Verdens største undersøkelse i sitt slag finner ingen sammenheng mellom av støy på jobben og hjerte- og karsykdommer. Det strider mot tidligere studier, som tyder på høyere risiko for blant annet høyt blodtrykk og slag.
LiseBrixjournalist i videnskab.dk
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Danske forskere fant ikke noen sammenheng mellom støy på arbeidsplassen og risikoen for hjerte/kar-sykdommer. Kanskje er det verre med støy hjemme? (Foto: Colourbox)
Fakta:
I februar forsvarte Zara Stokholm en doktoravhandling om støy på arbeidsplasser.
Avhandlingen kan ikke påvise sammenheng mellom støy på jobben og risikoen for hjerte/kar-sykdommer – inkludert høyt blodtrykk, hjerneblødninger og slag.
Undersøkelsen er den største av sitt slag.
Det er utført grundige støymålinger på 76 bedrifter over en tiårsperiode.
Tidligere undersøkelser fra både Danmark og Storbritannia har indikert at støy fra veier, tog eller fly kan føre til økt risiko for hjerte- og karsykdommer, diabetes og en bestemt type brystkreft (ikke-østrogenfølsom brystkreft)
Det er ikke bare politikere og beboere ved byggeområder som strides om hvorvidt støy er skadelig.
En ny stor undersøkelse viser at støy på jobben ikke øker risikoen for å få hjerte- og karsykdommer. Det strider mot tidligere studier av støy fra for eksempel veier og flyplasser.
– Vi trodde vi skulle finne en sammenheng. Men det gjør vi ikke, selv ved høye støynivåer, sier doktorgradsstudent Zara Stokholm fra Arbejdsmedicinsk Klinik ved Aarhus Universitetssykehus i Danmark.
Verdens største studie av støy på jobben
Stokholm og kollegene hennes har utført grundige målinger av støy i 76 forskjellige bedrifter, blant annet fabrikker og barnehager. Via nasjonale registre har de undersøkt helsen til medarbeiderne.
Forskerne fant opplysninger om hele 160 000 personer.
– Vi kunne ikke finne noen sammenheng – verken til høyt blodtrykk, økt risiko for hjerneblødninger eller blodpropp i hjernen. Vi har sett på hvor mye støy de har blitt utsatt for, helt tilbake til 1980, sier Stokholm, som forteller at det er den største studien i verden av arbeidsrelatert støy.
Ikke flere stresshormoner
I tillegg til registerstudiene har de danske forskerne også utført grundigere undersøkelser av 665 av medarbeidere. De ble utstyrt med en støymåler, en blodtrykksmåler og en hjerterytmemåler.
Andre forskere har foreslått at støy skulle føre til sykdommer på grunn av stress. Derfor målte de danske forskerne samtidig nivået av kortisol i spyttet på de 665 medarbeiderne.
– Nivået av stresshormonet var helt uavhengig av hvor mye støy man ble utsatt for på jobben, sier Stokholm.
Britisk undersøkelse viser det stikk motsatte
Høsten 2013 vakte det stor oppmerksomhet i utlandet da en kjempestor britisk undersøkelse nettopp viste en sammenheng mellom hjerte- og karsykdommer og støy.
Forskerne hadde ved hjelp av registre undersøkt 3,6 millioner beboere i nærheten av flyplassen Heathrow ved London. Her var risikoen for hjerte- og karsykdommer 10–20 prosent høyere, mente forskerne.
Det fikk forskerne fra Aarhus Universitetssykehus til å skrive et innlegg i British Medical Journal, der de fortalte om sine egne resultater. De påpekte blant annet at de hadde med opplysninger om mengden støy over tid.
Strid i forskningstidsskrift
Annonse
«Nivået av arbeidsrelatert støy var også langt høyere enn støynivået fra fly», skriver de danske forskerne i innlegget sitt.
De britiske forskerne, med Anna Hansell i spissen, tok til motmæle med å peke på mulige feilkilder i de danske undersøkelsene.
Hansell påpeker at de danske forskerne ikke har kunnet ta høyde for om medarbeiderne brukte hørselsvern, i hvert fall ikke når det gjelder registeropplysninger.
– De som er i jobb, er også sunnere enn resten av befolkningen, som også teller gamle og syke. Arbeidstakere har en lavere risiko for hjerte- og karsykdommer, sier Hansell, som er assisterende leder av forskningsenheten Small Area Health Statistics Unit i England.
Anna Hansell mener dessuten at folk som er følsomme overfor støy, antagelig ikke vil arbeide i støyfylte bedrifter.
Søvnforstyrrelse en mulig forklaring
Det kan være forskjeller på hvordan vi blir påvirket av støy på jobben og støy hjemme.
Det forteller Mette Sørensen, som gjennom en årrekke har forsket på miljørelatert støy. Sørensens undersøkelser har blant annet vist at folk som bor ved tungt trafikkerte veier, har økt risiko for slag og blodpropp.
– En av hypotesene våre er at det spesielt er støy om natten som er skadelig. Studiene fra Aarhus får ikke med dette, siden de ser på støy på jobben, sier Sørensen, som er seniorforsker ved Kræftens Bekæmpelse.
– Forskjellige typer av støy kan antagelig også gi forskjellige fysiske reaksjoner. Støy fra flyplasser er ofte en plutselig og høy lyd, mens støy på jobben ofte er en brummende og mer konstant lyd.
I strid med andre studier
Annonse
– Det kan kanskje gi en annen reaksjon i kroppen når man blir utsatt for et plutselig utbrudd av støy, sier Anna Hansell.
Den nye støyundersøkelsen tar ikke høyde for om medarbeiderne har brukt hørselsvern, mener en britisk forsker. (Foto: Colourbox)
Den britiske forskeren mener altså at det kan være gode grunner til at undersøkelser av ulike typer støy gir ulik resultater.
Men Hansell understreker også at en metastudie – som sammenfattet 15 studier av arbeidsrelatert støy – fant en sammenheng mellom støyen på jobben og hjerte/kar-sykdommer.
Støy er i det hele tatt et godt eksempel på hvor vanskelig det kan være for forskerne å finne ut hvordan forskjellige former for påvirkning gir seg utslag i sykdommer blant større befolkningsgrupper.
Hovedproblemet er at det er vanskelig for forskerne å ta høyde for de mange forskjellige faktorene som kan føre til bestemte helseproblemer.
Som eksempel påpeker professor Henrik Kolstad, som har vært veileder på den nye støyforskningen, at resultatene kan bli påvirket av at boliger tett på motorveier og flyplasser er billigere.
– Inntekt henger sammen med levestandard og mange andre ting som man må ta høyde for. Det forsøker man alltid å gjøre, men det kan likevel påvirke resultatet, sier Kolstad, som er professor i arbeidsmedisin ved Aarhus Universitetssykehus.
Røyking og alkohol kan spille en rolle
Kolstad påpeker man ikke kunne ta høyde for livsstilsfaktorer som røyking og alkohol i britenes undersøkelser.
At livsstil kan ha en betydning, fikk forskerne i Aarhus også tydelig demonstrert i sine egne undersøkelser. De sammenlignet medarbeiderne på støyfylte arbeidsplasser med folk som jobbet i bank.
– Den sammenligningen ga en økt risiko. Men spørsmålet er om bankfolk er en god sammenligningsgruppe – de er uten tvil utsatt for mindre støy, men de har nok også en annen levestandard og livsstil, sier Kolstad.
Forskerne brukte i stedet en sammenligningsgruppe av industriarbeidere som var utsatt for lite støy. Da fant de ingen forskjell på risikoen.
Annonse
– Det handler om å eliminere andre effekter enn støy, men det er vanskelig fordi det er så mange forskjellige faktorer som påvirker helsen vår, forklarer Kolstad.
Vi oppfatter støy forskjellig
Ph.d.-student Zara Stokholm påpeker dessuten at det kan være stor forskjell på hvordan det enkelte individet oppfatter støy – og det kan kanskje også ha betydning for forskningsresultatene.
– Den samme støyen kan påvirke to personer forskjellig. Noen plages mye mer enn andre. En pilot blir utsatt for ganske mye støy, men han kan synes at den lyden som kommer ut av maskinen, er fantastisk. Men hvis du bor ved siden av en vei og ikke får sove, kan støy gjøre deg nokså irritert, sier Stokholm.
Effekten kan være avhengig av både hvor følsomme vi er og hvilken kontekst støyen oppstår i, og Stokholm mener at fremtidige undersøkelse bør ta høyde for dette.
Fortsatt usikkerhet
Aarhus-forskerne understreker at forskningen deres ikke er noe endelig bevis for at støy ikke skader helsen.
– Støy er plagsomt for mange, og man bør unngå støy både på arbeidsplasser og ellers. Men det fortsatt oppe til diskusjon om støy kan gi hjerte- og karsykdommer, sier Henrik Kolstad.
