Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne myggarten, Anopheles gambiae, står for storparten av malariasmitten i Afrika. Så langt har forsøkene med plankton mot denne myggen vist blandede resultater. (Foto: James Gathany, Centers for Disease Control and Prevention)
Millioner av liv reddet
Malaria er en livstruende sykdom som forårsakes av parasitter som overføres til mennesker gjennom bitt fra infisert mygg.
I 2012 forårsaket malaria anslagsvis 627 000 dødsfall. WHO opererer med feilmarginer som fastsetter tallet mellom 473 000 og 789 000, men tall fra Institute for Health Metrics fra i fjor tyder på dobbelt så høye tall.
De fleste som dør av malaria, er barn i Afrika.
Arbeidet for å kontrollere og eliminere malaria har reddet anslagsvis 3,3 millioner liv siden 2000, og redusert dødstallet med 45 prosent.
(Kilder: WHO, The Lancet)
Hvert år rammer malaria rundt 200 millioner mennesker, og minst en halv million dør av sykdommen.
Synderen er en parasitt som overføres gjennom myggstikk. Derfor er det å holde myggbestanden nede for å hindre spredning, et vel så viktig tiltak mot sykdommen som å behandle flere av dem som allerede er smittet.
Krepsdyr
Et vanlig middel mot myggen er biologiske sprøytemidler. Bacillus thuringiensis israelensis (Bti) er et eksempel. Det er en bakterie som produserer giftstoffer som retter seg spesielt mot mygglarvene.
Mygglarvene sprer seg raskere til nye dammer enn det planktonet gjør. (Foto: Colourbox)
Når Bti spres i dammene der myggen legger egg og larvene lever, rammer dette mygglarvene, men ikke andre insekter og dyr.
Problemet er at sprøyting med Bti bare virker i noen få dager før bakteriene brytes ned og dør ut. Dermed kan myggbestanden blomstre opp på nytt, så sant mygglarvene ikke har noen naturlige fiender eller konkurrenter i dammen.
Derfor har forskere fra to tyske institusjoner forsøkt å bruke krepsdyr – bittesmå planktonarter som spiser mygglarver – istedet.
– På denne måten kan du bruke mindre sprøytemidler, eller ungå å bruke sprøytemidler i det hele tatt, sier Matthias Liess, som leder avdelingen for økotoksikologi ved Helmholtz Zentrum für Umweltsforschung i Leipzig.
– Bærekraftig
– Å kontrollere mygglarver med gift er en kortsiktig tilnærming som ikke er bærekraftig, siden du alltid vil måtte tilføre nye sprøytemidler, sier Liess.
I forsøkene satte forskerne ut mygglarver i dammer med varierende mengde plankton og varierende artsmangfold. De målte antallet mygglarver, og stadiet de var i på i utvikling, underveis. Etter 21 dager ble det også tilført Bti i dammene, for å vurdere effekten den har når det også er krepsdyr der.
Resultatene tyder på at myggbestanden går merkbart ned i dammene der det er et allsidig planktonliv. I slike dammer blir mygglarvene også opptil ti ganger mer sårbare for giften fra Bti.
Malaria rammer spesielt i utviklingsland med høy varme og fuktighet. Liess mener denne behandlingen vil være spesielt verdifull der:
– Disse krepsdyrene finnes i alle permanente innsjøer. Med et planktonnett kan du samle dem og flytte dem til mindre dammer der du finner mygglarvene. Dette er en lavteknologisk behandling som alle kan gjøre, sier han.
– Ufarlig utsetting
Det er ikke uproblematisk å flytte arter fra ett vassdrag til et annet. I Norge er krepsepest og ørekyte blant eksemplene som har gjort stor skade. Men overfor forskning.no avviser Matthias Liess at det er noe økologisk problem å sette ut plankton i mygglarve-dammene:
Annonse
Krepsearten Daphnia magna er blant dem som sørget for mindre mygg i forsøkene. (Foto: PLoS Genetics)
– Det er et godt og viktig spørsmål, men det er ikke noe problem. Vi bruker krepsdyr som kommer fra regionen. Vi eksporterer ikke tysk plankton til Afrika, men bruker bare de artene som allerede er i området.
- Når de ikke er i dammene fra før, er det bare fordi plankton bruker litt lenger tid på å spre seg enn mygg gjør. Hvis det danner seg en ny dam, er mygglarvene der i løpet av noen få dager, mens krepsdyrene vanligvis kommer etter fra noen måneder og opptil et par år. Det eneste vi gjør, er å øke farten på det som naturen uansett gjør, sier han.
– Vi driver ikke med genmodifisering, vi tar ikke med oss fremmede arter og skaper noe i stil med kaninplagen i Australia; vi gjør ikke annet enn å hjelpe naturen, mener Liess.
Sliter med Afrika
Problemet med arbeidet som er gjort så langt, er at selv om metoden virker godt i Tyskland, så har den bare vært delvis vellykket der malaria faktisk rammer, nemlig i Afrika:
Matthias Liess håper plankton kan bli en lavteknologisk, enkel metode for å bekjempe malaria. (Foto: UFZ)
Forskerne har gjort to forsøk i afrikanske land. Det ene var i et område der det bygges hus, og byggingen har ført til små menneskeskapte dammer. Der har utsetting av krepsdyr virket godt.
- Men vi prøvde også ut metoden i et annet område med naturlige dammer, og der har det ikke virket like godt. Det ser ut til at de biologiske tiltakene vi gjør må tilpasses hvert enkelt tilfelle, sier Matthias Leiss.
Han sammenligner med biologisk bekjemping av skadegjørere i landbruket:
– Det er ikke fagfeltet mitt, men jeg forstår det slik at det virker svært godt i drivhus, mens det er mer usikkert hvor godt det vil virke når du setter i verk tiltak ute i naturen.
Christopher JL Murray, Lisa C Rosenfeld, Stephen S Lim, Kathryn G Andrews, Kyle J Foreman, Diana Haring, Nancy Fullman, Mohsen Naghavi, Rafael Lozano, Alan D Lopez, Global malaria mortality between 1980 and 2010: a systematic analysis, The Lancet februar 2012, doi:10.1016/S0140-6736(12)60034-8
