Hvorfor er det så vanskelig å slutte å røyke? Hver tredje norske mann og kvinne røyker til tross det vi vet om tobakkens skadevirkninger. Synderen er det avhengighetsskapende stoffet nikotin.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Forskerne prøver å forstå hvordan avhengigheten oppstår. En slik forståelse legger nemlig grunnlag for å kurere avhengigheten.
I hjernen har vi et belønningssenter som er koblet til aktiviteter, som sex og spising, som øker sjansen for overlevelse. Belønningssenteret stimuleres av signalstoffet dopamin. Høyt dopaminnivå gir økt følelse av glede og velvære.
Nikotin utnytter naturlig system
Nikotin som er det avhengighetsskapende stoffet i tobakk, utnytter dette belønningssystemet. Når noen inhalerer tobakksrøyk tas nikotinet effektivt opp i blodet gjennom lungene og går videre ut i kroppen. I hjernen binder nikotinet seg til bindingssteder som vanligvis brukes av stoffet acetylkolin, såkalte acetylkolinreseptorer. Når nikotin binder seg øker dopaminnivået, dermed stimuleres belønningssenteret og den som røyker føler glede og velvære.
Hemmer gledesdreper
Effekten av nikotinet forsterkes ytterligere ved at nikotinet også hemmer et system som vanligvis motvirker effekten av økt dopaminnivå. Nikotinet hindrer nemlig utskillelsen av stoffet GABA (gamma amino butyricacid). Vanligvis sørger GABA for at dopaminsignalene avbrytes etter en tid, men når nikotinet setter GABA ut av spill, varer dopaminsignalene lenger.
Rask fysisk avhengighet
Fakta om dopamin
Signalstoff i hjernen som gir økt følelse av glede og velvære.
Koblet til bevegelse, læring, motivasjon og belønning og forsterket opplevelse av disse følelsene.
Nikotin, alkohol og kokain øker nivået av dopamin og forsterker opplevelse av glede og velvære. Forsterkningseffekten vil føre til avhengighet av disse stoffene.
Røykere har færre bindingssteder for dopamin i hjernen, og derfor vil de uten påvirkning av ytre stimuli føle mindre glede enn andre
Resultatet blir at nikotinet fra første øyeblikk skaper et varig minne om at røyking er noe godt som bør gjentas.
Nikotinavhengigheten kommer allerede etter et par sigaretter før man begynner å røyke daglig. Forsøk på mus har vist at antallet bindingssteder for nikotin i hjernen øker allerede etter den andre dosen med nikotin. Dette er også med på å forsterke avhengigheten.
Påvirker hjernens normale funksjon
Nikotinet omstiller hjernen for hva som oppleves som normalt, derfor vil røykerne være avhengige av nikotintilførsel for å opprettholde normal hjernefunksjon. Nikotinet påvirker pust, hjerterytme, hukommelse, våkenhet og bevegelse. De som prøver å slutte å røyke vil få abstinenser på samme måte som de som bruker narkotiske stoffer.
Etter en stund vil røykerne utvikle toleranse for nikotin. Nikotindosen må derfor økes for å opprettholde høyt dopaminnivå.
Også psykologisk og sosial avhengighet
Det er ikke bare den fysiske avhengigheten som gjør det vanskelig å slutte å røyke. Mange har vaner som er forbundet med røyking, såkalt psykologisk avhengighet. Mange griper for eksempel etter sigaretten når de snakker i telefonen, har hatt sex eller drikker kaffe. Sosial avhengighet er en tredje type avhengighet som er koblet til sosiale situasjoner som kaféturer eller pubbesøk. Forsøk med rotter har vist at nivået av dopamin i hjernen øker med hele 25 prosent når rottene kommer til et miljø der de forventer å få kokain.
Genfeilen BRCA2 er mest kjent for å øke risikoen hos kvinner for brystkreft og eggstokkreft. En studie hvor norske forskere har deltatt, viser at den samme genfeilen dramatisk øker risikoen for at røykere kan få lungekreft. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Andre avhengighetsfaktorer
Scanninger av hjernen til røykere og ikke-røykere har vist at røykere har førti prosent mindre av et bestemt enzym, kalt MAO B (monoamin oksidase B). MAO Bs oppgave er å bryte ned dopamin. Mindre MAO B gir følgelig mer dopamin, noe som forsterker virkningen av handlinger som øker nivået av dopamin, slik som røyking. Det positive for røykerne er at lavt nivå av MAO B, gjør at de har mindre risiko for å utvikle Parkinsons sykdom.
Nye behandlingsformer
Rundt 90 prosent av de som slutter å røyke får tilbakefall innen ett år. Bruk av nikotinerstatningsprodukter som tyggegummi, plaster og spray øker sjansen for suksess. Da opprettholdes nikotinavhengigheten, men man slipper unna de mange andre giftstoffene i tobakk som påvirker lungene både til aktive og passive røykere.
Annonse
Ettersom forskerne forstår mer av de kjemiske prosessene som styrer nikotinavhengigheten, kan de lettere finne frem til nye medikamenter som også tar bort behovet for nikotin. Det perfekte medikamentet skal ta hånd om alle tre typer av avhengighet.
Amerikanske forskerer holder på å teste ut et medikament, GVG (gamma vinyl GABA), som gjør nettopp dette, i alle fall i forsøksdyr. GVG er et medikament som brukes mot epilepsi hos barn. GVG hemmer et stoff som bryter ned stoffet, GABA. Dermed kan GABA utføre sin oppgave som er å stoppe dopaminsignalene og dermed uteblir og den følelse av glede og velvære som følger med røykingen.
