Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Grunnlaget for allergi blir tilsynelatende lagt før vi blir født. Ny dansk forskning indikerer at det for eksempel kan bli utløst av hva mor spiste eller tok av medisiner mens du lå som foster i magen hennes. (Foto: Colourbox)
Inntil nylig har forskere bare kunnet dyrke noen få kjente bakterier i laboratoriet, og på den måten undersøke hvordan de påvirker sykdommer. De danske forskerne gjorde dette og fant ingen effekt på allergi.
Men ved hjelp av nye DNA-teknikker klarte forskerne å ta viktige skritt framover. De klart å kartlegge hele mikrobiologien i tarmen og oppdaget at hele bakteriefloraen, med hundrevis av forskjellige typer, spiller en avgjørende rolle for om man utvikler allergi.
Om studien:
Forskerne fra Dansk BørneAstma Center har fulgt, testet og intervjuet 411 barn fra fødselen i 1999 og fram til i dag. For to år siden begynt de å følge enda en gruppe, på 700 barn. Det gir dem en unik database med opplysninger som ikke finnes noen andre steder i verden.
Hvis barnet ditt skal unngå allergi og høysnue, bør du sørge for at det blir utsatt for så mange forskjellige bakterier som mulig, mens det ligger i magen og like etter at det er blitt født.
Danske forskere har, som de første i verden, funnet en direkte sammenheng mellom antallet bakterietyper i tarmen hos småbarn og risikoen for at de utvikler allergi senere i livet.
– Vi kan se at hvis du har få bakterietyper i tarmfloraen din i ditt første leveår, har du betydelig økt risiko for å utvikle allergi ved seksårsalderen. Jo flere bakterietyper spedbarna hadde, desto lavere var risikoen for å utvikle allergi. Det beskytter deg altså å ha mange forskjellige typer bakterier i kroppen, konkluderer Hans Bisgaard, overlege ved Gentofte Hospital og leder av Dansk BørneAstma Center.
Bakterier blir ødelagt av antibiotika
Barns bakterieflora blir antagelig påvirket av et vell av faktorer allerede i mors mage, for eksempel om hun har tatt antibiotika, hvilken type fettsyrer hun har fått gjennom kosten og hvilke stoffer hun er blitt utsatt for i miljøet.
Senere gjør det en stor forskjell om barnet blir født vaginalt – og dermed får sine første bakterier fra morens endetarm – eller om det i stedet er født ved keisersnitt, hvor de første bakteriene kommer fra morens hud og fra omgivelsene på sykehuset.
Forskernes nye funn gir antagelig forklaringen på hvorfor barn født ved keisersnitt oftere får astma og allergi.
– Et poeng i studien er at det ikke finnes én bestemt bakterie som gjør at barn utvikler allergi. Vi har finstudert for eksempel stafylokokker og kolibakterier, og vi ser ingen sammenhenger. Det har derimot stor betydning om man har et bredt miljø av bakterier når immunsystemet utvikler seg, forteller Bisgaard.
– Det passer godt med det vi har forestilt oss: At den moderne kulturen, med for eksempel bruk av antibiotika, kjemiske stoffer i hverdagen og raffinerte matprodukter, har fått bakteriefloraen vår til å endre seg og skapt grunnlaget for at flere og flere utvikler astma og allergi, sier Bisgaard.
Bakterieflora forklarer kanskje fedme og diabetes
Og så begynner det å bli virkelig spennende: Når sammensetningen av bakteriene i kroppen fører til allergi, hva med andre sykdommer som brer seg i den vestlige verden?
Bisgaard understreker at det er ren spekulasjon, for forskningsenheten hans fokuserer på barn og astma og allergi. Men:
– Jeg synes intuitivt at det ville være underlig hvis en mekanisme som påvirker immunsystemet bare hadde en effekt på allergi. Jeg tror det er en generell «switch», og jeg er ganske overbevist om at mekanismen også gjelder for mange andre livsstilssykdommer, som diabetes og fedme. Det ville overraske meg hvis ikke de også blir påvirket i barndommen og har å gjøre med hvordan immunforsvaret vårt blir formet i møtet med de bakteriekulturene vi er omgitt av, sier Bisgaard.
Bisgaard legger til at det nye funnet passer godt inn i et vell av andre oppdagelser fra senterets forskning på astma og allergi, som blir utløst av faktorer tidlig i livet.
Tarmsystemet trekker ut tråder til hele kroppen
Bisgaards tanker får støtte fra en av de mest anerkjente forskerne på diabetesområdet, tidligere formann for den danske Diabetesforeningen, Allan Flyvbjerg.
Flyvbjerg mener den nye studien er spennende, og peker på at det passer med den bølgen av forskning som påviser en sammenheng mellom tarmfloraen vår og de sykdommene vi får.
– Dette viser igjen at floraen i magetarmsystemet har betydning for helse og velvære, for eksempel utviklingen av type 2-diabetes, sier Flyvbjerg, som i dag er dekan ved det medisinske fakultetet ved Aarhus universitet.
Annonse
Menneske fikk avføring i magen
Diabetesforskeren nevner en undersøkelse fra i fjor, hvor forskere – hvor uappetittlig det enn måtte lyde – tok tarmbakterier fra en person med normal vekt og puttet opp i baken på personer med forstadiet til type 2-diabetes. Bakteriene forbedret insulinfølsomheten for en tid. Med andre ord: Det fjernet forstadiet til diabetes.
– Det virker som om mainstream-sykdommer – som for eksempel diabetes og astma – henger sammen med tarmfloraen. Spørsmålet er hvordan, for studier har også vist at bakterier kan utløse sykdom. Så vi mangler fremdeles sikker kunnskap om hvilken retning bakteriene trekker i, avslutter Flyvbjerg. Referanse:
