Hjerte- og karsykdom er en av de store sykdomsepidemiene blant menneskeheten, og sykdommer som hjerteinfarkt og slag tar livet av flest mennesker på verdensbasis.

Av alle som døde i hele verden i 2010, døde 30 prosent av hjerte- og karsykdommer.

En ny studie av forskere fra Universitetet i Oxford og universitetet i Deakin i Australia har kartlagt forekomsten av hjerte- og karsykdommer i Europa, og selv om det fortsatt er den vanligste dødsårsaken i vår del av verden, peker pilene stort sett nedover.

Store sprik mellom landene

Det er store forskjeller i antallet som dør av hjerte- og karsykdommer i europeiske land. Turkmenistan, Russland og Hviterussland har høyest antall dødsfall.

I Russland døde 915 menn og 517 kvinner per 100 000 innbyggere på grunn av hjerte- og karsykdommer.

I den andre enden av spekteret finner land som Danmark, Frankrike, Norge, Portugal, Spania og Nederland. Landet med lavest antall dødsfall på det europeiske kontinentet er Frankrike, som bare er en brøkdel av Russlands antall.

I Frankrike døde rundt 150 menn og 87 kvinner per 100 000 innbyggere av disse sykdommene, mens i Norge er tallene 180 menn og 117 kvinner per 100 000 (2012).

I mange år har Frankrike kommet best ut når det gjelder dødsfall etter hjerte- og karsykdommer.

I ti europeiske land har også kreft gått forbi hjerte- og karsykdommer som den hyppigste dødsårsaken blant menn. Blant disse landene finner vi Danmark og Frankrike.

Selv om antall tilfeller går ned i Europa, er det stor forskjell på hvor mye antall tilfeller faller fra år til år i forskjellige land. Spesielt noen østeuropeiske land stikker seg ut.

Bedre medisin og behandling

– Bakgrunnen for det store spriket mellom landene er et stort og komplekst puslespill, sier forsker Stein Emil Vollset ved Nasjonalt Folkehelseinstitutt til forskning.no.

Nedgangen i dødelighet har vært størst i vestlige land. For eksempel har antall dødsfall på grunn av hjerte- og karsykdommer falt med 40 prosent for menn siden begynnelsen av 2000-tallet i Norge, mens nedgangen har vært på 13 prosent i Russland.

For kvinner er fallet på 34 prosent i Norge, og 18 prosent i Russland.

Nedgangen er todelt

– På den ene side har vi fått stadig bedre behandling og medisiner, for eksempel forebygging med blodtrykksmedisin og kolestrolsenkende medikameneter.

– På grunn av nyvinninger er det også større sjanse for å overleve et akutt hjerteinfarkt nå, og man redder liv i dag som man ikke kunne redde for 20 år siden.

– Men det har også skjedd en endring i livsstil. Færre røyker, og mange mennesker spiser mindre mettet fett og mer sunne oljer som olivenolje.

Samtidig er ikke nedgangen like stor for mange øst-europeiske land.

– I flere øst-europeiske land har de mer ugunstig fett i kostholdet, samtidig som mange fortsatt røyker.

– For eksempel i Russland har de et mye høyere inntak av alkohol enn mange vestlige land, noe som fører til flere skader på hjertet og plutselige hjertedødsfall.

Det at nedgangen er mindre for mange østeuropeiske land kan også skyldes at tilgangen på hjertemedisinsk hjelp på samme nivå som vesteuropeiske land, ikke er like god.

Referanse:

M. Nichols m.fl.: Cardiovascular disease in Europe 2014: epidemiological update, doi:10.1093/eurheartj/ehu299,European Heart Journal