Det er lenge siden forskerne fikk en mistanke om at vitamin C kunne hindre kreft i å vokse. Og hypotesen om hvordan det henger sammen har så langt vært som følger:

Oksygenforbindelser ved navn frie radikaler skader DNAet i cellene våre, slik at vanlige celler kan forvandle seg til kreftceller. Men vitamin C - og muligens andre antioksidanter - fanger opp de farlige forbindelsene før de rekker å gjøre skade.

Nå tyder en studie med mus på at vitaminet virkelig kan hindre visse typer kreft. Men ikke ved å hindre DNA-skader. Resultatene antyder i stedet at stoffet rett og slett kveler svulsten, ved å stoppe tilgangen på oksygen.

- Antioksidantenes mulige virkning mot kreft har vært drivkraften bak mange studier, sier Chi Dang fra Johns Hopkins Medical Institutions i ei pressemelding.

- Ved å avdekke mekanismen bak antioksidantene er vi nå bedre i stand til å få mest mulig ut av dem i terapeutisk bruk.

Ingen DNA-skader

Forskerne snublet over den noe oppsiktsvekkende sammenhengen mens de studerte C-vitaminets virkning på mus med blodkreft eller leverkreft - to krefttyper hvor kreftcellene selv produserer mengder av frie radikaler.

Da forskerne undersøkte kreftceller fra ei gruppe mus som ikke hadde fått vitaminet, oppdaget de noe underlig:

Det fantes ingen nevneverdige tegn til DNA-skader i cellene. Det måtte igjen bety at slike celleskader ikke kunne ha vært noen hovedårsak til at kreftceller oppstod.

- Hvis DNA-skader ikke spilte inn som en årsak til kreften, så kunne antioksidantenes hjelp, hva den enn måtte bestå i, heller ikke være relatert til DNA-skader, sier Ping Gao, professor ved Johns Hopkins og hovedforfatter på rapporten.

Kvalte kreften

Forskerne lurte nå på om virkningen kunne være knyttet til proteinet HIF-1.

- Når en celle får for lite oksygen, hjelper HIF-1 til med å forvandle sukker til energi uten oksygen, forklarer Dang.

Samtidig setter stoffet også i gang bygging av nye blodårer slik at oksygentilførselen kan økes.

Hurtigvoksende svulster bruker nok energi til at oksygenet i nærheten snart er brukt opp, og dermed er de avhengige av nettopp HIF-1 for å kunne holde seg i live. Men HIF-1 virker bare hvis det er frie radikaler i nærheten.

Dersom C-vitaminer har støvsugd området for frie radikaler, slutter altså HIF-1 å virke, og kreftsvulsten blir rett og slett kvalt.

For å teste om denne hypotesen kunne ha noe for seg, skapte forskerne kreftceller som lagde HIF-1-proteiner som ikke var avhengige av frie radikaler. Det viste seg at vitamin C ikke kunne hindre disse svulstene.

Dermed kan det altså virke som om teamet ikke bare har funnet ut at C-vitamin ser ut til å kunne motvirke kreft, de har også en ide om hvordan.

Men forskerne minner likevel om at dette bare dreier seg om foreløpige studier på mus. Inntil det er gjort flere undersøkelser av saken, mener de det er liten grunn til å løpe mann av huse for å handle antioksidanter.

Referanse:

Forskningen presenteres i denne ukas utgave av Cancer Cell.