De siste fem årene er det opprettet kommunale akutte døgnenheter, eller såkalte KAD, rundt omkring i Norge.

Disse enhetene skal fungere som et alternativ til sykehusinnleggelse for pasienter som trenger medisinsk behandling og omsorg, men som ikke trenger spesialiserte tjenester som bare gis på sykehus.

Men vet befolkningen egentlig hva kommunale akutte døgnenheter er? Vil pasienter føle seg trygge på å bli behandlet der og ikke på sykehus? Hva tenker fastlegene om å legge inn pasienter de tidligere la inn på sykehus til akutte døgnenheter i stedet?

Sengeplasser i egne kommuner

Kommunale akutte døgnenheter er avdelinger eller sengeplasser hvor pasienter kan motta medisinsk behandling og omsorg hele døgnet, syv dager i uken. Tilbudet omtales som ’desentralisert’, noe som betyr at pasientene kan få behandling i sitt lokalmiljø, og legene som jobber der er oftest allmennpraktikere.

Den vanligste løsningen er å ha sengeplassene inne på et sykehjem, men de ligger også i sammenheng med legevakt eller sykehus. Flere steder ligger de akutte døgnenhetene i egne bygg, såkalte lokalmedisinske sentre eller helsehus. Det er også forskjell på hvilke muligheter enhetene har til for eksempel å ta røntgen eller avanserte blodprøver.

De akutte døgnenhetene kan behandle pasienter med en stabil tilstand eller kjent diagnose, eventuelt de som har en forverring av en kronisk sykdom. Innleggende lege må ha vurdert pasienten samme dag, og ha vurdert det til at pasienten ville blitt lagt inn på sykehus dersom det kommunale tilbudet ikke eksisterte.

Fra 1. januar 2016 ble det lovpålagt at alle kommuner skulle ha opprettet et slikt tilbud. Det skal enten være i egen kommune, eller som et samarbeid mellom flere kommuner. I mitt doktorgradsprosjekt, som er gjennomført i Østfold fylke, kommer det frem at svært få pasienter kjente til hva KAD er. Men etter å ha fått behandling der er de svært fornøyde med tilbudet.

Pasientene synes det er trygt

Alle pasienter som var blitt utskrevet fra fem kommunale akutte døgnenheter i Østfold mellom mai 2014 og mai 2015, ble invitert til å delta i en spørreskjemaundersøkelse om deres erfaringer med å ha vært innlagt på der. 479 pasienter ønsket å delta, og 27 av dem ble også intervjuet.

Disse pasientene sammenligner oppholdet på døgnenhetene med tidligere erfaringer fra sykehus. Det viser seg at pasientene oppfatter de kommunale døgnenhetene som et sykehus, fordi de får behandling og omsorg fra leger og sykepleiere på samme måte.

De er klar over at dersom de må ta røntgen eller andre undersøkelser så må de til sykehuset. Likevel anses ikke dette som noen risiko, fordi personalet sender pasienten til sykehus dersom det er behov for det. Beliggenheten og selve avdelingen omtales som hjemmekoselig, rolig og fritt, mens sykehuset beskrives som travelt og stressende. 

Foretrekker tilbudet fremfor sykehusopphold

Pasientene påpeker også at personalet på de kommunale døgnenhetene har god tid, de føler seg godt ivaretatt og sett som et helt menneske. På sykehuset opplever pasientene at personalet har lite tid til overs, og oppgir å bli behandlet som «et nummer i rekken» eller som «bare den syke delen».

Fra spørreskjemaundersøkelsen kommer det frem flere forbedringsområder for de kommunale akutte døgnenhetene, spesielt når det gjelder utskrivelse og kontinuitet i behandling og pleie. Det som blir oppgitt som lite problematisk er nettopp dette med respekt for pasienten. Samlet sett anser pasientene døgnenhetene som et godt og trygt tilbud, og de fleste vil foretrekke å innlegges her fremfor på sykehus i fremtiden.

Fastlegene er mer kritiske enn pasientene

Legene som henviser pasienter til det kommunale tilbudet, er enten fastleger, legevaktsleger eller sykehjemsleger. Noen steder er det også åpnet for henvisning fra leger på sykehus.

I Norge har fastlegene en portvaktfunksjon. Det vil si at det er de som henviser pasienter til ulike helsetjenester. 23 fastleger fra hele Østfold ble også intervjuet om hva de tenkte om tilbudet. Det viser seg at fastlegene er mer kritiske enn pasientene.

For det første oppgir de innleggelseskriteriene som uklare. Det er mest opp til dem selv å vurdere om pasientens tilstand er passende for innleggelse i kommunen fremfor på sykehus. Kravet om at pasientene ellers ville blitt innlagt på sykehus, omgår de fleste fastlegene ved å hevde akkurat det i samtale med personalet på de kommunale døgnenhetene. Legene vet at pasienten vil avvises på KAD hvis de ikke sier at alternativet for pasienten er sykehus.

På den måten blir de kommunale døgnenhetene et tilbud i tillegg til, ikke i stedet for sykehusinnleggelse. Over halvparten av fastlegene innrømmet å ha henvist pasienter dit som de tidligere ville ha sendt hjem. 

Føler press for å ikke sende pasienter til sykehus

Fastlegene oppgir at de har få diagnostiske hjelpemidler på kontoret, og de har knapp tid til den enkelte pasient. Dermed blir det vanskelig for dem å fastslå at pasienten kan behandles på en kommunal døgnenhet fremfor på sykehus. Dette også fordi de oppgir at tilbudet enda oppleves som nytt, og de er usikre på hva som tilbys der. Politikere presser på  for at tilbudet skal brukes. Det samme gjør de ansatte og lederne ved døgnenhetene. 

Fastlegene forteller at pårørende og pasienter som har vært på kommunale akutte døgnenheter tidligere, selv ønsker å legges inn på der fremfor på sykehuset. Dette medfører at fastlegene skvises mellom sin egen tvil om kvaliteten og tryggheten på tilbudet og press fra ulike parter om å benytte det.

Legene blir mindre skeptiske over tid

Nyopprettede tilbud trenger alltids en viss tid før man blir kjent med det. Flere av fastlegene innrømmet jo at de er blitt mindre kritiske med tiden, også etter å ha erfart at pasientene fikk den behandlingen de hadde behov for.

Flere sa også at det kommunale tilbudet kan være et godt alternativ. Spesielt for eldre personer, på grunn av de fredelige omgivelsene og beliggenheten nær pasientenes hjem. Forskning fra lokalsykehus og sykestuer har vist at det ikke er noen risiko for pasienten å behandles lokalt fremfor på større sykehus. De kommunale akutte døgnenhetene vil for fremtiden kunne være et tilbud som pasientene setter pris på, som fastlegene føler seg trygge på, og som vil avlaste de pressede sykehusene.