Nøkkelen til å løse fremtidens fedmeepidemi ligger i å råde barn til å spise mer grønnsaker og frukt, mente en av foredragsholderne. (Foto: Microstock)
Nøkkelen til å løse fremtidens fedmeepidemi ligger i å råde barn til å spise mer grønnsaker og frukt, mente en av foredragsholderne. (Foto: Microstock)

Slik endrer vi på usunne matvaner

Forskere fra hele Europa var nylig samlet i København til konferansen EuroSense 2014 for å diskutere det nyeste innen forskning på ernæring. Et av budskapene er at vi bør droppe kostholdsrådene og matpyramiden.

Publisert

Hvordan motiverer man europeerne til å leve sunt? Hvordan får man barn til å spise mer brokkoli og fisk? Og hvordan ser fremtidens kostrådgivning ut?

Det er bare noen av de spørsmålene deltakerne ved konferansen EuroSense 2014 – A Sense of Life, diskuterte på konferansen. Det var sjette gang at arrangementet fant sted.

Europeerne er lite opptatt av sunn mat

Uansett om man er ung eller gammel, er kostholdsrådene viktige. Og det er nettopp rådene som gis Monique Raats kritiserte. Hun er professor i mat, forbrukeratferd og helse ved University of Surrey i Storbritannia.

Hun kritiserte rådgivningen for å være for lite nytenkende. Ifølge Raats bør man forkaste tradisjonelle matpyramider og i stedet fokusere på alfordelene ved å spise sunt.

– Vi bør ikke bare fokusere på ernæringsaspektet eller matrelaterte sykdommer. Vi må også se på de sosiale og psykiske fordelene for å motivere folk, sa hun i foredraget sitt.

Tidligere studier som Raats har ledet viser nemlig at helse ikke er spesielt høyt prioritet for europeiske forbrukere. Det er prisen som er avgjørende for hva forbrukerne putter i handlekurven.

– Vi må fokusere mer på hvordan vi kan gjøre helsen viktigere for valget av mat. Vi kan se på folks forhold til mat både sosialt og økonomisk. Vi må forklare hva folk kan gjøre med de sunne råvarene, sa Raats.

Lær å elske grønnsaker

Rådene om kosthold bør endre barns forhold til mat og få dem til å spise flere grønnsaker. Det poengterte flere av foredragsholderne.

For det er ikke tilfeldig at barn elsker pølser, men hater rosenkål.

Hvis barn blir presentert for usunne matvarer i stedet for sunne, kjenner de igjen den usunne smaken. Vi holder oss stort sett til det i kjenner i stedet for å utforske nye smaker, fortalte Martin Yeomans, professor i eksperimentell psykologi og matpreferanser ved University of Sussex i Storbritannia.

– Vi må spise sunne råvarer mange ganger før vi får gode assosiasjoner til dem. Når vi merker hva de sunne matvarene gjør for kropp og sinn, endres preferansene våre, sa han i foredraget sitt.

Ifølge Yeomans endrer tankene våre seg gjennom hele livet, og derfor vil minner om mat fra barndommen ha en stor effekt på valget vårt av mat som voksne. Nøkkelen til fremtidens fedmeproblemer ligger kanskje i å råde barn til å spise mer frukt og grønt.

Mat skal smake godt!

Men ifølge Grethe Hyldig, seniorforsker i sensorisk analyse ved Danmarks Tekniske Universitet, var det ikke bare helse som sto på dagsordenen. Formålet med årets konferanse var å sette fokus på smak.

– Det er ikke bare helse vi er opptatt av, men også den sensoriske tilnærmingen. Mat er ikke sunn før den blir spist. Hvis ikke folk liker de sunne matvarene, spiser de dem ikke, sa hun.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.