Arbeider du på landet, er du antagelig bedre beskyttet mot overfølsomhet og allergi enn folk i byene.

Ny forskning viser nemlig at selv voksne mennesker kan ha nytte av å bli utsatt for miljøet knyttet til gårdsdrift.

– Man har lenge visst at barn som vokser opp på landet, er bedre beskyttet mot overfølsomhet og allergi. Men nå viser det seg at løpet ikke er kjørt for de voksne. Ved å arbeide på landet kan man både forebygge og dempe vanlige former for overfølsomhet. I noen tilfeller kan det fjerne overfølsomheten helt, sier Grethe Elholm, som er postdoktor ved Institut for Folkesundhed, Aarhus universitet.

Hun er hovedforfatter på den nye studien, som nettopp er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet The Journal of Allergy and Clinical Immunology.

Beskyttende effekt

I den nye undersøkelsen har forskerne sett på overfølsomhet mot blant annet husstøvmidd, gress, bjørkepollen og katter. Det er vanlige allergener – det vil si faktorer som er kjent for å føre til allergi.

Allan Linneberg, som er overlege ved Glostrup Hospital og forsker på allergi, mener at den nye undersøkelsen er et solid stykke arbeid.

– Det nye i denne undersøkelsen er at de følger voksne som arbeider på en bondegård, og de kan se at de utvikler mindre overfølsomhet sammenlignet med andre. Selv blant voksne ser det altså ut til å ha en beskyttende effekt mot allergi å oppholde seg på en bondegård, sier Linneberg, som er forskningsleder på Forskningscenter for Forebyggelse og Sundhed, Glostrup Hospital.

Mangler svar på hvorfor

Nøyaktig hva det er med livet på gården som har gunstig effekt på utviklingen av overfølsomhet, kan man imidlertid ikke si noe om ut fra den nye undersøkelsen, påpeker Linneberg.

– Studien viser dessverre ikke hva det er ved bondegården som beskytter mot overfølsomhet og allergi. Undersøkelsen peker selv på at det kan være kontakten med dyr som er avgjørende. Men det er fortsatt et åpent spørsmål, sier han.

Landbrukselever fulgt i 15 år

Grethe Elholm fra Aarhus universitet forklarer at forskerne har fulgt en stor gruppe landbrukselever og en tilsvarende gruppe av personer som skulle inn i hæren.

De klarte å følge 1170 av deltakerne gjennom 15 år.

I begynnelsen av undersøkelsen fikk alle deltakerne en såkalt prikktest – en hudtest som kan vise om man er overfølsom overfor en rekke stoffer. I dette tilfellet testet forskerne for 15 vanlige stoffer som er kjent for å gi allergi.

I tillegg tok de en blodprøve som kunne gi et mer presist svar på om deltakerne var overfølsomme overfor husstøvmidd, gress, bjørkepollen og katter.

Overfølsomhet er ikke det samme som allergi

15 år senere oppsøkte forskerne igjen de samme forsøkspersonene og utførte de samme testene.

– På den måten kan vi se om det har skjedd en endring i overfølsomheten, sier Elholm.

Og det hadde det, legger hun til. Men Elholm understreker at en endring i overfølsomhet ikke nødvendigvis betyr at personen har blitt mindre allergisk.

– Prikktestene og blodprøvene er de samme metodene som man bruker når man skal finne ut om en pasient har allergi. Man kan være overfølsom uten å ha allergi, men det henger tett sammen, og derfor konkluderer vi med at det har en beskyttende effekt å arbeide på landet, sier Elholm.

Nyttig for både barn og voksne

Grethe Elholm legger til at forskerne har tatt høyde for en rekke opplysninger om forsøkspersonene – blant annet hvor og hvordan de har arbeidet i løpet av de 15 årene.

Det er også blitt notert om forsøkspersonene har vokst opp på landet. Tidligere har forskerne trodd at gårdslivet bare virker beskyttende hvis et barn blir utsatt for miljøet i sine første fem–seks leveår, forteller Elholm.

– Vi kan helt klart se at det generelt har en beskyttende effekt å ha vokst opp på landet. Men det nye og banebrytende er at de som ikke er vokst opp på landet, også har en stor beskyttende effekt av å begynne å arbeide i landbruket som voksne, sier Elholm.

Skal allergikere flytte på landet?

I den publiserte studien bruker forskerne bare de dataene som viser at det har en forebyggende effekt på overfølsomhet å arbeide med landet – altså at de forsøkspersonene som arbeider med landbruk, ikke er like tilbøyelige til å utvikle nye former for overfølsomhet som andre voksne.

Men i doktoravhandlingen sin, som Grethe Elholm forsvarte i sommer, har hun brukt data fra de samme forsøkspersonene. Her kunne hun vise at en del av forsøkspersonene også fikk fjernet overfølsomheten sin etter at de som voksne begynte å arbeide med landbruk.

Det tyder på at det ikke bare har en forebyggende effekt, men at det i visse tilfeller kan kurere overfølsomhet og allergi.

– Det er selvfølgelig et fantastisk resultat. Men det betyr dessverre ikke at vi nå kan anbefale allergikere å flytte på landet.

– For kanskje lider de av andre lungesykdommer som for eksempel astma, og det kan bety at de kan bli mer syke av de høye støv- og partikkelkonsentrasjonene, understreker Elholm.

Immunsystemet bør utsettes for litt av hvert

Tanken bak hele undersøkelsen er at immunsystemet vårt har godt av å bli utsatt for litt av hvert, forteller Elholm.

– I mange år trodde vi at vi skulle ha hjemmet vårt så rent og sterilt som mulig, og at man helst skulle unngå dyr med pels. Men i dag tyder mye forskning på at det ikke er slik.

– Hvis ikke vi er blitt utsatt for for eksempel dyr med pels, og så plutselig får en hund, så vil immunsystemet kanskje reagere med allergi. Hvis man har bodd på en gård, så er miljøet med på å modne immunsystemet, sier Elholm.

Hvordan virker gårdseffekten?

Forskningsleder og overlege Allan Linneberg fra Gentofte Hospital kunne ønsket seg et klarere svar på hva det er som virker beskyttende ved landbruksmiljøet.

– Studien slår ikke fast hvilke faktorer som gir gårdseffekten. Andre undersøkelser har pekt på at det er bakterier fra dyrene som spiller en avgjørende rolle. En annen mulig årsak er at man eksponeres for en større mengde allergener – altså for eksempel pollen, dyr og muggsopp – og at det gir en form for toleranse.

– Men det har også vært undersøkelser som viser at barn som får råmelk, har mindre allergi. Så det er en masse muligheter, men det er vanskelig å bruke denne kunnskapen forebyggende før vi vet presist hva effekten bunner i, sier Linneberg.

Er allergi en barnesykdom?

Det er likevel en viktig studie, mener Linneberg. Den støtter nemlig oppgjøret med tanken om at grunnlaget for allergi bare blir lagt i barndomsårene:

– Undersøkelsen viser at immunsystemet utvikler seg gjennom hele livet, og konstant er i en eller annen form for interaksjon med miljøet. Hvis det kommer ubalanse i immunsystemet, risikerer man å utvikle allergi, sier Linneberg.

– Det er et lite oppgjør med oppfatningen av allergi som en barnesykdom. Det tyder på at det å være allergiker versus ikke-allergiker er en livslang kamp som immunsystemet tar med miljøet, sier Linneberg.

Selv om den nye undersøkelsen altså tyder på at miljøet spiller en stor rolle, understreker begge forskere man kan ha et genetisk anlegg for allergi.

Forskerne fra Aarhus universitet har flere studier på vei, hvor de bruker de samme dataene fra landbrukselevene som er blitt fulgt igjennom 15 år. I en av studiene har de analysert data over forsøkspersonenes allergiske symptomer.

Referanse:

«Become a farmer and avoid new allergic sensitization: Adult farming exposures protect against new-onset atopic sensitization», DOI: 10.1016

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.