Forskerne anbefaler ikke at du propper i deg k-vitamin. Det er lang vei å gå før det finnes sikker, vitenskapelig kunnskap på området.

Hardt rammede korona­pasienter mangler K-vitamin, viser foreløpige forsknings­resultater

Vi vet ikke hva det skyldes, men det er oppsiktsvekkende, mener dansk ernæringsforsker.

Høy alder, overvekt, dårlig immunforsvar og kronisk sykdom. Det er noen av de tingene som går igjen hos de som rammes særlig hardt av covid-19.

Nå kan enda en faktor kanskje legges til listen: Et lavt nivå av K-vitamin som blant annet finnes i de grønneste grønnsakene – som spinat, brokkoli og grønnkål – kobles nå til spesielt alvorlige covid-tilfeller.

Det viste en nederlandsk studie allerede i august, og de resultatene er nå bekreftet av en dansk forskergruppe. Studien er imidlertid ikke fagfellevurdert (se faktaboks).

– Covid-19 er en sykdom med enorme forskjeller. Noen har hostet to ganger og blitt friske, mens andre dør. Det er noe mystisk her, og derfor er vi på utgikk etter faktorer som kan forklare den, forklarer overlege og professor Allan Linneberg, førsteforfatter for den danske studien.

– K-vitamin kan være én av mange faktorer. Vi har funnet en sterk sammenheng, og det er veldig lite sannsynlig at resultatene er tilfeldige, forklarer Linneberg, som er forsker ved Center for Klinisk Forskning og Forebyggelse ved Frederiksberg Hospital i Danmark.

Preprint og manglende fagfellevurdering

Den danske studien er utgitt på preprintserveren medRxiv, og den har dermed ikke vært gjennom den såkalte fagfellevurderingen som kreves før publisering i et vitenskapelig tidsskrift.

Det innebærer at studien ikke har blitt lest kritisk av andre forskere, og den må derfor leses med forbehold.

Preprint-servere er til for at forskere kan gi hverandre tilbakemelding på studier før de sender dem inn til vitenskapelige tidsskrifter.

Ulempen er at de ligger fritt tilgjengelig og kan bli misbrukt eller misforstått av personer som ikke vet at forskningsresultater må gjennom en fagfellevurdering.

– Utrolig interessante funn

De to studiene finner det man kaller for en korrelasjon (en statistisk sammenheng) mellom K-vitamin og alvorlig covid, men forskerne vet fortsatt ikke hva årsaken kan være.

Det er fortsatt ingen beviser, men studiene peker på en interessant hypotese.

– Det er et utrolig interessant funn, mener Susanne Gjedsted Bügel, professor i klinisk og forebyggende ernæring ved Københavns Universitet, som ikke har vært involvert i noen av studiene.

– Da jeg leste det, virket det som en merkelig kobling. Men de underliggende hypotesene gir god mening, legger hun til.

Tydelig forskjell

Forskerne har gjennomført såkalte observasjonsstudier. Det vil si at de ser på data fra pasienter i en database og sammenligner dem med kontrollgrupper. Her ser de etter sammenhenger.

Det viste seg at pasienter som blir lagt inn med covid-19, hadde markant lavere nivåer av K-vitamin.

Den danske studien er basert på 138 covid-pasienter innlagt ved Hvidovre Hospital fra april til juni, og en kontrollgruppe på 140 personer.

Covid-pasientenes nivå av K-vitamin var i gjennomsnitt halvparten av nivået til kontrollgruppen. Samtidig viste det seg at de 43 covid-pasientene som døde, hadde vesentlig lavere nivåer av K-vitamin enn de 95 som overlevde.

– Forskjellene er virkelig signifikante. Jeg ble overrasket over hvor tydelig det var, sier Allan Linneberg.

I den nederlandske studien så forskerne på 135 innlagte covid-pasienter og en kontrollgruppe på 184. Kontrollgruppen hadde et tre ganger høyere nivå av K-vitamin.

Det samme mønsteret viste seg når man sammenlignet pasienter med alvorlig og moderat forløp. Pasientene som ikke ble alvorlig syke, hadde dobbelt så mye K-vitamin i blodet.

– Det er virkelig iøynefallende forskjeller, og et er utrolig interessant å undersøke nærmere, mener Susanne Gjedsted Bügel.

Hva er K-vitamin?

K-vitamin ble oppdaget av den danske kjemikeren Henrik Dam i 1935, og han mottok nobelprisen i medisin for oppdagelsen i 1944.

Vitaminet har betydning for blodets evne til å størkne og for skjelettdannelsen.

Dessuten knyttes manglende K-vitamin til manglende beskyttelse mot for eksempel åreforkalking. Det er ikke tidligere relatert til infeksjonssykdommer som COVID-19.

K-vitamin finnes i tre former:

  • Fyllokinon (K1) som finnes i grønnsaker som spinat, brokkoli og grønnkål
  • Menakinon (K2), som blir laget av bakteriene i tarmene og bare er en liten del av det daglige inntaket av K-vitamin
  • Syntetisk K-vitamin, menadion (K3), som er et syntetisk produsert K-vitamin som puttes i vitaminpiller og i for store mengder kan være giftig.

Kan beskytte lungene mot sykdom

Årsakene til de store forskjellene i nivåer av K-vitamin hos pasientene har forskerne ennå ikke noen forklaring på. Men det finnes hypoteser.

Det er kjent at eldre og overvektige generelt har lavere nivåer av K-vitamin.

– Men det gjør det ikke mindre interessant. For det kan være K-vitamin er en avgjørende faktor, forklarer Allan Linneberg.

Både den nederlandske og danske forskningsgruppen mener K-vitamin kan beskytte noen av de elastiske fibrene i lungevevet.

– Mangel på K-vitamin kan forklare at lungene klarer seg dårligere under sykdom. Spørsmålet er om mangelen er utløst av sykdom, eller om pasientene hadde lave nivåer fra før, påpeker Linneberg.

– Det vet vi ikke, og derfor må det forskes mer på det, legger han til.

Susanne Gjedsted Bügel mener hypotesen er «plausibel»:

– Vi vet at covid-19 ødelegger lungevevet, og det er mulig pasientene brukte mer K-vitamin for å reparere det, sier hun.

– De kan ha hatt et tilstrekkelig nivå før de ble rammet. Det er en viktig nyanse å ha med, og derfor er det avgjørende å gjennomføre nye studier som ser på folk før og etter et covid-forløp.

Noen har problemer med å flytte på K-vitamin

En annen forklaring kan være at noen mennesker fra naturens side har problemer med å transportere K-vitaminet rundt i kroppen.

For eksempel kan det måles høye verdier av jern i kroppen når vi har en virusinfeksjon. Det skyldes imidlertid ikke at vi har mer jern i kroppen, men bare at metallet beveger seg ut i blodplasmaen.

Forskerne vet ikke hvordan K-vitamin oppfører seg under infeksjon, og derfor kan de nye resultatene også være et uttrykk for hvordan K-vitaminet flyttes rundt i kroppen under infeksjon, forklarer Bügel:

Her kan du få dekket K-vitaminbehovet

Tallene er antall mikrogram i en kopp:

  • Kokt grønnkål – 1062
  • Kokt spinat – 888
  • Kokt bladbete – 574
  • Kokt brokkoli – 220
  • Kokt rosenkål – 219
  • Rå persille – 984

Kilde: Oregon State University

– Kroppen bruker først og fremst K-vitaminet i leveren, og når leveren har fått sin dose, bruker den vitaminet i resten av kroppen. Noen bruker mer tid på å transportere K-vitaminet rundt i kroppen. Det kan være de som rammes hardest av covid-19, forklarer hun og legger til at forskere fortsatt vet forbausende lite om K-vitamin:

– Vi vet for eksempel ikke hva referansenivået for K-vitamin er, det vil si et sunt og balansert nivå, sier hun.

Slik kan forskere få bevis

Hvis et høyt nivå av K-vitamin faktisk kan forebygge covid-19, er det et skikkelig gjennombrudd, for det ville være en ekstremt billig og enkel behandling.

Men det er fortsatt lang vei fra hypoteser til bevis, forklarer overlege Christian Gluud. Han leder Copenhagen Trial Unit, Center for klinisk intervensjonsforskning, ved Rigshospitalet som gjør oversiktsstudier i medisin.

Han påpeker at det mangler såkalte randomiserte forsøk på området. Det vil si forsøk der man deler opp testpersoner i tilfeldige grupper og undersøker hvordan de reagerer på en type behandling.

Flere slike forsøk kreves for å oppnå pålitelig kunnskap på området.

– Spørsmålet er om det kommer til å skje. Jeg kan forestille meg at det ville være en utfordring å gjennomføre, mener Susanne Gjedsted Bügel.

K-vitamin er viktig

Foreløpig må vi altså nøye oss med spennende hypoteser, men lite sikker kunnskap.

Derfor anbefaler ikke Allan Linneberg at du propper i deg K-vitamin.

– Man bør få i seg den anbefalte dosen K-vitamin hver dag (1 mikrogram per kilo kroppsvekt, red.) og forsøker å følge kostholdsrådene, særlig når det gjelder frukt og grønt. Jeg vil ikke anbefale at man tar mer, sier han.

– Tar du blodfortynnende medisiner, bør du snakke med legen din før du legger om kostholdet eller tar ekstra K-vitamin.

Susanne Gjedsted Bügel er også varsom med å anbefale K-vitaminer på bakgrunn av de nye studiene, men generelt mener hun at vi godt kan innta mer K-vitamin enn det som anbefales i dag.

– I dag anbefales den dosen K-vitaminer som dekker leverens behov, men K-vitaminer brukes til mange andre ting i kroppen. Det er bra for både skjelett og blodårer, sier hun.

Bügel står for eksempel bak forskning som viser at folk godt kan ta 500 mikrogram K-vitamin uten å ta skade.

– Lederen av den nederlandske forskergruppen, som utelukkende forsker på K-vitamin, Cees Vermeer, anbefaler mer enn 1000 mikrogram om dagen, forteller Bügel.

Det finnes heller ingen studier som har vist at man kan få for mye K-vitamin.

Referanser:

Allan Linneberg mfl.: Low vitamin K status predicts mortality in a cohort of 138 hospitalized patients with COVID-19, medRxiv, 2020. DOI: 10.1101/2020.12.21. 20248613

Anton S M Dofferhoff mfl.: Reduced Vitamin K Status as a Potentially Modifiable Risk Factor of Severe Coronavirus Disease 2019, Clinical Infectious Diseases, 2020. DOI: 10.1093/cid/ciaa1258

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

Powered by Labrador CMS