Ståle Fredriksen er lege og fersk doktorand.

Doktorgradsavhandlingen heter Bad luck and the tragedy of modern medicine, og ble avlagt nå i våres.

I avhandlingen hevder Fredriksen at vi bør slutte å tenke at syke mennesker har pådratt seg sykdommene gjennom uansvarlig livsførsel.

I stedet må vi ta inn over oss at verden er urettferdig, og vi må ha medlidenhet med dem som rammes av urettferdigheten.

– Medisinens tragedie er at vi har glemt uflaksen. Denne forglemmelsen gjør medisinen unødig hard og umenneskelig, sier Fredriksen.

Døden - en grunnbetingelse

– Alle skal vi bli syke og dø. Døden er ikke et resultat av uansvarlig livsførsel; den er en av våre grunnbetingelser.

Selv om han ikke underslår at man kan passe på litt selv også.

– Jeg anbefaler mine pasienter å drikke med måte, slutte å røyke og ikke spise seg altfor tykke. Helsen vil sannsynligvis tjene på dette. Spesielt er det et godt råd å slutte å røyke, understreker Fredriksen.

Likevel er det begrenset hvor friske vi kan bli ved å leve sunt.

Livsstilen har langt mindre å si for helsa enn vi liker å tro, og sykdom skyldes oftest uflaks.

Uflaks? Er ikke det litt, vel, uvitenskapelig å snakke om? Nesten som å snakke om skjebnen eller om karma?

Fredriksen hevder at det ikke trenger å være noe magisk med flaks eller uflaks, for med “uflaks” mener han simpelthen mangel på kontroll.

Denne mangelen på kontroll kan deles inn i tre typer: Konstitusjonell uflaks, Situasjonsuflaks og Konsekvensuflaks. Se neste sak: Tre typer uflaks

Uflaks mer betydningsfull

– Betydningen av det jeg kaller “konstitusjonell uflaks”, det vil si uflaks i forhold til ting du ikke kan påvirke, som fødested og foreldre, kan uten tvil tallfestes på en meningsfull måte. Slike tall er jo for eksempel sentrale i all helsepolitikk, sier Fredriksen.

– Gjennom slike tall får man også fram at uflaksen har større betydning enn man i utgangspunktet tror. Det er jo ikke slik at sjansen for å få diabetes er jevnt fordelt mellom oss.

– Noen har for eksempel en øket arvelig disposisjon. Det vil si at en viktig årsak til deres eventuelle diabetes er utenfor deres kontroll og følgelig et resultat av flaks og uflaks.

– Menighetsbladet til kirken i nabolaget mitt kunne fortelle at sykdom skyldes synd. Man kan kanskje si at mye nyere helseopplysning har en del av de samme føringene. Hvor mange av de nærmest umenneskelige helsekravene bunner i kristen renhetstenkning?

– Vrient spørsmål. Det er noen som hevder at distinksjonene normalt/patologisk og helse/sykdom har overtatt for distinksjonen frelse/synd. Det synes jeg er å ta det for langt. Jeg tror den viktigste parallellen mellom helse og religion er knyttet til en annen faktor, nemlig rettferdighet, mener Fredriksen.

Verden er ikke rettferdig

– Religionene er jo i stor grad et storstilt forsøk på å vise at verdensordenen tross alt er rettferdig. Vi har tatt med oss alt for mye av denne holdningen over i vårt forhold til helse og sykdom.

– Vi tror at naturen er rettferdig; at vi får de sykdommene og den helsa vi fortjener. Derfor tar vi oss ofte den frihet å argumentere fra sykdom til skyld: Det faktum at du har blitt syk beviser i seg selv at du har gjort noe galt. Dette er opplagt feil, påpeker Fredriksen.

Han mener at naturen dømmer mer som en domstol i Nord-Korea enn som en norsk domstol.

At du havner i fengsel i et diktatur som Nord-Korea, trenger jo på ingen måte å bety at du har gjort noe som mennesker med en normal, eller norsk, rettsoppfatning vil mene er galt, men at en eller annen politimann eller partipamp ikke har likt ansiktet ditt.

– Der har du bildet på naturen: Mektig og vilkårlig, understreker Fredriksen.

– Livet er ofte urettferdig. Vi får ikke alltid som fortjent. Denne innsikten bør få oss til vise mer barmhjertighet og større forståelse overfor andres lidelse. Ikke minst fordi vi plutselig kan få bruk for denne barmhjertigheten selv.

Livskvalitet

Det å ikke fordømme andre mennesker dersom de blir syke er selvfølgelig et godt første skritt mot å få et hyggeligere liv, men hva med livskvalitet på andre fronter?

For oss som er forvirrede av at ikke engang helseekspertene klarer å bli enige om hva, hvor mye og når vi skal spise, har Ståle Fredriksen følgende råd:

– Livet ditt avgjøres ikke av om du spiser kneip eller Fedon-brød. Du gjør klokt i å se litt større på det. Har du tid sammen med barna dine? Trives du på jobben? Jobber du for mye? Treffer du venner?

– Det er her de viktige slagene står; de som avgjør om du en gang i framtiden kan møte døden med ro i sjela, avslutter Fredriksen.