Astma kan komme inn gjennom huden

Astma og allergi kan bli utløst av et ukjent stoff som kommer inn i kroppen gjennom tørr hud hos spedbarn.

Tørr hud kan være tegn på at et lite barn får problemer med først eksem og senere astma og allergi. Ny dansk forskning viser kanskje vei til skikkelig forebygging. (Foto: Colourbox)
Tørr hud kan være tegn på at et lite barn får problemer med først eksem og senere astma og allergi. Ny dansk forskning viser kanskje vei til skikkelig forebygging. (Foto: Colourbox)

Om COPSAC

COPSAC er navnet på både en forskningsenhet og på en ekstraordinært grundig samling undersøkelser.

Alle undersøkelsene kommer fra en «grunnpulje» – kalt en kohort – på i alt 411 barn som er blitt fulgt siden nybakte mødre rammet av astma i 1998-2000 meldte seg frivillig til å delta.

Mødre og barn er senere blitt målt, veid og fulgt hvert halvår – og stort sett alt blir testet:

Blod
Luft de puster ut
Luftveissekret
Avføring (for bakterier)
Urin (for spor av at kroppen reagerer mot astma – såkalte inflammasjonsmarkører)
Hårprøver (for å måle nikotinnivået i barnets omgivelser)
Morsmelk (fordi hormonforstyrrende stoffer kanskje overføres via morsmelk)

Dessuten utfører forskerne:

Målinger av lungefunksjon
Allergitester
Skanninger av hele barnets kropp (for å kartlegge sammensetningen av fett og muskler)
Skanning av hele barnets genom (gener, dna)
Stikkprøver av luftforhold i hjemmet, ved hjelp av støvsugere og støvsamlende brett øverst på bokhyller
Partikkelmålinger i og utenfor hjemmet med hjelp fra Danmarks Miljøundersøgelser, Aarhus universitet.

Det er unikt i forskningssammenheng at barn med risiko for astma blir fulgt så grundig gjennom hele sin tidlige barndom.

Mangel på filaggrin

Hvis huden skal virke som en barriere mot stoffer utenfra, må den blant annet inneholde proteiner.

Hvis et spesielt gen har mutasjoner (R501X og 2282del4), produserer den ikke proteinet filaggrin, som binder sammen keratinfibre og holder huden tett.

Uten filaggrin vil huden lekke som en sil, slik at væske kan fordampe fra kroppen, og huden tørker ut eller utvikler eksem.

Ni prosent av befolkningen har gendefekten.

Man kan ikke se på et barn om det har defekten, for det er ikke alle med det defekte genet som utvikler tørr hud eller eksem – og det er heller ikke alle med tørr hud eller eksem som har defekten.

Men typisk vil minst én forelder også ha hudproblemer.

Forskerne håper at en gentest i fremtiden kan gi et svar tidlig i barnets liv.

Det kan være veldig fornuftig å gi spedbarnet rikelig med fuktighetskrem til den tørre huden eller eksemet.

Mange babyer med hudproblemer knyttet til vanlig genfeil utvikler først eksem, så astma og senere allergi, viser danske forskere.

Alt tyder på at sykdommene bryter ut fordi den tørre babyhuden er svekket og har problemer med å holde fremmedelementer ute av kroppen.

– Det er interessant at gendefekten bare kommer til uttrykk i huden. Det indikerer at noe kommer inn gjennom huden og gir eksem og astmasymptomer – og senere i livet allergi.

Det sier Klaus Bønnelykke, seniorforsker ved COPSAC (Copenhagen Studies on Asthma in Childhood) og Dansk BørneAstma Center på Gentofte Hospital.

– Det er antagelig miljøfaktorer som kommer tidlig inn og «programmerer» kroppen til å skape eksem, astma og allergi.

– Vi har ikke noen håndfaste teorier i dag, men vi vet at noen stoffer kan framprovosere sykdommer, for eksempel kjemiske stoffer, mikrober eller luftforurensing, mener Bønnelykke, som har stått i spissen for studien.

Sykdommene kommer som perler på en snor

Forskere viste for flere år siden at et defekt gen bærer ansvaret for at omkring hvert tiende barn mangler hudproteinet filaggrin og derfor får tørr hud eller eksem, også kalt barneeksem eller atopisk eksem.

Det er til gjengjeld første gang det er konstatert en kronologisk utvikling fra gendefekt over eksem til astma og allergi.

Forskerne har analysert gener og andre data som er samlet i inn kohortstudien COPSAC (se faktaboks) på 382 barn gjennom de første fem årene av barnas liv.

Studiet viser at tørr hud/eksem typisk oppstår i det første leveåret – og uavhengig av om barnet får eksem eller ikke, utvikler barnet astmasymptomer i andre leveår og endelig allergi i fjerde leveår.

Nye studier skal føre til bedre behandling

Oppdagelsen kan bety at det blir lettere å forebygge de tre sykdommene.

– For øyeblikket har vi ingen gode metoder til å forutsi eller diagnostisere astma hos små barn, for vi kan for eksempel ikke utføre lungefunksjonsmålinger på dem. Vi håper at et genetisk verktøy kan hjelpe.

– Kanskje kan man bruke kunnskapen til å behandle babyers hud intensivt med fuktighetskrem eller gi dem en eksembehandling og på den måten forhindre astma og allergi senere i livet.

– Det er satt i gang studier som vil gi oss noen svar på det området, forteller Bønnelykke.

Forskere kjemper fremdeles med grunnproblemer

Undersøkelsen er et skritt i retning av bedre behandling, men den viser samtidig begrensningen i astmaforskning.

Det er langt fra alle som kan få nytte av oppdagelsen, fordi de færreste astmatikerne får tørr hud eller eksem som spedbarn.

Gendefekten ser ut til å forklare omkring hvert tiende tilfelle av astma, og det betyr at 9 av 10 får astma av andre, ukjente årsaker.

Forskningen blir bare mer innviklet av at astma har vist seg å være ikke bare én sykdom, som mange tror, men i stedet en fellesbetegnelse for symptomer på et vell av forskjellige underarter av sykdommen.

Et skritt i riktig retning

I dag blir all slags astma behandlet med samme medisin, selv om mye tyder på at de ulike typene burde behandles forskjellig.

– Vi er ikke kommet så langt innenfor astmaforskningen. Vi har forsket på det i flere hundre år, men vi vet for eksempel fortsatt ikke hvilke forskjellige undergrupper som finnes og hvorfor de oppstår.

– Derfor virker behandlingen dårlig, og vi har ingen effektiv forebygging. Men av samme årsak er dette en viktig oppdagelse, og studien er et skritt i riktig retning, forklarer Bønnelykke.

Forskernes oppdagelse er offentliggjort i tidsskriftet Pediatric Allergy and Immunology.

_____________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Referanse og lenker

Filaggrin gene variants and atopic diseases in early childhood assessed longitudinally from Birth; Pediatr Allergy Immunol 2010: 21: 954-961; doi: 10.1111/j.1399-3038.2010.01073.x (mer enn abstrakt krever betaling)

Klaus Bønnelykkes profil (COPSAC)

Powered by Labrador CMS