Feltarbeid i Hadsel kirke. Jan Michael Stornes og Thomas Bartholin vurderer de bearbeidede årringbanene på undersiden av  St. Katarin-skulpturen før skanning og fotodokumentasjon av årringene. (Foto: Tone Marie Olstad, NIKU)
Feltarbeid i Hadsel kirke. Jan Michael Stornes og Thomas Bartholin vurderer de bearbeidede årringbanene på undersiden av St. Katarin-skulpturen før skanning og fotodokumentasjon av årringene. (Foto: Tone Marie Olstad, NIKU)

Forskeren forteller: Bruker årringer til å datere kirkekunst fra middelalderen

Årring-analyser av alterskap i norske kirker kan avsløre når de ble laget og hvor treet kommer fra. De viser seg å ikke være kortreiste. 

Publisert

Datering med dendrokronologi – årringdatering – er basert på prinsippet om at bredden på trærnes årringer gjenspeiler variasjonen i sommertemperaturen fra år til år. En gunstig sommer vil gi en bred årring, mens en ugunstig sommer vil gi en smal årring.

Når vi skal datere en gammel tregjenstand med denne metoden, må vi sammenligne årringsmønsteret med hva vi vet om variasjonene i årringsbredden langt tilbake i historien, i det samme geografiske området og for samme sort trevirke.

Bearbeidet, merket og fuktet årringbane (målebane) på undersiden av Mariaskulpturen  i alterskapet fra Ørsta klar til skanning og fotodokumentasjon.  (Foto: Tone Marie Olstad, NIKU)
Bearbeidet, merket og fuktet årringbane (målebane) på undersiden av Mariaskulpturen i alterskapet fra Ørsta klar til skanning og fotodokumentasjon. (Foto: Tone Marie Olstad, NIKU)

Ved dendro-datering av en gjenstand er det den yngste årringen vi vil finne alderen på – den ytterste. Hvis den yngste årringen vi finner, er den sist dannete årringen under barken, får vi samtidig fram hvilket år treet ble felt.

Samme opphav?

Men ofte er de ytterste årringene fjernet. Da blir det ikke en nøyaktig datering av gjenstanden, men resultatet er et utgangspunkt for å anslå datering. Vi finner da ut når treet tidligst kan ha blitt felt.

For å finne ut når tregjenstanden ble laget, må vi legge til tiden som ble brukt på transport og tørking av materialene, og på produksjon av gjenstanden.

Et resultatet av dendrokronologiske undersøkelser kan være at vi finner at to ulike gjenstander har samme opphav. Det ser vi hvis materiale fra det samme treet er brukt i begge gjenstandene. Da kan vi knytte disse til samme produksjonssted. 

Eik fra Baltikum

Studiematerialet vårt har først og fremst vært alterskapene i Hadsel og Røst kirker. Hadsel kirke ligger på stedet Hadsel, på Hadseløya i Vesterålen. Røst kirke ligger i øykommunen Røst, som er Lofotens sørligste kommune.

Kunsthistorikere har datert alterskapene i disse to kirkene til første fjerdedel av 1500-tallet, og de er antakelig importert fra det samme området i Nord-Nederland.

Alterskapene består av mange forskjellige elementer. Vi klarte å datere i alt 44 av 46 elementer med årring-analyse. I én av prøvene vi analyserte, var den ytterste delen av stammen bevart, noe som gjør dateringen sikrere. Undersøkelsen viste dessuten at de er laget av eik importert fra Baltikum. 

Fotograferer

Metoden vi brukte kalles dendrokronologisk fotometode. Metoden krever ikke boring i treet, men den krever at det er mulig å lese av årringene på overflaten av materialet. Vi har videreutviklet de praktiske metodene for preparering, lesing og dokumentering av målebanene på endeveden på eikematerialet. Målebaner er striper med tape hvor vi markerer det faktiske årringsmønsteret, slik at det blir mer lesbart og kan fotograferes (se bilde over).

Vi fotograferer årringene og analyserer mønsteret. Vi kan måle årringbreddene med en nøyaktighet på en hundredels millimeters nøyaktighet, og informasjonen prosesseres først og fremst ved hjelp av det databaserte analyseverktøyet Catras (Computer Aided Tree-Ring Analysis System). 

Alterskapet i Hadsel kirke. Gjennom dendrokronologiske undersøkelser er kunsthistorikernes datering av alterskapet bekreftet til første fjerdedel av 1500-tallet. (Foto: Tone Marie Olstad, NIKU)
Alterskapet i Hadsel kirke. Gjennom dendrokronologiske undersøkelser er kunsthistorikernes datering av alterskapet bekreftet til første fjerdedel av 1500-tallet. (Foto: Tone Marie Olstad, NIKU)

Samme eiketre brukt i flere skulpturer

Det vi har vist i forskningsprosjektet vårt, er at kunsthistorikernes datering av alterskapene kan være sammenfallende med resultatet av den dendrokronologiske analysen vår: Treets fellingsår kan tidligst ha vært mellom 1504 og 1516.

Dessuten fant vi at trematerialet i Maria- og St. Stefan-skulpturene i Hadsel-alterskapet er hentet fra samme eiketre som har vokst et sted i Baltikum. Deler av Sankta Katarina-skulpturen i det samme alterskapet kommer fra samme tre som deler av Sankt Stefan.

Også i alterskapene fra Røst kirke, Leka kirke i Nord-Trøndelag og Ørsta kirke på Sunnmøre er materiale fra ett og samme tre brukt i forskjellige elementer i hvert enkelt av alterskapene. Materiale fra samme tre var dessuten brukt i to forskjellige alterskap.

Mange likhetstrekk

Det er mange likhetstrekk ved alterskapene i Hadsel, Røst, Leka og Ørsta kirker og i Grip kirke på Nordmøre. Dendro-datering av materialene i alterskapene i Ørsta og Leka ble gjort i forbindelse med konserveringsprosjekter i perioden 2011–2013.

Disse resultatene er brukt sammen med resultatene fra vår undersøkelse av alterskapene i Hadsel og Røst kirker.

Resultatene fra forskningsprosjektet vårt viser at dendrokronologisk fotometode for datering av gjenstander både kan brukes til å datere materialet som er brukt i gjenstander og, i beste fall, finne ut om materiale fra samme tre er brukt i flere elementer.