Australske Kylie Minogue sto frem med brystkreft i mai 2005. Etterpå økte antallet brystkreftundersøkelser av australske kvinner i lavrisikogruppen mellom 25 og 44 år, med nesten 30 prosent.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Forskerne så også at det var en sterk økning i legers henvisninger til spesialister. Men økningen i undersøkelser førte ikke til flere brystkreftdiagnoser.
Det viser en studie gjort ved universitetet i Melbourne, offentliggjort i International Journal of Epidemiology tidligere denne måneden.
Studien er den første til å sammenlikne medisinske statistikk fra australske myndigheters helseforsikringsprogram Medicare, med den kraftige økningen i publisitet og oppmerksomhet rundt brystkreft etter Kylie Minogues offentliggjøring.
Statistikken for de seks månedene før Kylie Minogues diagnose, sammenlignes med tallene fra året etter at hun sto frem med brystkreft.
Senket terskelen
- Studien viser både at flere kvinner ønsket å undersøke seg, og at leger senket terskelen for å sende de videre til ultralyd eller mammografi, sier professor Margaret Kelaher ved universitetet i Melbournes institutt for folkehelse, til forskning.no.
Kelaher er studiens hovedforfatter.
- Dette viser at folk blir sterkt påvirket av media når det gjelder helse, sier hun.
(Foto: Wikimedia Commons)
I de to kvartalene før Kylies diagnose ble offentliggjort, testet rundt 8 av 1 000 kvinner mellom 25 og 34 år seg for brystkreft ved ultralyd.
Rundt 21 av 1 000 kvinner mellom 35 og 44 år gjorde det samme. I de to kvartalene etter publisiteten var ratene økt til 12 av 1 000 og 28 av 1 000.
- Mindre kapasitet igjen
Personell ved legekontor hvor brystkreftundersøkelser blir gjort, fortalte Kelaher om køer av unge kvinner og telefoner som ringte i et sett. De var overbevist om at dette gikk utover de som virkelig trenger hjelp.
Forskeren sier at selv om det å øke folks oppmerksomhet rundt en sykdom eller lidelse generelt er en bra ting, så viser denne studien at det ikke bare er positivt når en lidelse øker folks behov for undersøkelse.
- Når flere tusen kvinner i lavrisikogruppen 25-44 år bestemmer seg for å teste seg for brystkreft, har sykehusene mindre kapasitet igjen til de som virkelig trenger undersøkelsene, sier Kelaher.
- Har et ansvar
At en kjendis står frem med en lidelse blir ofte sett på som en mulighet til å forbedre det offentlige helsetilbudet, men det kan også gjøre at sykehus og behandlingstilbud blir oversvømt med unødvendige pasienter.
Annonse
- Kjendiser sier ofte også at grunnen til at de står frem med en lidelse er for å hjelpe andre og for å øke oppmerksomheten rundt lidelsen, sier Kelaher.
- Problemet er bare at en fri presse ikke er særlig ansvarlige i en slik situasjon og de kan skape hysteri, sier hun.
Hun sier at PR-folk og media også har et ansvar for å ikke skape hysteri rundt lidelser. Kelaher mener et bedre samarbeid mellom kjendisens PR-folk, media og helsevesenet kan være veien å gå.
Legene følte presset
- Når kjendisen som står frem offentlig ikke er i en risikogruppe, kan det, som det gjorde i dette tilfellet, få folk fra denne lavrisikogruppen til å tro at de må sjekke seg, sier Kelaher.
At en kjendis som står frem med en lidelse får folk til å teste seg, er ikke noe nytt, men denne studien viser også at leger føler presset fra media, og henviser flere pasienter enn normalt til spesialister og undersøkelser.
- Det er viktig at leger er oppmerksomme på slike tendenser, og at de ikke lar seg påvirke av mediahysteri og trender i så stor grad, sier Kelaher.
Henviste unge kvinner
For å få brystkreftundersøkelser dekket av staten i Australia må du være over førti år gammel, eller i en risikogruppe på grunn av arv eller andre faktorer.
Etter at Kylie sto frem, begynte leger å henvise også unge kvinner til mammografiundersøkelser.
- Mange andre studier har blitt gjort rundt det at folk kan bli svært påvirket av media og andre trender i samfunnet når det kommer til ulike lidelser. Men dette er den første studien som viser klart at også leger endrer prosedyrer og holdninger, sier Kelaher.
