Jodberikelse av salt har redusert forekomsten av sykdommen struma i Danmark. Det konkluderer en ny doktorgradsavhandling, som for første gang beviser at det kan forbedre helsen å tilsette vitaminer eller mineraler i kosten.

− Dette er et foregangsprosjekt for berikelse av matvarer, som for første gang viser forekomsten av sykdom før og etter en matvareberikelse, forklarer Pernille Vilhardt Vejbjerg, som har skrevet avhandlingen ved Forskningssenter for forebyggelse og helse. Hun forsvarte avhandlingen torsdag 5. mars.

Forbud gjort til påbud

Avhandlingen er en del av forskningsprosjektet DanThyr, som skal undersøke konsekvensene av at man igjen begynte å tilsette jod i saltet på slutten av nittitallet.

I Danmark ble det forbudt å tilsette vitaminer og mineraler i matvarer på 1980-tallet, men høy forekomst av sykdommen struma førte til at jodberikelse av salt ble tillatt igjen i 1998, og gjort lovpålagt i 2000.

Det er den gode effekten av denne lovendringen doktorgradsprosjektet dokumenterer.

Eldre, kvinner og folk fra Jylland

Struma og forstørret skjoldbruskkjertel rammer oftest personer over 45 år, og hyppigst kvinner. Forekomsten er større på Jylland enn i resten av Danmark, på grunn av lavere innholdet av jod i grunnvannet.

Ifølge undersøkelsen har forekomsten falt i alle befolkningsgrupper, uansett alder og bosted, etter at man igjen begynte å berike saltet.

Første sammenlignbare undersøkelser

Forskningsprojektet DanThyr består av to befolkningsundersøkelser som er blitt sammenholdt med statistikk fra pasientregistret og stråleregisteret. De to registrene viser hvor mange som er behandlet for sykdommer i skjoldbruskkjertelen.

Dessuten har man laget statistikk for forekomsten av sykdommene i de områdene som er undersøkt.

De to befolkningsundersøkelsene er utført i 1997 og i 2004-05 i København og Aalborg, og det er disse Vejbjergs avhandling er basert på.

− Danske forskere har aldri tidligere hatt mulighet for direkte å sammenligne to undersøkelser foretatt på forskjellige tidspunkter, fordi tidligere undersøkelser har variert i metode og design, forklarer Vejbjerg og fortsetter:

− Og fordi berikelsen kom i gang så plutselig i Danmark, er det første gangen forskere i det hele tatt kan sammenligne undersøkelser fra både før og etter jodtilsetningen startet.

Røyking medvirkende faktor

Røyking er forbundet med risiko for forstørret skjoldbruskkjertel, men undersøkelsen viser at det er mindre forskjell på forekomsten av forstørret skjoldbruskkjertel hos røykere og ikke-røykere etter lovendringen.

Det gjør at Vejbjerg har konkludert med at jodinntaket har betydning for sammenhengen mellom røyking og forstørret skjoldbruskkjertel:

− Røykingens forstørrende effekt på skjoldbruskkjertelen avhenger av jodinntaket. Men røyking er fremdeles en viktig risikofaktor for utviklingen av struma, forteller hun.

Ikke bare positive effekter

På testpersonene kunne forskerne etter jodtilsetningen også se en forskjell i forekomsten av for lavt og for høyt stoffskifte, henholdsvis såkalt hypothyreose og hyperthyreose. Det er imidlertid svært små tall som er snakk om.

− Forekomsten av forhøyet stoffskifte steg i starten av perioden mellom de to undersøkelsene, men var i slutten av perioden tilbake til under halvparten av 1997-nivået. Det er en uheldig bivirkning, men den er ikke så ille som vi hadde forventet, forteller Vejbjerg.

Forekomsten av mild hypothyreose, altså litt for lavt stoffskifte, er til gjengjeld steget med litt over ett prosentpoeng. Men det er en forutsigbar pris å betale for å øke jodinntaket:

Den lille stigningen må dessuten sammenlignes med at jodberikelsen i Danmark er relativt forsiktig sammenlignet med andre land, som tilsetter langt mer jod per kilo salt.

Virkelig gevinst først i neste generasjon

Undersøkelsen konkluderer svært entydig med at jodberikelsen har hatt en svært gunstig virkning. Men tilsetningen av jod kan bare forebygge struma og forstørret skjoldbruskkjertel. Den kan ikke hjelpe pasienter som allerede lider av disse sykdommene.

Effekten vil derfor først bli virkelig synlig på lang sikt, forklarer Vejbjerg og avslutter:

− I vårt prosjekt ser vi allerede nå en effekt av jodberikelsen. Men den fulle effekten kan vi sannsynligvis først se etter en generasjon.

Lenke:

Netdoktor om jod og jodmangel

______________________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.