Demonstranter utenfor Sana University i september 2011, under den såkalte arabiske våren. Det ble ingen vår i Jemen, og i 2015 brøt det ut borgerkrig i landet. (Foto: AP Photo/Hani Mohammed, NTB scanpix)
Demonstranter utenfor Sana University i september 2011, under den såkalte arabiske våren. Det ble ingen vår i Jemen, og i 2015 brøt det ut borgerkrig i landet. (Foto: AP Photo/Hani Mohammed, NTB scanpix)

Forskning i Jemen:
Professorer og lærere har ikke fått lønn på flere år

Universitetsansatte i Jemen fortsetter å jobbe til tross for at de ikke er blitt betalt på flere år.

Published

Krigen i Jemen har ført til det FN betegner som verdens største humanitære krise. 22 millioner mennesker i Jemen, altså 75 prosent av befolkningen, har behov for hjelp.

Hovedpartene i krigen er Houthi-opprørene og Jemens regjering, som støttes av en flernasjonal koalisjon ledet av Saudi-Arabia. Houthiene har kontroll over hovedstaden Sana og store deler av de mest befolkede områdene i landet.

«Jamal» bor i Sana og er professor ved Amran University som ligger nord for hovedstaden. Han ønsker ikke navnet sitt publisert, fordi han er redd for at uttalelsene hans kan få følger. forskning.no kjenner hans identitet og har valgt å etterkomme ønsket om anonymitet.

«Jamal» sier det er risikabelt for jemenitter å fortelle om situasjonen i landet, fordi de ulike partene i krigen kan være uenige i eller mislike det som blir sagt.

- Situasjonen her er en katastrofe. Her i Sana har vi mange problemer på grunn av krigen. Det nyeste nå er utbrudd av svineinfluensa, sier «Jamal» .

Det er stor mangel på legehjelp, sykehusplasser og medisiner, ifølge Al Jazeera. Utbruddet kommer i tillegg til en rekke andre helseproblemer i Jemen.

Vanskelig å få tak i vann og bensin

«Abdul» er en uavhengig forsker som har jobbet med sosiopolitiske temaer. Han tok utdanningen sin i Jemen og studerte videre i Canada. Også han befinner seg i Jemens hovedstad og tør heller ikke stå fram med navn.

Den vanskelige situasjonen for ytringsfrihet i landet er bekreftet av et ekspertutvalg nedsatt av FN i fjor. Utvalget konkluderer med at det er «rimelig grunn til å tro» at begge parter i krigen har begrenset befolkningens ytringsfrihet siden 2014.

- Ofre er blitt angrepet på grunn av deres mulige tilknytning til politiske motstandere eller for å ha kommet med synspunkter på den pågående konflikten, skriver ekspertutvalget i rapporten.

«Abdul» sier til forskning.no på Skype at sykdommer brer om seg.

-I tillegg har det vært tilfeller av noen kreftformer og barnesykdommer som vi aldri har sett før. Noen av sykdommene har nok å gjøre med at vann- og sanitærsystemene har blitt ødelagt.

De siste årene er hundrevis av vannanlegg blitt bombet av koalisjonen som ledes av Saudi-Arabia. Dette har vanskeliggjort Jemens allerede begrensede tilgang på rent vann og er sannsynligvis en medvirkende årsak til at kolera sprer seg seg, ifølge Legal Center For Rights and Development i MPN News.

- Folk må belage seg på tradisjonelle brønner. Vann er vanskelig tilgjengelig overalt, også i de mer velstående nabolagene, sier «Abdul».

Dette er et av mange problemer som innbyggerne i Sana opplever.

- Vi har omtrent ikke hatt elektrisitet siden 2011. Ingen drivstoff, og man må lete etter gass overalt. De lokale bakeriene har begynt å bruke trefliser i brødene, som i middelalderen. Prisene fortsetter å stige, valutakursen har kollapset. Folk er fremdeles redde for luftangrep. Det er så mange uskyldige sivile som har blitt drept, forteller «Abdul».

- Universitetene har ikke budsjetter

«Jamal», som jobber på Amran University, forteller at det største og mest alvorlige problemet for utdanning og forskning i Jemen nå er pengemangel.

- Krigen er en katastrofe for høyere utdanning og forskning i Jemen. Universitetene har rett og slett ikke budsjetter. Jeg har ikke fått lønn på nesten fire år, sier han.

- Professorer får ikke lønn, lærere får ikke lønn, heller ikke administrativt ansatte ved universitetene. Vi jobber gratis, og du kan prøve å forestille deg hvordan det er å skulle forsørge familien da.

«Jamal» er dermed en av 1,25 millioner offentlig ansatte i Jemen som ikke får lønn, ifølge FN. Problemet er størst i de Houthi-kontrollerte områdene, men også ansatte lenger sør i landet er rammet av lave eller manglende utbetalinger.

«Jamal» sier at det finnes tilgang på mat i Sana. Men mange familier har ikke råd til å kjøpe nok å spise på grunn av doble matpriser, arbeidsledighet eller manglende lønn.

- Om en i familien blir syk, så har vi ikke råd til å betale for behandling. Den offentlige helsetjenesten har kollapset, de har ikke ressurser, ikke medisiner.

Over halvparten av alle sykehusene i Jemen er ødelagt eller ute av drift.

Innførsel av nødhjelp og medisiner har vært spesielt vanskelig siden den Saudi-ledede koalisjonen startet operasjonen med å få kontroll over Hodeidah-provinsen i fjor sommer. Havnen i Hodeidah er svært viktig for å bringe mat og nødhjelp til de nordlige delene av Jemen. I desember ble partene enige om våpenhvile i Hodeidah, men avtalen er blitt brutt flere ganger.

Studenter har ikke råd til bøker og transport

«Jamal» underviser fremdeles, men at antallet studenter som kommer på forelesningene har gått kraftig ned siden før krigen. Han er bekymret for krigens innvirkning på den jemenske befolkningens fremtidige kunnskap og ferdigheter.

- Hvis befolkningen ikke har mulighet til å lære, så vil de svare med å gå inn i krigen, fordi de ikke har noen fremtid, noe håp.

- Studentene har ikke penger til bøker, og mange har ikke råd til transporten til universitetet. De må spare pengene de har til mat.

Men «Jamal» fortsetter å gå på jobb hver dag til tross for at han må jobbe gratis.

- Vi som jobber ved universitetene har ikke noe valg. Dersom du ikke kommer på jobb blir det lett sett på som en provokasjon mot de lokale myndighetene. De kan begynne å se på deg som en som samarbeider med fienden.

Han har en klar oppfordring til det internasjonale samfunnet.

- De må legge press på regjeringen i Jemen for å betale lønninger til ansatte i sivilsamfunnet. Vi er ikke en del av denne krigen, sier han.

- Det er slutt på forskningen i vårt samfunn

Det er lenge siden «Jamal» har kunnet forske. Det finnes ikke forskningsmidler, og det er heller ingen som etterspør forskning lenger.

- Det er slutt på forskningen i vårt samfunn. Jeg leter etter oppdrag som jeg kan gjøre ved siden av jobben på universitetet, men det er ingen organisasjoner her nå.

Det samme sier «Abdul» som pleide å livnære seg som uavhengig forsker.

- Da krigen startet, brøt alt sammen. Jeg har ikke funnet nye forskningsprosjekter eller inntekter. Min karrière ble snudd på hodet. Jeg har prøvd å finne jobber i utlandet, men det gikk ikke. Det har vært så mange mislykkede forsøk.

Han mener det ikke lenger finnes uavhengig og fri forskning i landet, i alle fall ikke på det sosiale, politiske og humanitære feltet, som er hans område.

- Det blir publisert noen vitenskapelige artikler. Men de er ikke gode. Alle sider i krigen har forsøkt å få skribenter over på sin side. Det som publiseres er enten for svart eller for hvitt.

Han sier at det fortsatt er aktivitet på Sana University.

- De største offentlige universitetene er aktive og de prøver å holde hjulene i gang. Men det er veldig vanskelig. Nå og da hører vi om nye masteroppgaver eller en doktorgrad, men ting er på ingen måte som før. Noen av de private universitetene gjør det litt bedre.

En varig følelse av frykt

Mange professorer har forlatt landet. I en forskningsartikkel publisert i tidsskriftet London Review of Education, skriver Abdulghani Muthanna og Guoyuan Sang om hjerneflukten fra Jemen. De har intervjuet ansatte ved et av Jemens universiteter.

- Borgerkrigen har ledet til en varig følelse av frykt blant innbyggerne. Det har vært eksplosjoner på skoler. Universiteter har vært stengt, mange av dem i perioder på mer enn et år, skriver Muthanna og Sang.

I tillegg til at de kan bli skadet eller drept av bomber, står lærere i fare for å bli drept for sine politiske meninger, skriver forfatterne.

En av akademikerne fortalte til forskerne at han ble truet med at han ville forsvinne som en nål i en høystakk dersom han fortsatte å tillate sine studenter å jobbe med temaer som angår den pågående situasjonen i Jemen. En annen professor sier at han frykter for seg selv og barna sine, og at han ikke får lov til å undervise om sosiale problemer, selv om kurset hans handler om nettopp det.

«Jamal» sier til forskning.no at han selv er fri til å undervise slik han vil.

- Jeg har ikke noen tilknytning til noen bestemt politisk eller religiøs gruppe. Jeg underviser i tekniske temaer som ikke er relatert til krigen.

Abdo Al Bahesh jobber nå ved Nord universitet. (Foto: Privat).
Abdo Al Bahesh jobber nå ved Nord universitet. (Foto: Privat).

- Måtte flykte fordi jeg var kjent som en liberal mann

En av akademikerne som måtte forlate Jemen på grunn av det han skrev, er Abdo Al Bahesh. Nå jobber han på Nord universitet i Norge. Her har han fått en midlertidig stilling ved hjelp av Scholars at Risk. Dette er et internasjonalt nettverk som hjelper forskere og akademikere som er truet i sine hjemland. Fra 2017 til slutten av 2018 hadde Al Bahesh en stilling ved Universitet i Oslo gjennom det samme nettverket.

Al Bahesh har mastergrad i politikk og internasjonale studier fra University of Baghdad, og tok sin doktorgrad i medievitenskap i India. Han dro tilbake til Jemen i 2009 og fikk jobb i avdelingen for politiske studier på et stort forskningssenter tilknyttet Sana University.

Gjennom sin karrière har han skrevet en rekke leserinnlegg og artikler i jemenske aviser der han argumenterer for demokrati og et mer liberalt samfunn. Han kritiserte også president Ali Abdullah Saleh som satt med makten fra 1990 til 2012.

- Jeg måtte flykte fordi jeg var kjent som en liberal mann. Jeg har kritisert alle former for diktatur og religiøse regimer, slik som Saudi-Arabia og Iran, sier Al Bahesh.

- Når man styrer et land basert på religion, så mister menneskene sin frihet. Det er ikke demokrati, menneskerettigheter og verdighet i et religiøst regime.

Al Bahesh har også skrevet kritiske artikler om Houthiene, Al qaida, IS, Det muslimske brorskapet og andre.

- Noen gale muslimer har ødelagt landet vårt fullstendig og satt oss tilbake til middelalderen.

Reiste til Norge

Al Bahesh fikk meldinger på WhatsApp med truende beskjeder.

- De skrev at de skulle drepe akademikere og journalister som er imot Houthiene. Andre ganger ble jeg mer direkte truet. Jeg måtte legge ned pennen og slutte å skrive. Jeg bestemte meg for å forlate landet, for livet mitt var i fare.

Al Bahesh kontaktet Scholars at Risk, og de forstod situasjonen hans. I januar 2017 reiste han med fly til Norge. På flyplassen stod Marit Egner som er seniorrådgiver og koordinator for nettverket Scholars at Risk på Universitetet i Oslo.

- Hun ventet på meg med en jakke og en lue. Hun tok meg med fra flyplassen og viste meg universitetet og leiligheten jeg skulle bo i. Jeg følte meg veldig godt tatt imot og at jeg var kommet til et trygt sted i livet.

- En urettferdig krig

Etter Abdo Al Bahesh kom til Norge, har han fortsatt å skrive artikler om situasjonen i Jemen.

- Jeg har fokusert på overgrep mot journalister, skribenter og sivile.

Han sier at det var pressefrihet og akademisk frihet før krigen brøt ut.

- Det var ikke perfekt, men akseptabelt. Vi hadde en viss form for demokrati og frihet, vi hadde inntekt og sikkerhet. Men nå har vi mistet alt. Jeg har ikke ord for å beskrive den mørke situasjonen som akademikere og skribenter nå står overfor.

Alle parter i krigen kan ha begått krigsforbrytelser, kom FN-eksperter fram til i fjor. Listen over menneskerettighetsbrudd er lang. Regjeringen i Jemen og koalisjonen, inkludert Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater, har bombet markedsplasser, sivile båter, sykehus, bryllup og begravelser. Alle parter er skyldig i tortur og ulovlig fengsling. Houthiene har plassert ut tusenvis av landminer og bruker barnesoldater. Begge sider har hindret nødhelp i å komme fram til befolkningen.

«Abdul» tror ikke situasjonen blir bedre med det første.

- Kanskje om 50 år. Her er det så mye som er ødelagt, som skoler, sykehus, veier og kyllingoppdrett. Jeg vet ikke hvorfor de bombet kyllinggårdene. Bare det å komme seg igjen, vil ta tiår om de får en fredsavtale på plass.

Professor «Jamal» ønsker bare at krigen skal slutte, og at han skal få tilbake lønnen sin.

- Det er en så urettferdig krig. Jemen er et av de fattigste landene i verden. Og noen av de rikeste landene er delaktig i konflikten. Det jemenske folket blir ofret for økonomiske og regionale interesser. En liten ting som vil hjelpe er å be Jemens regjering og Golf-landene om å betale lønn til lærere og professorer. Vi er ikke en del av denne krigen.

Referanse: Abdulghani Muthanna og Guoyuan Sang: Brain drain in higher education: Critical voices on teacher education in Yemen, London Review of Education. Juli, 2018. DOI: 10.18546/LRE.16.2.09