I en gjennomgang av 102 forsøk finner forskere ingen gunstig effekt ved bruken av aluminium som hjelpemiddel i vaksiner. Det er fordi de aller fleste forsøk er av det de kaller «elendig kvalitet».
I en gjennomgang av 102 forsøk finner forskere ingen gunstig effekt ved bruken av aluminium som hjelpemiddel i vaksiner. Det er fordi de aller fleste forsøk er av det de kaller «elendig kvalitet».

Forskere etterlyser belegg for bruk av aluminium i vaksiner

Det er manglende belegg for bruken av aluminium, mener flere forskere på bakgrunn av ny studie, men en annen forsker mener studien ikke gir oss mer kunnskap om effekten.

I vaksiner er det en liten mengde antigen som aktiverer produksjonen av antistoffer mot en bestemt sykdom.

Du får også en dose aluminiumpartikler som brukes som et såkalt adjuvans – det vil si et element som skal få immunsystemet til å reagere kraftigere på vaksinen. Det er kjent blant annet fra HPV-vaksinene.

Aluminium anses som å være et ufarlig grunnstoff, og metoden har blitt brukt siden 1920-årene. Men pasientgrupper mener at metoden bygger på manglende evidens.

Evidens er det at noe er helt innlysende, bevismateriale eller resultat av undersøkelse som støtter en antagelse.

I 2017 bestemte forskere fra Copenhagen Trial Unit (CTU) seg derfor for å kaste lys over spørsmålet:

– Vi har ikke nok evidens for å si om aluminium er problematisk eller ikke, sa overlege Janus Christian Jakobsen fra CTU i den forbindelse.

Nå – fem år senere – er forskerne klare med en systematisk gjennomgang av 102 randomiserte forsøk om spørsmålet. Spørsmålet er om vi vet noe mer nå.

Forskernes store gjennomgang av forskningen på området er begrenset av at de aller fleste forsøk er av veldig dårlig kvalitet, påpeker Christian Gluud, professor ved CTU og en av forskerne bak den nye studien.

– Forskningen på området er elendig, konstaterer han.

Av de 102 forsøkene forskerne har gjennomgått, er det bare tre som er uten nevneverdige feil og mangler eller med lav partiskhet.

– Det er overraskende. Og vi vet ikke hvorfor det forholder seg slik.

Finner ingen evidens

Forskerne finner ikke noen positiv effekt av bruken av aluminium for å styrke produksjonen av antistoffer.

– Vi ser ingen konsistente gunstige effekter. Enten er det ikke noen gunstige effekter, eller så er de ikke opplyst, sier Christian Gluud.

Den immunologiske og kliniske evidensen for aluminiumadjuvans er godt underbygget. Det europeiske legemiddelverket (EMA) opplyser at «sikkerheten ved å bruke aluminumadjuvans alene eller i kombinasjon med et antigen er veletablert».

– Det er ingen vitenskapelige årsaker til å revurdere bruken, skriver EMA. Se et utdypet svar i faktaboksen.

Det er i de såkalte randomiserte forsøkene – gullstandarden innen effektmålinger ute i virkeligheten – forskerne studien ikke finner evidens for effekten.

EMA: Aluminium i vaksiner er trygt

EMAs svar i e-post:

«Data fra kliniske forsøk over hele verden med aluminiumholdige vaksiner og sikkerhetsdata skapt på bakgrunn av bruken av aluminiumholdige vaksiner de siste seks tiårene viser at sikkerhetsprofilen er akseptabel siden det bare skjer lokale reaksjoner som går over for kort tid som bivirkninger som kan linkes til aluminium».

«I tillegg blir en grundig sikkerhets- og toksiologisk vurdering i ikke klinisk-studier gjennomført, før hver vaksine undersøkes i et klinisk forsøk.»

«Det er ingen vitenskapelige årsaker til å revurdere bruken av aluminium i vaksiner».

Lang liste av svakheter

Men resultatene som peker på manglende evidens, bør leses med forsiktighet, framhever Allan Linneberg, professor i klinisk medisin ved Københavns Universitet.

Han påpeker at den lave kvaliteten i forsøkene skyldes at de ikke har blitt gjennomført for å undersøke effekten av aluminium.

De fleste har hatt helt andre formål.

Forskerne lister selv opp flere svakheter ved forskningsgjennomgangen:

De 102 forsøkene består bare av vaksinestudier i fase 1 eller 2. Det er en veldig tidlig fase. Derfor vil studiene ofte ha mangler.

Grunnen til at forskerne ikke har inkludert fase 3 eller 4, er at vaksiner i disse fasene sammenlignes med placebo eller vaksiner som også bruker aluminium som adjuvant.

Derfor kan de ikke brukes til å isolere og måle effekten av aluminium, skriver forskerne.

Enda en begrensning er at mange av studiene ikke kan sammenlignes. Mange forsøk har for eksempel undersøkt ulike antistoffer eller brukt ulike analyser til å måle immunresponsen.

Se de ulike fasene ved utviklingen av vaksiner:

– Studien gir meg overhodet ikke mer kunnskap

Camilla Foged, som er professor i vaksinedesign, mener at denne forskningen ikke bidrar med ny viten.

– Studien gir meg overhodet ikke mer kunnskap, fastslår Foged, som arbeider ved Københavns Universitet.

Hun innrømmer imidlertid at det mangler et overblikk over effekten av aluminiumadjuvans.

Et hovedankepunkt er at forskerne «blander epler, pærer og tomater».

Forskerne tar som nevnt for seg ulike vaksiner. Men:

– Hvor godt det virker, er avhengig av antigenet. Ved noen antigener har det ingen effekt. Ved andre har det det, sier hun.

– Samtidig er det snakk om fase 1- og 2-studier, og mange av disse vaksinene går ikke videre. Det gir ikke et reelt bilde av hvordan adjuvans virker.

Fører til nye spørsmål

Mens Camilla Fogd blankt avviser nytten av studien, framhever andre at den – tross mange forbehold – bidrar til en nyttig debatt.

Professor Søren Riis Paludan fra Aarhus Universitet forklarer:

– Studien kan tyde på at vi bør utvikle bedre adjuvanser.

Også professor Allan Linneberg er overrasket over at aluminiumadjuvans ikke forsterker virkningen av vaksinen mer.

– Det er jo det som er formålet. Så det er ikke sikkert det virker som det skal, påpeker professoren, som også er sjef ved Center for Klinisk Forskning og Forebyggelse under Bispebjerg og Frederiksberg Hospital i Danmark.

Linneberg framhever imidlertid også at man må være forsiktig med å trekke konklusjoner:

– Effekten bør måles ut fra evnen til å forebygge en spesifikk infeksjon, ikke bare ut fra antistoffnivået. Og dessuten kan adjuvans ha større betydning for noen vaksiner enn andre, poengterer han.

Disse vaksinene bruker alumnium i Danmark

  • HPV-vaksiner (Gardasil, Silgard, Cervarix og Gardasil9)
  • Difteri- og tetanusholdige vaksiner (både primærvaksiner og vaksiner til revaksinasjon)
  • Tick-borne encephalitis (TicoVac, TicoVac Junior, Encepur og Encepur children)
  • Pneumokokkvaksine (Prevenar13)
  • Meningokokk gruppe C (NeisVac-C), meningokokk gruppe B (Bexsero og Trumenba)
  • Hepatitt-vaksiner (Twinrix, Twinrix pæd., Ambirix, Havrix, Vaqta, Vaqta pæd., Engerix-B og Fendrix (hepatitt B-vaksine ved nyreinsuffisiens)).

Kilde: Statens Serum Institut

Biologisk fornuft og alternative adjuvanser

Virologi-professor Allan Randrup Thomsen mener det er overraskende at det ikke finnes flere studier som underbygger bruken av aluminiumadjuvans:

– Det finnes gode data for hvordan aluminium påvirker de relevante immuncellene. Det har gitt troverdighet, sier han.

– Men de epidemiologiske dataene må jo også være med, påpeker han.

– Derfor kan man spørre om man bør fortsette å bruke aluminium når det finnes andre adjuvanser. Det er jo også noe publikum er skeptiske til, sier han.

Kaliumfosfat har blitt foreslått som et alternativ. Også Monophosphorylated lipid A, som blander ekstrakter fra såpetre og lipider, brukes.

Thomsen minner imidlertid om at aluminium har vært den eneste adjuvansen på markedet, og det først er de siste årene det har kommet alternativer:

– Når det gjelder å lage vaksiner, hersker det en viss konservatisme, og det kan jo være bra. Men man kan ikke fortsette å bruke aluminium hvis det ikke er skikkelig evidens for det, så enten må vi ha flere studier, eller så må man erstatte det, forteller Thomsen.

Aluminium har andre effekter

Mikrobiolog Ali Salanti påpeker imidlertid at aluminium ikke bare brukes for å øke immunresponsen.

– Aluminium kan ha andre positive effekter. Det gjør vaksinen mer holdbar, og det er viktig, poengterer han.

– Men om det veier opp for de bivirkningene, vet jeg ikke, legger Salanti til.

Kan føre til milde bivirkninger

Enda et resultat fra den nye forskningen er nettopp at aluminium øker forekomsten av en del milde bivirkninger.

– Det er en del effekter som rød farge, hevelse, utmattethet og influensalignende symptomer som er hyppigere ved bruk av aluminium, forteller Christian Gluud.

En sjelden bivirkning granulomer – en godartet endring i de små blodårene på hud og slimhinner som skaper kløe og eksem.

Det er imidlertid ikke overraskende, mener Allan Linneberg:

– Bivirkningene er lokale reaksjoner der injeksjonen er gitt. Det er forutsigbart siden aluminium nettopp legges til for å forsterke den immunologiske reaksjonen, skriver han.

– Resultatene viser ikke høyere risiko for alvorlige bivirkninger eller høyere dødelighet.

«Vennlig» taushet

Spørsmålet er jo om vi er like langt, tross den nye forskningen?

– Ikke nødvendigvis. Jeg har ikke sett vaksineprodusenter legge fram resultater som viser en positiv effekt av aluminium, sier Christian Gluud.

– Når de gjør det, bør myndigheter spørre seg om dette er godt nok. Jeg mener at myndighetene burde undersøke effekten av adjuvans mer nøye, sier han.

Mangelen på gode forsøk på området har ført til stor frustrasjon hos forskergruppen, forklarer Gluud:

– En av de tingene vi har kjempet mot, er at vi gjennom utallige e-poster og brev til myndigheter og vaksineprodusenter har forsøkt å få innsikt i studier og data, forteller professoren:

– Men vi har blitt møtt med en mur av «vennlig» taushet, legger han til.

Gluud forteller at de ikke vet om det finnes data hos vaksineprodusentene og myndighetene.

Han er overrasket over den muren forskerne har møtt:

– Vi synes det er en altfor restriktiv politikk omkring å dele data. Og vi synes det er urimelig at det ikke er mer åpenhet når folk er villige til å delta i forsøk for vaksineindustrien, sier han.

Lægemiddelstyrelsen: Immunologisk effekt er klarlagt

Lægemiddelstyrelsen i Danmark forklarer i et skriftlig svar at de «forholder seg til lov om offentlighet i forvaltningen og reglene om sponsors offentliggjøring av forsøksresultat.»

– Ut over dette er det vanskelig for oss å vurdere og kommentere Christian Gluuds uttalelser, skriver etaten.

På spørsmålet om Lægemiddelstyrelsen har kjennskap til god evidens for de positive effektene av aluminiumadjuvans i vaksiner, svarer etaten følgende:

«De immunologiske mekanismene for hvorfor aluminiumsalter øker potensen av vaksiner, er godt klarlagt» og henviser til to referanser:

  • En såkalt «Green Book» – det vil si en slags offisiell guide – om bruken av vaksiner fra det britiske UK Health Security Agency.
  • Og en systematisk gjennomgang av den immunologiske evidensen for en positiv effekt publisert i tidsskriftet Immunology Letters i 2006.

«Det bør dessuten nevnes at det er et regulatorisk krav at hvis adjuvanser brukes i vaksiner, bør det foreligge data for at adjuvansen øker vedkommende vaksines evne til å indusere beskyttende immunsvar, samt at adjuvansen er trygg», skriver Lægemiddelstyrelsen til slutt og refererer til EMAs «Guidelines for adjuvanter i humane vacciner».

EMA gir – i tillegg til de tidligere uttalelsene i denne artikkelen – følgende svar:

«Som det gjelder for alle medisinske produkter, bygger beslutningen om å autorisere en vaksine til bruk på en balanse mellom risiko og fordeler. Adjuvans gir en enorm fordel siden det forbedrer vaksiners effektivitet.»

«Vurderingen av denne vitenskapelige evidensen bak sikkerheten ved bruk av aluminium som adjuvans er ikke bare gjennomført av EMA, men også andre internasjonale og europeiske vitenskapelige folkehelsemyndigheter som alle fortsatt støtter sikkerheten og effekten ved å bruke aluminiumadjvuans i vaksiner», skriver de og henviser til dokumentar fra EMA, Verdens helseorganisasjon (1, 2), CDC og FDA.

Referanse:

Sara Russo Krauss mfl.: Aluminium adjuvants versus placebo or no intervention in vaccine randomised clinical trials: a systematic review with meta-analysis and Trial Sequential Analysis. BMJ Open, 2022. DOI: 10.1136/bmjopen-2021-058795

James M. Brewer: (How) do aluminium adjuvants work? Review Immunol Lett, 2006. Sammendrag. DOI: 10.1016/j.imlet.2005.08.002

Peng He mfl.: Advances in aluminum hydroxide-based adjuvant research and its mechanism. Human Vaccines & Immunotherapeutics, 2015. Doi.org/10.1080/21645515.2014.1004026

Jean-Daniel Masson mfl.: Calcium phosphate: a substitute for aluminum adjuvants? Expert Rev Vaccines, 2017. Sammendrag. DOI: 10.1080/14760584.2017.1244484

What is an adjuvant and why is it added to a vaccine? CDC, 2020.

Disse vaksinene bruker aluminium i Danmark HPV-vaksiner (Gardasil, Silgard, Cervarix og Gardasil9) Difteri- og tetanusholdige vaksiner (både primærvaksiner og vaksiner til revaksinasjon) Tick-borne encephalitis (TicoVac, TicoVac Junior, Encepur og Encepur children) Pneumokokkvaksine (Prevenar13) Meningokokk gruppe C (NeisVac-C), meningokokk gruppe B (Bexsero og Trumenba) Hepatitt-vaksiner (Twinrix, Twinrix pæd., Ambirix, Havrix, Vaqta, Vaqta pæd., Engerix-B og Fendrix (hepatitt B-vaksine ved nyreinsuffisiens)). Kilde: Statens Serum Institut

Forskning har blitt til i samarbeid med pårørende

Det nye systematisk reviewet har blitt til på bakgrunn av pasienter eller pårørende til pasienter som har opplevd bivirkninger ved vaksiner med aluminiumadjuvans og derfor har henvendt seg til CTU.

Én av de pårørende er Mette Kenfelt, som er medforfatter til den nye studien. Kenfelt uttaler følgende om samarbeidet:

«Jeg vet det er uvanlig at jeg er initiativtager og medforfatter til forskningen, men jeg vært med på å gi ideen om å undersøke spørsmålet om hvilke gunstige effekter og hvilke skadelige effekter aluminiumadjuvanser bidrar med i forbindelse med vaksiner.»

«Ut over dette har jeg deltatt i diskusjoner, først om protokollens utforming og deretter i diskusjoner om gjennomgangens utforming. Jeg er dypt takknemlig over at overlege Christian Gluud lyttet og ga meg muligheten for å delta.»

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Disse vaksinene bruker aluminium i Danmark

  • HPV-vaksiner (Gardasil, Silgard, Cervarix og Gardasil9)
  • Difteri- og tetanusholdige vaksiner (både primærvaksiner og vaksiner til revaksinasjon)
  • Tick-borne encephalitis (TicoVac, TicoVac Junior, Encepur og Encepur children)
  • Pneumokokkvaksine (Prevenar13)
  • Meningokokk gruppe C (NeisVac-C), meningokokk gruppe B (Bexsero og Trumenba)
  • Hepatitt-vaksiner (Twinrix, Twinrix pæd., Ambirix, Havrix, Vaqta, Vaqta pæd., Engerix-B og Fendrix (hepatitt B-vaksine ved nyreinsuffisiens)).

Kilde: Statens Serum Institut

Powered by Labrador CMS