Ekstra midtlivskilo til å leve med

50-åringer med noen kilo for mye på kroppen kan leve lenger enn normalvektige, hvis vekten holdes stabil over tid.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Fakta om kroppsmasseindeks:

WHO har fastsatt grenseverdier for kroppsmasseindeks hos voksne. Disse skal ta hensyn til alle typer sykdom som har med vekt å gjøre.

Grenseverdiene benyttes også i helseovervåking.

KMI er et uttrykk for vekt i forhold til høyde og er lik vekten delt på kvadratet av høyden.

En person som måler 1,60 m og som veier 55 kg får KMI på: 55 : (1,6 x 1,6) = 55 : 2,56 = 21,5 kg/m2.

En med høyde på 1,80 m har ifølge WHOs grenser normalvekt i området 60 til 81 kg, forstadium til fedme i området 81-97 kg og fedme ved vekt over 97 kg.

Ifølge indeksen er man undervektig med  KMI på under 18,5, normalvekt mellom 18,5 og 24,9, overvekt mellom 25 og 29,9 og med en KMI på over 30 er man fet. En KMI på over 40 tilsvarer svært alvorlig fedme.

Kilde: Folkehelseintituttet

Mens vektøking betyr større risiko for en allerede fet middelaldrende person, trenger ikke en ekstra kilo eller tre over mange år være kritisk for lett overvektige. 

Men: det gjelder å holde vekten stabil over tid, ifølge en ny studie i American Journal of Epidemiology, som gikk over 16 år.

- Du kan finne ut mer om dødsrisikoen til eldre mennesker gjennom å se på hvordan vekten deres endrer seg over tid, enn ved å ta utgangspunkt i hvor mye de veier på et gitt tidspunkt, sier forsker og sosiolog Hui Zheng ved Ohio State University, i en pressemelding.

Litt ekstra kan være bra - mye kan være fatalt

Den nye studien viser at overvektige i 50-årene, med en kroppsmasseindeks på 25 til 29, hadde større sjanse for å være i live som 77-åringer enn normalvektige.

Også de enda tykkere i KMI-kategorien 30-35 hadde litt større sjanse for å være i live 16 år senere enn folk i normalvektgruppen.

- Dette viser at for overvektige personer i begynnelsen av 50-årene vil ikke en liten vektøkning gi noen vesentlig reduksjon i sannsynligheten for overlevelse de neste seksten årene, fortsetter Zhen.

Men det går en grense: for 50-åringer som allerede har et betydelig fedmeproblem, og som legger på seg mye, blir effekten negativ.

Personer med en KMI på 35 eller videre oppover, hadde nemlig høyest dødsrisiko.

Kroppsmaseidendeks bruktes ofte som et mål for å kartlegge overvekt, men har vært kritisert fordi dette målet ikke sier noe om  forholdet mellom muskler og fett på kroppen.

Gjelder ikke alle …

Selv om noen kilo ekstra ser ut til å beskytte mot en for tidlig død, vil det være individuelle forskjeller.

Zheng påpeker at resultatene i studien bare gjelder folk over 50 år. 

Ohio-forskeren har tidligere publisert resultater i tidsskriftet Social Science & Medicine, som peker på overvekt overhodet ikke er noe å trakte etter for de litt yngre årsklasser.

- De unge bør i hvert fall ikke tenke at det er ufarlig med overvekt, sier Zheng.

Hvorfor kan kilo beskytte?

En forklaringen på at noen ekstra kilo kan beskytte middelaldrende og eldre, ligger i at de har økt sannsynlighet for å få kreft, som igjen kan føre til farlig avmagring.

- Slik sett kan noen ekstra kilo være et forsvar mot ernærings- og energisvekkelser, muskelsvinn og lavere bentetthet, noe som henger sammen med kroniske tilstander, sier Zheng.

Han mener allikevel at det vikitgste budskapet må være at hvis man legger på seg mye, og særlig hvis man er fet fra før, så kan det bli skjebnesvangert for helsa.

Data fra 9 500 personer analysert

Forskere har analysert data fra Health and Retirement Study med  9 538 deltakere født i perioden 1931-1941.

De var i alderen 51 til 61 da undersøkelsene startet i 1992, og de ble fulgt opp hvert annet år fram til 2008. 

Forskerne har kontrollert for soioøkonomiske faktorer, røyking, kroniske sykdommer og hvordan folk vurderer sin egen helse.

Referanse:

Hui Zheng, Dmitry Tumin og Zhenchao Qian: Obesity and Mortality Risk: New Findings From Body Mass Index Trajectories. Am. J. Epidemiol. (2013) doi: 10.1093/aje/kwt179 Publisert på nettet 7. september, 2013 Sammendrag

Powered by Labrador CMS