Virtuell virkelighet kan ikke hamle opp med naturen. Ikke nå, og kanskje ikke senere, heller. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock)
Virtuell virkelighet kan ikke hamle opp med naturen. Ikke nå, og kanskje ikke senere, heller. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock)

VR kan ikke måle seg med naturen

Virtuell virkelighet kan gi naturopplevelser til flere, men foreløpig er ikke teknologien god nok. De som «går en tur» med VR-briller, blir rett og slett cybersyke.

Published
Giovanna Calogiuri har ledet forskningen på den simulerte turen ut i naturen. (Foto: Høgskolen i Innlandet)
Giovanna Calogiuri har ledet forskningen på den simulerte turen ut i naturen. (Foto: Høgskolen i Innlandet)

– I helsesektoren kan den kanskje brukes på mange forskjellige måter. Men VR har fremdeles sine begrensninger, sier Giovanna Calogiuri. Hun har forsket lenge på «grønn trening» – altså fysisk aktivitet ute i naturen. Foreløpig må den skje ute i naturen for å virke: Det er ikke nok å sette på seg VR-briller og simulere naturopplevelser.

– Vi har nysgjerrige på hvor god denne teknologien kan være til å gi de samme helsefordelene som en virkelig tur ut i naturen, forteller hun.

Roligere i naturen

Calogiuri er førsteamanuensis ved avdelingen for folkehelsefag Høgskolen i Innlandet. Sammen med kolleger på avdelingene for idrett og for IT lot hun 26 forsøkspersoner gå en kort tur like ved høgskolen.

– Det var like ved campus, og ikke noen spesielt fascinerende naturopplevelse. Likevel forteller deltagerne om færre negative følelser og at de blir roligere, forteller hun.

I neste omgang fikk de på seg VR-briller og kunne se en 360 graders video av den samme spaserturen. De kunne se opptaket sittende, eller de kunne gå på tredemølle samtidig som de så filmen.

Slik så det ut der forsøkspersonene gikk tur. (Foto: Høgskolen i Innlandet)
Slik så det ut der forsøkspersonene gikk tur. (Foto: Høgskolen i Innlandet)

Negativt med VR

– De kjente igjen plassen og følte den samme oppkvikkende effekten. Men opplevelsen hadde en negativ virkning på følelsene og humøret, sier Calogiuri.

Delvis forklarer hun det med at bevegelser og film ikke hang sammen. Den filmede spaserturen gikk akkurat like raskt uansett om de satt eller gikk på tredemølle og uansett hvor fort de beveget bena. Først og fremst opplevde likevel mange at de ble cybersyke. Altså en parallell til å bli bilsyk: Du føler deg uvel fordi de bevegelsene som øynene ser og de bevegelsene som kroppen oppfatter, ikke er de samme. Det forsterkes av at musklene i øynene brukes mer enn vanlig.

– Det er et velkjent problem med VR. Her slo det ekstra ut fordi sidesynet også ble mye brukt når forsøkspersonene så på filmene, mener hun.

Da de fikk på seg VR-briller og så den samme turen, fikk de litt av den samme oppkvikkede opplevelsen, men det slo likevel negativt ut på følelsene og humøret. (Foto: Høgskolen i Innlandet)
Da de fikk på seg VR-briller og så den samme turen, fikk de litt av den samme oppkvikkede opplevelsen, men det slo likevel negativt ut på følelsene og humøret. (Foto: Høgskolen i Innlandet)

I tillegg oppfattet de som gikk på tredemølle med VR, at det var mer anstrengende enn å gå ute i naturen. Det gjorde de selv om gåhastighet og hjertefrekvens var den samme.

– Treningssentre: Vent!

Det som faktisk slo positivt ut, var den styrkende følelsen som en tur i naturen vanligvis gir. Den kom også når naturen bare var på skjermen på innsiden av VR-brillene. Til og med når naturen var såpass kjedelig som en asfaltert gangvei på Elverum. Kanskje kan effekten bli større hvis filmen er hentet fra vakrere omgivelser.

Selv på tredemøllen ble forsøkspersonene ofte cybersyke. Filmen gikk ikke i samme tempo som bena. (Foto: Høgskolen i Innlandet)
Selv på tredemøllen ble forsøkspersonene ofte cybersyke. Filmen gikk ikke i samme tempo som bena. (Foto: Høgskolen i Innlandet)

– Når jeg har presentert funnene på konferanser, har jeg ofte blitt spurt om det ligger noen muligheter til å bruke VR i helsestudiobransjen. Jeg svarer at jeg foreløpig anbefaler å vente litt, sier Giovanna Calogiuri.

Fremtidsverktøy

Hun har bedre tro på VR i fremtiden.

– Jeg tror aldri vi kommer dit at VR kan fullstendig erstatte naturen. Men det blir definitivt et nyttig verktøy for å gjøre naturen mer tilgjengelig. Ikke alle har mulighet til å gå ut hver dag, peker hun på.

– Men den virkelige naturen har så langt vist seg å være langt bedre. VR kan ikke gi deg luktene eller muligheten til å stoppe, se nærmere på noe og ta på det, sier hun.

Calogiuri sammenligner med turistbyråene som bruker 360 graders bilder for å lokke folk til å besøke stedene i virkeligheten. På samme måte kan VR friste flere til å gå ut i naturen for å holde seg i form. Samtidig er hun redd for at for mye teknologibruk kan få folk til å ta på seg VR-brillene i stedet for å gå ut.

Referanse:

Giovanna Calogiuri, Sigbjørn Litleskare, Kaia A. Fagerheim, Tore L. Rydgren, Elena Brambilla og Miranda Thurston: Experiencing Nature through Immersive Virtual Environments: Environmental Perceptions, Physical Engagement, and Affective Responses during a Simulated Nature Walk. Frontiers in Psychology, 23. januar 2018, doi: 10.3389/fpsyg.2017.02321.