Kopierer selvmord av foreldrene

Tenåringer har særlig økt risiko for selvmord hvis en forelder forsøker å ta livet sitt. Risikoen er størst de to første årene.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Barn påvirkes av forelderens selvmordsforsøk. De har økt risiko for å gjøre det samme selv, særlig de to første årene etter forelderens forsøk. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Foreldres selvmordsforsøk kan ha stor innvirkning på barna. Risikoen for at ungdommer forsøker å begå selvmord øker hvis de har foreldre som har gjort det samme selv, eller som har vært psykisk syk.

Særlig i de to første årene etter foreldres selvmordsforsøk, er ungdommene i risikosonen.

Svenske og danske forskere ved Karolinska Instituttet og Københavns Universitet står bak den nye studien. De undersøkte hvor lang tid etter forelderens død  selvmordsrisikoen er størst for barna, og i hvilken alder barna er mest utsatt.

Forskerne kartla sykehusinnleggelse både for psykisk sykdom og for selvmordsforsøk.  De så spesielt på om det var mor eller far som ble syk eller forsøkte selvmord, og virkningen det hadde på enten sønn eller datter.

Mor har størst påvirkning

Studien viste at mødre har størst innvirkning på barna.

Både sønner og døtre har større risiko for å forsøke selvmord hvis mor har forsøkt å ta livet sitt.

Døtre har større selvmordsrisiko enn sønner hvis moren er blitt innlagt på sykehus med psykiske lidelser.

- Disse funnene viser hvor viktig moren er som rollemodell, og hvor sterke bånd barna – og da særlig jenter – har til moren sin, skriver forskerne.

Tenåringer i risikosonen

Særlig tenåringer slår ut på forskernes statistikker.

I tenårene er vi mer impulsive og har større følelsessvingninger.  Derfor er det ekstra viktig å ta vare på tenåringer i etterkant av mor eller fars selvmordsforsøk, mener forskerne.

Selvmordsrisikoen gikk ned jo eldre barna var.

En datter har tre ganger høyere risiko for eget selvmordsforsøk når hun er 20, sammenlignet med jevnaldrende som ikke har foreldre med slike hendelser bak seg.

Når datteren er 30 år, har hun bare 1,4 høyere risiko.

Også arvelige grunner

Landsforeningen for etterlatte ved selvmord (Leve) er kjent med at foreldres handlinger eller sykdom kan påvirke barna.

Daglig leder Gry Lunde legger til at det også finnes arvelige egenskaper som kan kobles til økt risiko.

Ofte er det en blanding av risikofaktorer.

- En del av risikofaktorene for selvmordsatferd skyldes arvelige og sosiale forhold som i stor grad involverer foreldrene, enten det er psykisk lidelse, vanskelige oppvekstforhold eller plutselig tap av foreldre, sier Lunde.

Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging har en liste over fire situasjoner der det er økt fare for selvmordsforsøk.  Et av de punktene er tap i nær relasjon, som en forelders selvmord vil være.

Faresituasjonene er:

  • Tap eller brudd i nær relasjon
  • Utsatt for vold eller psykiske traumer
  • Nylig fått diagnostiert alvorlig kroppslig sykdom
  • Sosialt isolert

Vil ha forebygging

Ved å finne ut hvem som har størst risiko, håper forskerne på at det settes inn forebyggende tiltak spesielt rettet mot risikogruppene.

I Norge var det 598 mennesker som tok livet sitt i 2011. Det var en økning på 50 personer fra året før. Tre av fire er menn, og den vanligste alderen er 35-54 år.

Referanse:

E. Mittendorfer-Rutz, F. Rasmussen, T. Lange (2012). A Life-Course Study on Effects of Parental Markers of Morbidity and Mortality on Offspring’s Suicide Attempt. PLOS One. Studien tilgjengelig på nett.

Powered by Labrador CMS