Multippel sklerose (MS) er en nervesykdom hvor kroppens eget immunforsvar angriper det beskyttende myelinet rundt nervecellene i sentralnervesystemet.

Resultatet blir at nerveimpulsene går saktere eller stopper opp, noe som kan få konsekvenser som lammelser i kroppsdeler eller forsinkelser i signalene fra kropp til hjerne og omvendt.

MS-gåten

Det er imidlertid ingen som vet hvorfor dette skjer. Forskerne har lenge snakket om MS-gåten, og det er foreslått en blanding av arv og miljø som årsaker til nervesykdommen.

Kanadiske forskere fra McGill University Health Centre (MUHC) viser i en artikkel publisert i tidsskriftet Neuron, at et enzym (katalysatorprotein) kan stå veldig sentralt i sykdomsutviklingen i en dyremodell laget for å simulere MS hos mennesker.

- Denne oppdagelsen foreslår at cPLA2-enzymet kan være et bra mål for utviklingen av medisiner til å behandle MS, sier forsker Sam David som står bak studien.

Dyremodell

Dyremodellen kalles Experimental autoimmune encphalomyelitis (EAE), og er et redskap for forskerne til å forstå mer om hva som skjer i menneskekroppen ved sykdomsutviklingen av MS.

Hos mus med EAE viser de kanadiske forskerne at enzymet cytosolisk fosfolipase A2, eller cPLA2 som det også kalles, er forhøyet i skader på ryggmargen - det vil si det sentrale nervesystemet. Dette til sammenligning med hva som er tilfellet hos friske mus.

Ved å behandle EAE med et stoff som er i stand til å blokkere enzymet, viser forskerne videre at sykdommen starter senere, samt at graden av ødeleggelse i ryggmargen blir mindre.

Dempet betennelse

Ved å blokkere enzymet etter at sykdommen EAE hos mus er fullt utviklet, blir betennelsen i ryggmargen dempet, skadene på nervecellene blir redusert, og enzymet virker og forebyggende på alvorlige tilbakefall hos musene som har en progressiv EAE.

I Norge har omtrent 5 000 personer fått diagnosen MS, mens det tilsvarende tallet i Kanada er 35 000 mennesker. MS er mer vanlige på høye og lave breddegrader enn ellers i verden, noe som antyder en sammenheng med sol og D-vitaminer i sykdomsutviklingen.

Kilde:

A. Kalyvas, S. David: Cytosolic phospholipase A2 plays a key role in the pathogensis of multiple sclerosis-like disease

Artikkelen finnes hos Neuron, men du må registrere deg og betale for å lese artikkelen.