Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Foto: iStockphoto)
Dødfødsel
En dødfødsel er definert som fødsel av et barn som ikke viser livstegn (hjerteaktivitet, puste- eller muskelaktivitet) fra og med svangerskapsuke 22 (Verdens helseorganisasjon, WHO).
Dersom barnet fødes dødt før dette, kalles det senabort.
Hvert år dør over 200 barn i dødfødsel i Norge (ca 3 per 1000 fødte barn).
Mellom 130-200 senaborter mellom 12. og 22. svangerskapsuke er registrert årlig de siste årene (Medisinsk fødselsregister 2009).
Vanlige årsaker til dødfødsel er morkakesvikt, morkakeløsning, infeksjoner, misdannelser, kromosomfeil og navlestrengskomplikasjoner
En dødfødsel er når fosteret er dødt ved fødselen (les mer i faktaboksen). En del av årsakene kjenner man til fra før, men i ett av fire tilfeller får foreldre i Norge aldri svar på hvorfor det skjedde.
I Norge skjer dødfødsler omtrent halvparten så ofte som i USA, og tallet er nærmere halvert siden 1990, ifølge Landsforeningen Uventet barnedød.
98 prosent av verdens dødfødsler skjer i utviklingsland, viser en global studie om dødfødsler som The Lancet publiserte tidligere i år, ifølge NTB. Omtrent halvparten av dødfødslene skyldes komplikasjoner under fødselen.
I land som Norge og USA er det mye mindre risiko for slike fødselskomplikasjoner.
En annen studie i The Lancet, også publisert i vår, gikk nærmere inn på risikofaktorene for dødfødsler i høyinntektsland.
- Lite fokus
Hvert år er det omtrent 2,6 millioner dødfødsler i verden.
(Foto: Colourbox)
Det hittil vært lite fokus på dødfødsler som et folkehelseproblem og hva som kan gjøres for å forebygge dette, skrev Folkhelseinstituttet på sine nettsider i forbindelse med at den førstnevnte The Lancet-studien ble publisert.
- I global sammenheng er dødfødsler en enorm og neglisjert byrde. De fleste dødfødsler i verden telles ikke, får ikke navn eller begravelse og mange mødre blir ytterligere belastet ved at skylden legges på dem.
- For helsepersonell i fattige land har problemet vært tabubelagt og man har trodd at årsakene var ukjente og forebygging var umulig, sa avdelingsdirektør Frederik Frøen da, ifølge Folkehelseinstituttets nettsider.
Andre årsaker
I tillegg til de vanligste årsakene til dødfødsler som den nye amerikanske studien peker på, var det også andre årsaker som kunne knyttes til dødfødslene.
Det kunne være genetiske, eller andre, abnormaliteter ved fosteret eller navlestrengen, infeksjon, blodtrykkforstyrrelser og andre medisinske tilstander hos mor.
Risikofaktorer før graviditeten
Det samme datamateriale med de amerikanske kvinnene ble brukt til å gjøre enda en studie - denne undersøkte om det var trekk ved kvinnene allerede i graviditetens begynnelse som kunne gjøre dem mer utsatt for å oppleve en dødfødsel.
Denne studien bekrefter noen risikofaktorer, som for eksempel diabetes, å være svart (blant kvinnene i denne studien), tidligere mislykkede graviditeter, overvekt, høy alder, og det å ha hatt dødfødsler tidligere.
Men disse faktorene utgjør bare en svært liten del av den generelle risikoen for dødfødsel, ifølge Silver.
- Det er svært vanskelig å forutse en dødfødsel basert på risikofaktorer vi kan se ved begynnelsen av svangerskapet.
- Jo mer vi lærer om årsakene og risikofaktorene, jo bedre vil vi bli til å lage strategier som kan redusere eller forhindre dødfødsler, sier han.
