Dessverre tar vi ikke alltid sunne valg. Vi spiser for lite grønnsaker, for mye salt og for store porsjoner. Men det finnes håp. (Foto: Shutterstock / NTB scanpix)
Dessverre tar vi ikke alltid sunne valg. Vi spiser for lite grønnsaker, for mye salt og for store porsjoner. Men det finnes håp. (Foto: Shutterstock / NTB scanpix)

Små, billige grep i kantina førte til sunnere matvalg

Forskeren forteller: Spiste mer grønnsaker, mindre salt og tok seg sunnere porsjoner, helt uten tvang.

Publisert

Er du klar over at du har tatt over 200 matvalg i dag? Høres det slitsomt ut? Du har bestemt alt fra hva du skal spise, til når og hvor mye. Mange av valgene tar du ubevisst og automatisk. Det er vanen som styrer hva som havner på tallerkenen din.

Dessverre tar vi ikke alltid sunne valg. Vi spiser for lite grønnsaker, for mye salt og for store porsjoner. Over tid kan de usunne valgene gjøre oss syke. Usunt kosthold et det som tar flest liv i Norge. Samtidig vet vi at det er en sammenheng mellom å spise mer grønnsaker, frukt og bær og det å ha redusert risiko for hjerte- og karsykdommer. De som gjør det har også mindre risiko for å få flere typer kreft.

Hvordan kan vi endre de dårlige vanene våre? Kan du og jeg få hjelp til å ta bedre valg?

Små dytt hjelper deg å ta bedre valg

De gode nyhetene er at små, umerkelige dytt kan få oss til å spise mer grønnsaker eller mindre porsjoner, uten å gripe inn i vår valgfrihet. Dette viser prosjektet «Små dytt for bedre helse». I prosjektet studerte vi matvalgene til hjertepasienter på Landsforeningen for hjerte- og lungesykes sykehus på Feiring. Enkle og billige grep i kantinen ga store utslag i spisevanene de fire periodene forsøket varte.

Det ble spist over 50 prosent mer grønnsaker etter noen små endringer, og det i en kantine som i utgangspunktet hadde stort fokus på hjertevennlig kost med mye grønnsaker.

Ved å plassere alt grønt først i lunsjbuffeten og kaloririke retter til slutt, og ved å gi mer spennende og fristende navn på grønnsakretter i tillegg til å tilby en ferdigblandet salat hver dag, gikk grønnsakforbruket radikalt opp.

Fikk ned saltforbruket

For å få ned saltinntaket, ble salt gjort mindre tilgjengelig i kantinen. Det ble ikke gjemt, men fra å ha det sentralt plassert på hvert bord måtte hver gjest bevege seg mange skritt for å finne saltposene.

Fristende kryddermikser uten salt stod på hvert bord og sammen med tydelig merking som anga lavt og høyt saltinnhold på maten i buffeten, førte disse dyttene til at saltforbruket gikk ned med 22 prosent.

Plakater og tallerkener førte til sunnere porsjoner

Mange av oss spiser også for store porsjoner – vi forsyner oss med mer mat enn vi trenger og har godt av. Men det er også mulig å gjøre noe med. Hele 23 prosent mindre mat ble spist i kantinen på sykehuset som et resultat av å bruke mindre størrelse på tallerkenene.

De opprinnelige tallerkenene på 24 centimeter ble erstattet med noen som var litt mindre, på 21 centimeter. For å gi gjestene større bevissthet rundt hva som er en normal porsjon, ble det laget ulike plakater.

En viste hva som er normal porsjon «spis til du er passe mett», mens den andre forklarte tallerkenmodellen med råd om at halvparten bør være grønnsaker og frukt.

Plakatene var plassert både over buffeten og på hvert spisebord. I tillegg ble kaloririke matretter utstyrt med serveringsbestikk som var mindre størrelse enn det som vanligvis ble brukt. Resultatene er i tråd med andre undersøkelser, blant annet gjort i hotellkjeden Choice som også viste at matsvinnet gikk ned.

Så bruk av mindre tallerkener er bra for folkehelsen, for miljøet og for økonomien i kantinen. Tredobbelt vinn-vinn-vinn.

Kan ha positive effekter for hele Norge

De gode resultatene blir enda mer oppsiktsvekkende, siden de verken er vanskelige å gjennomføre eller koster mye.

Tilsvarende små grep eller dytt kan enkelt overføres til andre helseinstitusjoner, skoler og bedrifter hvor pasienter, elever eller ansatte inntar måltider i en kantine.

Dette lover godt. Det viser at det er mulig å gjøre det enkelt å spise sunt og hjertevennlig. Små dytt eller nudge kan få positive effekter for folkehelsen, hvis kantiner over hele landet gjør noen små grep i hvordan maten serveres og hva som tilbys.

Vil du ha tips til hvordan din kantine kan bruke små dytt for å gi dem som spiser der en sunnere hverdag? Les denne denne praktiske veilederen som oppsummerer prosjektet.

Hva er små dytt eller nudging?

Tilnærminger til atferdsendring har i hovedsak fokusert på informasjon for å overbevise folk om risiko og fordeler ved å endre kosthold gjennom folkehelsekampanjer eller individrettede budskap.

Men kanskje det er mer effektivt å gjøre det sunne til det mest lettvinte, attraktive og typiske valget?

Dette kalles nudging, eller små dytt på norsk, og er et forskningsfelt som ble beskrevet av Richard Thaler og Cass Sunstein i boka Nudge fra 2008.

Nudging handler om hvordan rammene rundt oss påvirker våre valg, og hvordan vi kan styre mennesker i en viss retning uten at man egentlig fratar dem valgfriheten.

Vil du finne de vitenskapelige artiklene som forklarer nudging?

Kallbekken, S., Sælen, H. «‘Nudging’ hotel guests to reduce food waste as a win-win environmental issue.» Economics Letters, 2013, 119:325-327.

Rozin, P., Scott, S., Dingley, M., Urbanek, J.K., Jiang, H., Kaltenbach, M. «Nudge to nobesity I: Minor changes in accessibility decrease food intake.» Judgment and Decision Making, 2011, 6:323-332.

van Kleef, E., Otten, K., van Trijp, H.C.M. «Healthy snacks at the checkout counter: A lab and field study on the impact of shelf arrangement and assortment structure on consumer choices.» BMC Public Health, 2012, 12:1072.

Wansink, B. «Convenient, attractive and normative: The CAN approach to making children slim by design.»Childhood Obesity. 2013, 9(4).

Arnesen, E. «Nudging - Ett dytt mot sunnere valg.» Norsk Tidsskrift for Ernæring. 2014, (2).

På sykehus – i klinisk setting

Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL)erfarer at selv deltakere på hjerterehabilitering ikke nødvendigvis tar matvalg som er bra for helsen.

Til nå har folkehelsekampanjer eller personlig risikokommunikasjon vært vanligst for å få folk til å ta sunnere valg.

Dette er trolig ikke nok, ettersom de fleste av våre matvalg er uoverveide og lettpåvirkelige.

LHL ønsket å finne ut om «nudging» - å dulte mennesker forsiktig i en viss retning uten å gripe inn i deres valgfrihet, kunne hjelpe pasientene til å sette sammen sunnere måltider.

Det er gjort lite forskning på nudging som et helsefremmende tiltak.

Dette prosjektet er så vidt vi vet det første systematiske forsøket med nudging for sunnere kosthold i en klinisk setting i Norge.

Om «Små dytt for bedre helse»

Prosjektet er et samarbeid mellom Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL), LHL-klinikkene Feiring og Animalia.

Prosjektansvarlig i NIBIO var Hilde Margrethe Helgesen, i avdeling for økonomi og samfunn i Divisjon for matproduksjon og samfunn.

Oppstart var 01.01.2016 og sluttdato var 30.12.2017

Totalt budsjett Kr 890 000. Prosjektet ble finansiert av Extrastiftelsen.