Mange vil forske på 22. juli

Over 40 forskningsprosjekter på terrorangrepene 22. juli er enten planlagt eller påbegynt. Samtidig dropper AUF deltakelse i gruppe som skal ivareta ofrene.

Nils Olav Refsdal er nyansatt koordinator for 22. juli-forskning i Forskningsetiske komiteer. Foto: Lise Ekern
Nils Olav Refsdal er nyansatt koordinator for 22. juli-forskning i Forskningsetiske komiteer. Foto: Lise Ekern

Koordineringsgruppen for 22. juli-forskning:

Medlemmene i koordineringsgruppen er fra Høgskolen i Bergen, Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, Senter for krisepsykologi, Forskningsinstituttenes fellesarena, Norges forskningsråd, St. Olavs hospital, Støttegruppa i Regjeringskvartalet, Høgskolen i Hedmark, Universitetet i Tromsø, Helsedirektoratet, Helse Sør-Øst HF, Universitetet i Oslo, Oslo universitetssykehus, Vestre Viken HF, Kommunesektorens organisasjon, Nasjonal støttegruppe, Riksarkivet, Folkehelseinstituttet og Forskningsetiske komiteer.

Endring i artikkel

Artikkelen ble oppdatert kl 21.50, 12. september 2012.

Gruppen kalles koordineringsgruppen for 22. juli-forskning og omfatter 21 personer, majoriteten av dem fra helsforskningsmiljøer.

Forskningsinteressen favner imidlertid mye bredere.

- En spesiell situasjon har oppstått ved at nær sagt alle fagdisipliner ønsker å forske på 22. juli. Så det stopper neppe med prosjektene vi har registrert så langt. 

Det sier koordinator Nils Olav Refsdal i Forskningsetiske komiteer til forskning.no

- Ikke minst derfor er de viktig at koordineringsgruppen får oversikt over forskningen, slik at vi får overvåket belastningen på de terrorrammede og deres pårørende, påpeker Refsdal.

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress er blant dem som er i gang med studier der overlevende etter massedrapene på Utøya intervjues om sine opplevelser og reaksjoner.

Ofrenes stemmer

Norske helsemyndigheter har uttrykt et sterkt ønske om å ivareta brukerperspektivet - at stemmene til de direkte berørte blir hørt i forskningen på 22. juli.

Mens Nasjonal støttegruppe og Støttegruppa i Regjeringskvartalet deltar med hver sin representant, sier AUF nei til å være med i gruppen.

Utøya. (Foto: Paal Sørensen / Wikimedia Commons)
Utøya. (Foto: Paal Sørensen / Wikimedia Commons)

Gruppens hensikt er å motvirke at rammede opplever deltakelse i forskning som en ekstra belastning.

Overvåke belastningen

Den nytilsatte leder Refsdal opplyser at det i skrivende stund er registrert 41 prosjekter med terrorangrepene i 2011 som tema.

Til sammen 77 mennesker ble drept på Utøya og i Regjeringskvartalet i Oslo sentrum.

- Det er mye forskning på gang, men et mindretall av prosjektene innebærer å ta direkte kontakt med de berørte, eller bruke helseopplysninger om dem, presiserer Refsdal.

- Hvor mye som er for mye, kan vanskelig besvares på forhånd. Vi følger utviklingen, sier han.

Refsdal legger ikke skjul på at  noe av poenget med gruppen er at berørte skal ha mulighet til å fremme sine synspunkter.

Ja fra støttegruppa, nei fra AUF

-  Jeg hadde ønsket at AUF deltok, men beslutningen om ikke å være med er deres, og den må vi respektere. Jeg vil likevel involvere AUF på deres premisser, ved å gi holde dem informert, og gi dem mulighet til å komme med innspill.

- Jeg tror vi skal klare å ivareta hensynet til de berørte også uten AUFs deltakelse i gruppen, sier Refsdal.

- Synes du at det er overraskende at AUF ikke vil delta? 

- Jeg tror ikke jeg skal uttale meg om akkurat det.

AUF-lederen: - Ikke nok ressurser

forskning.no har bedt AUF fortelle hvorfor de ikke blir med i koordineringsgruppen.

- Vi er opptatt av å bidra til forskningen, og prøver så godt vi kan å spre informasjon om forskningsprosjekter til medlemmene når vi blir bedt om det, sier AUF-leder Eskil Pedersen til forskning.no.

- Vi stilte ikke med et medlem i koordineringsgruppen rett og slett fordi vi ikke synes vi hadde nok ressurser.

Oppstartmøtet er satt til 28. september, på Litteraturhuset i Oslo.

Skaffe overblikk

Nå om dagen jobber Refsdal mye med å danne seg et bilde av prosjektene som er i gang - eller planlegges gjennomført.

- Dette skjer dels ved at jeg kontakter forskningsmiljøer selv, og dels ved at en del kontakter meg om planene sine, sier han.

- Informasjon om prosjektene skal etter hvert legges ut på nettsidene til Forskningsetiske komiteer.

Hvor ofte gruppen skal møtes etter oppstarten er ikke fastsatt, og sammensetningen kan endre seg underveis.

- Vi skal være noe som tilfører forskningen verdi, ikke enda et byråkratisk organ.

Les mer:

Forskningsetiske komiteer

Powered by Labrador CMS