Styrketrening av bekkenbunnsmusklene gir helsegevinster, men forskerne har tilgode å konkludere med at det forhindrer og behandler underlivsprolaps i tiden etter fødsel. (Foto: Andreas B. Johansen)
Styrketrening av bekkenbunnsmusklene gir helsegevinster, men forskerne har tilgode å konkludere med at det forhindrer og behandler underlivsprolaps i tiden etter fødsel. (Foto: Andreas B. Johansen)

Knipeøvelser hadde ingen effekt på underlivsprolaps

Bekkenbunnstrening hverken forhindret eller bedret slik prolaps blant nybakte mødre.

Publisert

Underlivsprolaps

En tilstand der urinblære, livmor eller endetarm faller inn mot skjedeveggen.

Én av tre kvinner som har født får underlivsprolaps.

Underlivsprolaps graderes med nivåene 0,1,2,3,4. Det måles når man ber kvinnen å trykke nedover i ryggliggende stilling (oftest i gynekologisk utgangsstilling) Men det faller ned (ofte i løpet av dagen) av seg selv. Flesteparten av de som har født vaginalt har nivå 1, men merker ikke noe til dette. Nivå 4 medfører at prolapset kommer helt på utsiden når man presser nedover, men også under generell bevegelse eller ved at man står i oppreist stilling over tid.

Studier har tidligere vist at bekkenbunnstrening kan bedre graden av graden av prolaps, men når den har kommet langt nok ned vil man måtte sette i verks andre tiltak, som kirurgi.

Hvis fødselen har gitt skader på bekkenbunnsmuskler og bindevev, kan dette gi en økt risiko for å oppleve prolaps.

Kvinner som ikke har født kan også få underlivsprolaps. Økning av buktrykket, for eksempel ved tunge løft, hardt fysisk arbeid generelt og det å ha mye treg mage slik at man stadig trykker når man er på do, er alle faktorer som forskerne ser i sammenheng med underlivsprolaps.

Kilde: Kari Bø og forskning.no: Bedre på bunnen

Én av tre kvinner som har født, får underlivsprolaps. Det vil si at livmoren, urinblæra eller endetarmen faller inn mot skjedeveggen, og det kan oppleves som en utbulning inne i skjeden.

Det er flere grader av underlivsprolaps. Når nedfallet når skjedeåpningen eller kommer helt ut, er dette naturlig nok ubehagelig. Det kan være både en brems på sexlivet og på lysten til å være fysisk aktiv.

En ny studie er den første i verden som følger opp unge kvinner, og den gjør det fra seks uker til seks måneder etter fødselen av det første barnet deres. Forskerne ville undersøke om man kan gjøre risikoen for prolaps mindre og behandle den med knipetrening på tidlig stadium. 

At bekkenbunnstrening ikke hadde noen effekt på underlivsprolaps i den nye norske studien, går nemlig imot funnene fra en del tidligere forskning, blant annet en oppsummering av flere studier. De har pekt mot at slik opptrening kan hjelpe mot underlivsprolaps. En studie som forskning.no tidligere har skrevet om, tydet på det samme. Men studiene som tidligere er gjort, har bare vært av middelaldrende damer der prolapsen allerede var et faktum.

Fikk kursing og oppfølging

– Vi har helt åpne på at resultatene kunne gå begge veier, men ut fra tidligere studier og kunnskap om anatomi og treningsvitenskap, var det grunnlag for å forvente effekt, sier Kari Bø.

Kari Bø (Foto: Andreas Johansen/ NIH
Kari Bø (Foto: Andreas Johansen/ NIH

Hun er professor i treningsvitenskap og fysioterapi, og rektor på Norges idrettshøgskole. Bø er regnet som en av verdens fremste eksperter på bekkenbunnsproblematikk og -trening.

Sammen med flere forskere ved Norges idrettshøgskole og Akershus universitetssykehus har hun publisert den nye studien i Journal of Obstetrics and Gynecology.

De 87 nybakte mødrene trente bekkenbunnsmusklaturen med knipeøvelser tre ganger daglig, og fikk ukentlig oppfølging i grupper av en instruktør. Like mange kvinner i samme barselsituasjon var i kontrollgruppa. De fikk ingen oppfølging, men ble heller ikke bedt om å la være å trene bekkenbunnen.

Selv om den første gruppa trente bekkenbunnsmusklene mye mer enn kontrollgruppa, hadde ikke dette noen betydning for hvem som fikk underlivsprolaps, og det bedret heller ikke tilstanden hos dem som hadde symptomer på det i utgangspunktet.

Anbefalingen er trening

Kvinner med underlivsprolaps blir anbefalt å trene bekkenbunnsmusklene. Det bør de fremdeles gjøre, selv om denne nye studien av nybakte mødre antyder at det ikke har noen effekt, ifølge Bø.

Gruppa som Bø og kollegaene har forsket på, er nemlig litt spesiell. Fordi de nettopp har født vaginalt, er de fremdeles i en fase der underlivet er på vei tilbake til det normale. Dessuten var det en gruppe der noen hadde prolaps, mens andre ikke hadde det.

I studier av damer der alle allerede har underlivsprolaps, er det litt annerledes. Der er det nemlig tydelig at bekkenbunnstrening har effekt. – De skal ha dette behandlingstilbudet først. Det baserer vi på åtte gode studier som alle viser en positiv effekt, sier Kari Bø.

Det er imidlertid ikke mulig å trene opp igjen hvis prolapsen har kommet for langt ned. Da er alternativet et pessar – en ring som settes opp i skjeden for å holde ting på plass – eller kirurgi.

For damer som har mildere prolaps, kan kanskje oppfølgingen ha avgjørende betydning for om trening som behandling virker eller ikke, tror Bø. I den nye studien fikk kvinnene bare treningsoppfølging i grupper.

– Hvis vi sammenligner effekten av selve styrketreningen, var den mer effektiv i vår tidligere studie, der den var gitt med individuell oppfølging og ikke gruppetrening, sier Bø til forskning.no.

Hva er alternativene?

Pessar er ett alternativ å prøve, og dette brukes antakelig altfor lite, tror Bø. Selv den som har den alvorligste graden av underlivsprolaps, kan ikke uten videre legge seg på operasjonsbordet for å få heist opp innmaten.

– Man vil ikke velge å operere kvinner som kanskje skal føde flere barn, det er alltid fare for komplikasjoner ved kirurgi.

Derfor er Bø opptatt av å forske fram en mulig treningsløsning som kan forhindre eller behandle underlivsprolaps.

Problemets omfang tatt i betraktning, mener hun også at at det trengs flere fysioterapeuter som kan hjelpe damer i Norge med dette problemet. Hun underviser selv fysioterapeuter om underlivsprolaps. Slik det er nå, får antakelig ikke alle kvinner som trenger det, tilbud om trening, ifølge henne.

– Ta deg tid på do

Hvis du plages av underlivsprolaps, finnes det råd.

Du bør gå til fastlegen og få en henvisning til en fysioterapeut som kan hjelpe deg med treningen, mener Bø. Du bør også lære deg å være oppmerksom på bekkenmusklene dine selv.

– Fortsett å være fysisk aktiv med trening som ikke gir for stor belastning nedover, samtidig som du trener opp bekkenbunnsmusklene. Skånsom trening kan være sykling eller svømming.

Hvis du skal løfte tungt, bør du lære deg å trekke sammen bekkenbunnsmusklene før og samtidig som du gjør dette, og for eksempel hvis du skal trene mageøvelser og andre treningsøvelser som gir et trykk mot bekkenbunnen. Push-ups og planken er eksempler på slike øvelser der du samtidig bør trekke sammen bekkenbunnen. 

Hvordan du behandler bekkenbunnsmusklene i dine mest private stunder, kan også bety noe for risikoen du har for å utvikle prolaps. Å trykke voldsomt når du er på do, er ikke lurt. Ta deg heller god tid – ta med deg en bok på do, foreslår Bø.

– Forsøk å regulere kosthold, og vær fysisk aktiv, slik at du ikke får treg avføring. Gå på toalettet når du kjenner trang til det, og ikke utsett toalettbesøket. Ikke trykk, men la tarmrefleksene få tid til å virke.

 

Referanse:

K. Bø et.al. Postpartum pelvic floor muscle training and pelvic organ prolapse—a randomized trial of primiparous women. Journal of Obsetrics and Gynecology, 1. januar 2015.