Forskeren forteller: Barn og sjømat

Norske barn har et kosthold som inneholder for mye mettet fett, og bør ha mer sjømat i dietten for å forebygge dårlig helse. Så hvordan kan man hjelpe barn å utvikle sunne matvaner? Siril Alm forteller om sin studie av sosiale faktorer som kan påvirke barns holdning til sjømat.

(Foto: Arild Juul/Eksportutvalget for fisk)
(Foto: Arild Juul/Eksportutvalget for fisk)

Da jeg skulle skrive min masteroppgave ved Universitetet i Tromsø i 2009, oppdaget jeg at det var behov for mer forskning på barn og sjømat. Som tidligere ansatt ved Eksportutvalget for fisk hadde jeg skjønt betydningen av å etablere positive preferanser for sjømat tidlig i livet.

Det er grunn for å anta at mennesker som liker sjømat som ung, har større potensial for å spise sjømat som voksen.

De fleste studier om barn og mat går på de sensoriske egenskapene ved maten, slik som smak og lukt. Men virkeligheten er jo mer komplekst enn som så. Foreldrenes kunnskap om tilberedning av sjømat og hvor mye tid de har tilgjengelig for å lage middag er bare noen sosiale faktorer som kan påvike settingen for sjømatmåltidene i hjemmet.

Jeg valgte en mer psykologisk tilnærming, og undersøkte hvordan gjentatt eksponering av sjømat og sosial påvirkning fra barnehageansatte innvirket på holdningene til barna. Jeg vil gi en kort forklaring hva jeg legger i disse begrepene.

Se, lukte, kjenne, smake

Holdninger går ut på hvordan mennesker evaluerer et objekts egenskaper. Evaluering er en kognitiv prosess der mennesket danner seg en formening om de vurderer egenskapene til objektet som positive eller negative. Hvor sterk disse holdningene er avhenger av menneskets evne til å behandle informasjonen kognitivt. Barn har svakere kognitive evner enn voksne, noe som gjør at holdningene er lettere å påvirke eller endre.

(Foto: Arild Juul/Eksportutvalget for fisk)
(Foto: Arild Juul/Eksportutvalget for fisk)

Gjentatt eksponering, eller ”mere exposure” som det heter på fagspråket, innebærer at man gir barna mulighet til å se, lukte, kjenne og smake på maten gjentatte ganger.

Tanken er at barn som i utgangspunktet er skeptisk til ny og ukjent mat, blir mer positivt innstilt til maten, rett og slett fordi den virker kjent for dem. Utenlandske studier vedrørende frukt og grønnsaker viser til at eksponeringen bør gjentas hele 8 til 10 ganger for at man skal kunne slå fast om barna liker maten eller ei.

For å forklare hva som menes med sosial påvirkning ble begrepene subjektiv norm, deskriptiv norm og modellering nærmere forklart i masteroppgaven. Subjektive normer er den oppfattelsen et individ har om hva man tror andre ønsker man skal gjøre, mens deskriptiv norm er oppfattelsen individet har av hva de fleste mennesker faktisk gjør.

Modellering går ut på de observasjoner barna gjør i omgivelsene sine som setter i gang læringsprosesser. Disse observasjonene lagres i hukommelsen mens de samler kunnskap. Denne kunnskapen blir så veiledende når barna kommer i en situasjon hvor de må ta stilling til handling, for eksempel under et fiskemåltid.

Fiskesprell

I undersøkelsen benyttet jeg 24 barn i alderen 4-6 år som tilhørte to norske barnehager som respondenter. Den ene barnehagen hadde et betydelig større tilbud og fokus på sjømat enn den andre, siden den var del av det nasjonale tiltaket kalt Fiskesprell.

Denne ordningen har som mål å inspirere, motivere og stimulere til økt sjømatkonsum i barnehager og skoler, både ved å øke kunnskapen om sjømatens ernæringsmessige fordeler, og gi barna positive erfaringer med sjømat. Hensikten til masterstudiet var å avdekke hvilken påvirkningskraft de ansatte har ovenfor barna, og om barnas holdninger til sjømat ble mer positiv som følge av at de fikk servert sjømat regelmessig i barnehagen.

Jeg anvendte flere metoder for å dokumentere barnas holdninger. Først ble barna observert under et fiskemåltid i barnehagen, så ble de intervjuet parvis og til slutt ble de bedt om å utrykke sine preferanser til ulike sjømatprodukter på en spesielt tilpasset holdningsskala i form av et smileyometer.

(Foto: Siril Alm)
(Foto: Siril Alm)

Barn liker sjømat

Resultatene fra undersøkelsen viser at selv de barna som klart sa i fra at de ikke likte fisk, likte enkelte fiskeprodukter slik som fiskeboller og fiskegrateng. Det var altså ingen barn som var helt negativ til sjømat.

Barna i barnehagen som hadde et hyppigere tilbud av sjømat viste seg å ha mer positive holdninger til sjømat, enn barna som ikke fikk så mye sjømat. Smak var den mest brukte forklaringen til at barna likte enkelte matretter, men undersøkelsen avdekket også at lukt og utseende var viktige egenskaper for hvilke holdninger barna hadde til sjømaten.

Barna som hadde fått undervisning i tråd med Fiskesprell viste større evne til å beskrive fisk ikke bare som sunn mat, men også noe som de ble frisk og sterk av.

Dette kan forklares med at de ansatte skapte et mer bevisst forhold til sjømaten ved omtale fisken med disse egenskapene. I tillegg fremsto disse barna som mer matglade siden de jevnt over var mer positiv til produktene som ble brukt i tilknytning smileyometeret.

Boller og grateng

Alle barna i undersøkelsen viste høyere preferanser for fiskeboller og fiskegrateng enn for eksempel laks og torsk. Laks var et produkt barna hadde sterke holdninger til enten i positiv eller negativ forstand. Fiskegrateng var det eneste produktet som Fiskesprellbarna hadde lavere score på enn de andre barna.

Noen av barna i Fiskesprellbarnehagen ga uttrykk for at de syntes de fikk for mye sjømat i barnehagen, men til tross for dette ga det ikke utslag på barnas holdning i negativ retning. I den andre barnehagen ga barna uttrykk for at de gjerne kunne tenke seg mer fisk.

(Foto: Arild Juul/Eksportutvalget for fisk)
(Foto: Arild Juul/Eksportutvalget for fisk)

De fleste barna ga utrykk for at de sjelden spiste sjømat hjemme. Det tyder på at de fleste av barna faktisk spiser mer sjømat når de er i barnehagen enn når de er hjemme. Selv de barna som fortalte at de spiste fisk ofte hjemme, ga utrykk for at dette nødvendigvis ikke var for ofte.

Ut fra et teoretisk ståsted kan det antas at familiens sosiale påvirkning mest sannsynlig vil være sterkere enn den påvirkningen barna får i barnehagen. Dette kommer av at de ansatte ikke spiser sammen med barna, og får derfor ikke opptre som rollemodeller for barna.

Hjemme spiser som regel hele familien sammen, og barna får dermed mulighet til å observere og tolke det som foreldrene sier og gjør. Voksne som forteller barna at fisk er sunt og godt, og i tillegg viser at de selv spiser fisk, vil ha langt større påvikningskraft enn voksne som bare sier fisk er bra å spise.

Lett påvirkelige

Den foreliggende masterstudien benytter for lite utvalg for å kunne generalisere de funnene som er lagt frem til å gjelde barn generelt. Det er behov for å gjøre lignende studier for en større gruppe barn og inkludere omsorgspersoner i studien.

Siden barn er dårlige til å gi pålitelige beskrivelser av sin egen atferd, dårlige til å huske tilbake og forstå abstrakte spørsmål, er det behov for å inkludere voksne for å validere barnas svar. Siden studien ikke måler holdningene over tid, kan den ikke slå fast om barnas holdning endrer seg, eller blir sterkere som følge av økt eksponering av sjømat og sosial påvirkning fra de voksne.

Små barn er lett påvirkelig for å endre holdninger, og dersom man kan skape positive og sterke holdninger, kan dette gi føringer for fremtidig atferd. Det er derfor behov for å foreta tidsrekkestudier av barnas holdninger.

Studien antyder også at man må se på flere faktorer enn bare matens sensoriske egenskaper. Det er behov for å avdekke hvilke andre sosiale faktorer som er aktuell i situasjonen rundt sjømatmåltidet. Eksponering av sjømat er bare en av disse faktorene.

Måltider i hjemmet vil ha flere faktorer enn i en barnehage. Dette kan for eksempel være den tiden foreldrene har til rådighet for å handle inn og lage mat, samt ferdigheter på kjøkkenet.

Kan bli sjømatelskere

Barn er en viktig målgruppe for matprodusenter både som forbrukere og personer med innflytelse på hva som spises i hjemmet. Ikke minst representerer de et viktig fremtidsmarked.

Masterstudien anvender metoder som relativt lett kan anvendes for produkttesting for barn så ung som fire år. Kanskje bør sjømatprodusentene søke nærmere samarbeid med de som serverer maten til barna.

Forskning omkring barns matvalg bør også være interessant for myndighetene, siden det er de som utarbeider retningslinjer for barnehager og skoler. Dersom målet er å utvikle sunne matvaner hos fremtidige ungdommer og voksne trenger vi mer kunnskap.

Sammen kan vi sørge for at maten ikke bare faller i smak, men også blir presentert på en slik måte at barna vokser opp og blir sjømatelskere.
 

Powered by Labrador CMS