(Foto: NTB Scanpix)
(Foto: NTB Scanpix)

Forskeren forteller: Åtte grunner til å takke jorda

Vi snakker ikke om hele planeten Tellus, men om den brunsorte grunnen vi går på og får mat fra. 2015 er det internasjonale jordåret.

Publisert

FNs internasjonale jordår skal gjøre folk mer bevisste på hvilken betydning jorda har for oss.

Vi mennesker er skyld i at klodens jordressurser nå er truet, både gjennom erosjon, forurensning og måten vi driver jordbruket på.

Vi mener at å øke kunnskapen om hva jord gjør for oss, og hvilke trusler den står overfor, vil gi en bedre og mer bærekraftig bruk av denne viktige ressursen.

1. Jord er viktig for kretsløp av næringsstoffer

Grønne planter vokser ved å ta opp karbondioksid (CO2) fra lufta og vann og mineraler fra jorda. Plantenes røtter, stengler og blader blir næring for dyr og mikroorganismer. Når plantene dør, brytes det organisk materialet fra dem ned i jord og blir omdannet til CO2 og andre mineraler, som på nytt kan tas opp som næringsstoffer i planter.

Nitrogen er et viktig plantenæringsstoff som har sin opprinnelse fra lufta. For at plantene skal kunne utnytte nitrogenet, må det enten fanges av bakterier eller omdannes i jorda til en form som plantene kan utnytte.

Planter tar opp karbondioksid fra lufta. Jorda er også et viktig karbonlager. (Foto: Colourbox)
Planter tar opp karbondioksid fra lufta. Jorda er også et viktig karbonlager. (Foto: Colourbox)

2. Jord er et viktig karbonlager og klimaregulator

Jord spiller også en viktig rolle i karbonets kretsløp. Det er nemlig tre ganger så mye karbon i jord som i atmosfæren, og tre ganger mer karbon i jord som i all biomasse på landjorda.

Det aller meste av planterester, dyrerester og ekskrementer som jorda har mottatt gjennom tidene, er blitt brutt ned til mineraler og CO2. I jord med god tilgang på oksygen blir mesteparten av dette tilførte organiske materialet brutt med til CO2 i løpet av ett år.

I jord som er mettet av vann skjer denne nedbrytingen av organisk materiale langsommere. Noe brytes ned til CO2 og metan, men en stor del omdannes til torv som kan ligge der i flere tusen år. Torv finnes på myr og i våtmarker og kan bestå av mer enn 90 prosent organisk materiale.

Disse naturtypene utgjør bare 2–3 prosent av jordas landoverflate, men inneholder omtrent en tredel av alt karbon lagret i jord og omtrent like mye som atmosfærens CO2-innhold.

En gjennomsnittlig myrjord i Norge inneholder cirka tre ganger så mye karbon som en gjennomsnittlig tropisk regnskog per arealenhet.

3. Jord er et renseanlegg

Jord kan fjerne miljøgifter og hindre at de sprer seg til grunnvannet eller at planter tar dem opp. Uorganiske miljøgifter i jord, for eksempel tungmetaller som bly og kvikksølv, kan uskadeliggjøres ved at de bindes til overflaten på jordpartikler.

Organiske miljøgifter kan gjøres ufarlige ved hjelp av mikroorganismer. I jorda kan de bli til ufarlige mellomprodukter eller bli brutt ned til CO2 og mineraler. 

4. Jord hindrer flom

Halvparten av jorda i bakken består av porer og hulrom fylt med luft og vann. Ved vanlig fuktighet er om lag en tidel av jordvolumet vann og om lag 40 prosent er luft.

En kvadratmeter jord som er én meter tykk, kan klare å lagre opptil 500 liter vann – for eksempel nedbør. Det kan ta lang tid fra nedbøren faller og til vannet når fram til vassdraget. På denne måten kan jorda hindre flom.

Brede elvesletter kan dempe en flom ytterligere. Når vannstanden i elveløpet stiger, vil vannet kunne bevege seg raskt innover elveslettene. Da blir det både mindre vann i elva og det strømmer ikke like raskt nedover.

Her er noen flomutsatte boliger i Luster.Bildet er tatt 22. august i år.  (Foto: Ole Berg-Rusten, NTB Scanpix)
Her er noen flomutsatte boliger i Luster.Bildet er tatt 22. august i år. (Foto: Ole Berg-Rusten, NTB Scanpix)

5. Jord er voksemedium for planter

Jord er selve grunnlaget for matproduksjon. Men jord er også grunnleggende for produksjon av ulike fiberprodukter slik som ved, bomull, hamp og lin, som utgjør råstoffet for byggematerialer, tekstiler og en rekke industriprodukter.

Sammen med torv kan fiberprodukter også benyttes til produksjon av biobrensel og biodrivstoff.

6. Jord er råstoff for industri og byggeri

Jord er kilde for mineralske råstoffer, for eksempel sand og leire, som brukes til industriproduksjon, byggematerialer og veibygging.

Torv er et eksempel på organisk jord som vi mennesker bruker til veksttorv, strø til bruk i husdyrrom og som tak, men også som råstoff til tekstiler. I tillegg kan vi bruke mange ulike mikroorganismer fra jord til ulike industrielle og farmasøytiske formål. 

7. Jord er kultur

Landskapet formes av berggrunnen og av jorda over den.

Menneskets bosetting, samferdsel, rekreasjon og opplevelser setter spor i dette landskapet, og jorda blir et natur- og kulturhistoriske arkiv for vår aktivitet og levninger.

8. Jord er stedet arter bor

Jord er et viktig bosted, habitat, for mange arter. Mer enn en fjerdedel av alle verdens arter bor i jord.

Organismene tilbringer hele eller deler av livssyklusen sin i jorda. Mange av disse artene som har sitt bosted i jord, er dessuten viktige for oppbyggingen av strukturen i jorda. Meitemarken graver ganger som er viktige for både transport av vann, luft og næringsstoffer.

Mange arter er også viktige for omdanning av næringsstoffene, slik at de blir tilgjengelige for plantene.

Meitemarken graver ganger som er viktige for både transport av vann, luft og næringsstoffer.  (Foto: Colourbox)
Meitemarken graver ganger som er viktige for både transport av vann, luft og næringsstoffer. (Foto: Colourbox)

Men: Jorda er truet

Menneskelig aktivitet kan være en trussel mot jord. Hvilke trusler som er størst, og i hvilke grad de forringer de ulike økosystemtjenestene, varierer mellom ulike deler av verden.

I Kina, for eksempel, er store områder så forurensede at landet sikrer seg rettighetene til andre lands jordbruksarealer for å opprettholde egen matproduksjonen. At jorda er arid betyr at den er tørr. I aride og semi-aride deler av verden reduseres jordas egenskaper som voksemedium for planter på grunn av et for høyt innhold av salter. 

Vann- og vinderosjon fører til tap av jord og næringsstoffer og er én av de mest alvorlige truslene mot jordressurser verden over.

Erosjon forringer jordas fruktbarhet og egnethet for matproduksjon. I noen tilfeller kan erosjon føre til at hele grunnlaget for plantevekst forsvinner, og i tillegg føre til forurensning av vann, ofte etterfulgt av uønsket økt alge- og bakterievekst.

Menneskelig aktivitet forsterker de negative effektene av erosjon mange steder i verden, på grunn av dyrking og jordarbeiding, avskoging eller overbeiting.