Muskelsmerter rundt det stedet der man har fått vaksinen, er et sunnhetstegn, sier professor.
Muskelsmerter rundt det stedet der man har fått vaksinen, er et sunnhetstegn, sier professor.

Hvorfor får man vondt i armen og hvorfor blir noen slitne av å bli vaksinert?

Vaksinen setter i gang et helt maskineri inne i kroppen, forklarer virologiprofessor.

Hvorfor gjør det vondt i musklene en stund etter at du har fått en koronavaksine?

Og hvorfor kan vaksinen gjøre at noen i en kort periode blir veldig trøtte?

Det er det sikkert mange som har fundert over i det siste.

Heldigvis har Allan Randrup Thomsen, som er professor i virologi, svar klart.

– Smerter i armen i noen dager etter at man har fått en vaksine, er en helt vanlig reaksjon på at noe fremmed er til stede i kroppen, forklarer Thomsen, som er professor ved Københavns Universitet.

Immunsystemet sender signaler

Det var det korte svaret.

Den litt lengre forklaringen er at smertene rundt injeksjonsstedet oppstår fordi kroppens naturlige forsvarssystem går i aksjon når noe ukjent – i dette tilfellet en vaksine – trenger inn i vevet.

– Når vaksinen sprøytes inn, aktiveres kroppens immunforsvar. Den første reaksjonen aktiverer den neste og så videre. Det er en kaskade, sier Thomsen.

Immunforsvaret begynner blant annet å sende beskjed ut i kroppen om den ubudne gjesten. Beskjeden sendes via signalmolekyler – en slags cellepostbud som kalles cytokiner.

Cytokinene er med på å informere immunceller om at den fremmede – altså vaksinen – har trengt inn. Informasjonen er avgjørende for at det utvikles såkalt immunologisk hukommelse, slik at kroppen på et senere tidspunkt kan gjenkjenne og bekjempe koronaviruset hvis vi blir smittet.

Cytokiner trigger betennelse

Men når signalmolekylene skilles ut, oppstår også en slags betennelse der vaksinen er sprøytet inn i kroppen.

– Cytokinene trigger en betennelsestilstand i vevet rundt injeksjonsstedet. Det er ufarlig og går over i løpet av 48–72 timer, forklarer Thomsen.

Betennelsestilstanden – det kalles også inflammasjon – er kroppens helt normale og nyttige reaksjon på at noe fremmed har trengt seg inn.

Kroppen reagerer på betennelsen ved å gjøre rent. Det gjør den på samme måte som hvis man for eksempel får et sår:

Slik virker vaksinen

De koronavaksinene som brukes i Danmark og Norge, består av fettmolekyler og en bit av koronavirusets arvemateriale som kalles RNA.

Virusets RNA er fremmed for menneskekroppen. Det er derfor immunforsvaret reagerer ved å lage en inflammasjon.

Inne i kroppen får vaksinen celler til å produsere en spesiell type proteiner som ligner på de koronaviruset har på overflaten. De kalles spikeproteiner, og viruset bruker dem til å trenge inn i cellene.

RNA-et i vaksinen og de spikeproteinene som blir dannet i kroppen, forsvinner etter noen uker.

Da har immunforsvaret lagret opplysninger om hvordan proteinene ser ut, slik at det kan gjenkjenne viruset hvis vi blir smittet.

Det skjer fordi de cytokinene som blir frigitt og forårsaker inflammasjon når vaksinen sprøytes inn, aktiverer en spesiell type hukommelsesceller som kalles T- og B-celler.

De hjelper kroppen med å huske hvordan viruset ser ut.

Kroppen frigjør kjemiske stoffer som fjerner fremmede mikroorganismer, for eksempel bakterier, slik at infeksjonen ikke sprer seg.

I prosessen blir det tilført ekstra blod til skaden. I blodet er det hvite blodceller som også arbeider med å utrydde ubudne gjester.

Når man blir vaksinert, overbelaster en muskel eller blir forbrent, reagerer også kroppen ved å danne en inflammasjon og rydde opp.

Forbigående smerter, hevelse og i noen tilfeller nedsatt bevegelighet er helt normalt, forklarer Thomsen.

Tretthet og feber er også vanlig

Cytokinene som frigis når man blir vaksinert, kan også påvirke kroppen på andre måter. De kan gjøre oss trøtte og gi oss feber.

Det skjer hvis de kommer ut i blodet og på den måten når fram til andre deler av kroppen enn der man har blitt stukket.

– Tretthet er en del av konsekvensen av de signalmolekylene som blir frigitt. Noen av dem påvirker hjernen, sier Thomsen.

I hjernen kan cytokinene ha andre konsekvenser.

– De kan nå fram til det senteret i hjernen som regulerer kroppstemperaturen, og dermed kan de trigge at vi får feber, forklarer professoren.

Ikke alle reagerer likt

Smertene, trettheten og feberen går heldigvis over når kroppen er ferdig med å bekjempe inflammasjonen.

– Man skal faktisk være glad hvis man har vondt i armen etter vaksinen fordi det er et tegn på at kroppen reagerer som den skal, sier Thomsen.

Men bør man så være bekymret hvis man ikke har smerter eller blir trøtt? Betyr det at kroppen ikke reagerer som den skal, og at vaksinen ikke virker?

– Nei, det skal ikke man være nervøs for. Det er en biologisk variasjon som betyr at noen mennesker reagerer mer enn andre. Men de overordnede prosessene som skjer i kroppen, vil være de samme uansett om man merker noe eller ikke, forteller han.

Og hvis du er en av dem som faller utmattet om på sofaen med en vond arm etter at du har blitt vaksinert, kan du altså berolige deg selv med at det er kroppens livsnødvendige rengjøringsteam som arbeider for fullt.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS