Et forsøk med munnbind som lenge har blitt diskutert i dansk media, har nå endelig blitt publisert.

Studien rokker ikke ved anbefalinger om å bruke munnbind.

– Det et godt gjennomført randomisert forsøk med et godt design, men det endrer ikke ved det vi allerede vet om munnbind, sier Karsten Juhl Jørgensen, som er direktør ved Det Nordiske Cochrane Center ved Rigshospitalet i København og spesialist på å vurdere medisinsk evidens.

Samme melding kommer fra Claus Thorn Ekstrøm, som er professor i statistikk ved Københavns Universitet:

– Studien kan være enda et bidrag til diskusjonen om munnbind, men på bakgrunn av resultatene kan vi ikke konkludere verken i den ene eller den andre retningen, sier Ekstrøm, som har lest den nye studien sammen med sin kollega Andreas Kryger Jensen.

– Det er behov for flere og større studier for å få det belyst nærmere, og denne studien er det første skrittet i den retningen, legger han til.

Studien er enestående

Oppmerksomheten rundt forsøket har oppstått fordi det er det første i verden som måler om folk som blir oppfordret om å bruke munnbind, har lavere risiko for å bli smittet med covid-19.

Forsøket ble gjennomført i mai 2020, da det fortsatt ikke var påbud om å bruke munnbind i Danmark. 6024 personer ble tilfeldig delt inn i to grupper.

Den ene gruppen fikk utlevert munnbind og ble bedt om å bruke dem. Den andre gjorde ikke det.

I den vitenskapelige artikkelen, som nettopp er publisert i tidsskriftet Annals of Internal Medicine, framgår det at forskjellen på antallet smittede i de to gruppene er minimal. Bare litt færre av de som brukte munnbind, testet positivt for korona:

• I gruppen som brukte munnbind, ble 1,8 prosent smittet.
• 2,1 prosent i gruppen som ikke brukte munnbind, ble smittet.

Forskjellen er så liten at man ikke kan si noe sikkert om hvorvidt munnbind beskytter eller ikke.

– Vi finner ikke en signifikant forskjell, men resultatet indikerer at det kan være en liten effekt, sier en av forskerne som står bak studien, Kasper Iversen, som er klinisk professor ved Københavns Universitet og overlege ved Herlev-Gentofte Hospital.

Større studie nødvendig

For å komme fram til et sikrere resultat måtte forsøket gå over en lengre periode, og det ville kreve flere deltakere.

– Hvis det bare er en liten beskyttende effekt av munnbind, vil det kreve flere forsøksdeltakere å finne den. Her er forskjellen på de to gruppene så liten at vi ikke kan konkludere om det er effekt eller ikke, sier Ekstrøm.

Forskerne hadde på forhånd regnet med at de ville finne en større forskjell på de to gruppene. De antok at flere i gruppen uten munnbind ville bli smittet.

Hvis antakelsene hadde holdt stikk, ville de 6000 forsøksdeltakerne være nok til å finne et statistisk signifikant resultat, forklarer Andreas Kryger Jensen.

Beskytter munnbind bæreren?

Som alle andre studier har forsøket med munnbind også andre begrensninger.

Det viktigste er at forskerne bare har undersøkt om munnbind beskytter bæreren mot å bli smittet. De har ikke undersøkt om munnbind forhindrer at man smitter andre, noe som er årsaken til at myndighetene anbefaler munnbind.

– Samlet sett er det en solid studie, som er fortolket og presentert fornuftig og forsiktig. Det tar opp et interessant aspekt av bruk av munnbind, som imidlertid – og det kan ikke sies nok – ikke er begrunnelsen for anbefalingen av bruken, mener Anton Pottegård, professor i klinisk farmakologi ved Syddansk Universitet.

I mai, da forsøket ble gjennomført, var det et synkende antall smittede i Danmark.

Det innebærer at datagrunnlaget er for spinkelt til at man kan trekke en sikker konklusjon, mener professoren.

– Det er en helt fin studie, men det er «synd» at det var så lite smitte på det tidspunktet. Det begrenser mulighetene for å kunne se en effekt, skriver Pottegård i en e-post etter at han har lest den vitenskapelige artikkelen.

Randomiserte forsøk, som det forskerne har gjennomført, er godt egnet til å undersøke om munnbind eller andre tiltak har effekt. Men ingen studie er perfekt.

I tillegg til det spinkle datagrunnlaget er det en rekke andre begrensninger knyttet til forsøket. I faktaboksen kan du lese de forbeholdene forskerne selv tar i sin artikkel.

Forskerne angrer ikke

Det er mange som har ventet spent på resultatene av forsøket.

Forskerne har blitt kritisert for at de ikke delte resultatene før de ble publisert i et vitenskapelig tidsskrift. Og på sosiale medier har det oppstått mistanker om at resultene var så kontroversielle at de ble sensurert av vitenskapelige tidsskrifter.

Kasper Iversen angrer imidlertid ikke at han og de 21 andre forskerne som står bak forsøket, ventet med å dele resultatene.

– Når man gjennomfører en klinisk studie, som alltid kan være vanskelig, så synes jeg det er fint å vente med å dele resultatene til de har blitt grundig fagfellevurdert og kvalitetssjekket av et tidsskrift, sier Iversen.

Andre forskere har advart mot å tro at et enkelt forsøk kommer med et endelig svar på om munnbind virker.

– Det er supert at de har gjennomført studien, for den bidrar til den samlede evidensen. Nå vet vi til neste gang at det krever flere forsøksdeltakere for å kunne konkludere noe sikkert om effekten av munnbind, sier Claus Thorn Ekstrøm.

Referanse:

Henning Bundgaard mfl.: Effectiveness of Adding a Mask Recommendation to Other Public Health Measures to Prevent SARS-CoV-2 Infection in Danish Mask Wearers, Annals of Internal Medicine, 2020. DOI: https://doi.org/10.7326/M20-6817

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

les også

CDC: Munnbind beskytter både brukere og andre mot smitte