Eklogitten kjennes igjen på sammensetningen av rødt granatmineral og en klar gressgrønn pyroksen (omfasitt). Bergarten er relativt sjelden på jordoverflaten, men finnes flere steder i Norge. Noen av disse er i dag fredet.

Det vakre utseende gjør at den brukes som prydstein i gjenstander og smykker. I tillegg er den svært tung og robust og derfor ettertraktet i byggeformål.

Et av de flotteste eksemplarene finner vi på Vestlandet. I tillegg til å være svært vakker gir den oss et unikt innblikk i hva som foregår dypest nede i jordskorpa.

I verdens fokus

Eklogitt ble først definert som en bergart bestående av granat og omfasitt av den franske presten og mineralogen René Just Haüy på 1820-tallet. I Norge ble bergarten først identifisert rundt 1860.

Den første detaljerte beskrivelsen av eklogitter fra Vestlandet ble gjort av den finske geologen Pentti Eskola i et verk publisert i 1921 – On the eclogites of Norway. Beskrivelsene baseres på noen av de vakre lokalitetene i Nordfjord. Eskolas arbeid var også med på å lage grunnlaget for dagens moderne inndeling av de såkalt metamorfe (omvandlede) bergartene.

I dag besøker forskere fra hele verden lokalitetene på Vestlandet for å forske videre på eklogitten.

Et vindu til fjellenes røtter

Bergarten er ikke bare vakker, den kan også fortelle oss historien om de geologiske prosessene som virker dypt nede i jordskorpa.

Eklogitt er en metamorf bergart, eller omvandlingsbergart, og blir dannet når jordskorpa presses dypt ned under fjellkjededannelser. Da kan en bergart med opphav lenger opp i jordskorpa omvandles til en annen bergart med helt nye mineraler, struktur og utseende.

Omvandlingen skjer fordi trykket og temperaturforholdene forandres og er ofte godt hjulpet av tilgang på væsker.

Eklogitten dannes i jordskorpen på minimum 45 kilometers dyp. På Vestlandet er det også påvist eklogitter dannet ned til 100 kilometer. I dag finner vi dem som inneslutninger i gneiser, som linser i størrelse som varierer fra noen få centimeter opp til flere hundre meter.

En kaledonsk reise

Eklogitten kan fortelle oss historier om hva som foregikk dypt i roten av fjellkjeder. De norske eklogittene ble dannet under den kaledonske fjellkjededannelsen for mer enn 400 millioner år siden.

Ved å studere mineralene og strukturene i eklogittene, og relasjonene til omliggende bergarter, kan vi forstå mer om hva som skjedde i dypet under fjellkjededannelsen, og også prosessene som har fraktet berget opp til jordoverflaten igjen.

Spesielt opptrer det røde mineralet granat som en «ferdsskriver» for steinen; variasjoner i kjemisk sammensetning, inneslutninger av andre mineraler i granaten og teksturer langs korngrensene, gir spor etter reisen bergarten har gjennomgått. 

Når en bergart er dannet på så stort dyp, vil mineralene som er stabile i dypet, lett omvandles under heving. Likevel finner vi bevart rester etter denne dype skorpen på jordoverflaten i dag.