. Dersom det tar flere døgn før de ferske bønnene blir konsumert, er det faktisk større sjanse for at de frosne bønnene inneholder mer næringsstoffer enn de ferske.

Halvfabrikata, men sunne.

Juice og brød

Et annet eksempler på forskning for sunnere mat er LowJuice. Prosjektet har hatt som mål å lage juice med mindre sukker, men like mye smak ved hjelp av bedre eplesorter. Målet er å redusere sukkerinnholdet slik at det blir lavere enn i ren presset juice. Helfabrikata, men sunt.

Så har vi BarleyBread, der hensikten har vært å utvikle grove brødsorter med verdens sunneste kornsort; bygg. Helfabrikata, men sunt.

Videre jakter forskere på det optimale bringebæret til syltetøyproduksjon, det optimale saltinnholdet for skinke og ferdigmat, vi ser om brokkolien blir sunnere om den dyrkes i syd eller i nord og vi utvikler fiskemåltider som alle kan like.

Powered by Labrador CMS