Vannforsyning til hytter i Norge kommer fra mange forskjellige kilder, alt fra innlagt vann fra godt kontrollerte vannverk, til smelting av snø.

Kvaliteten på drikkevannet er som regel bedre om vinteren enn om sommeren.

Folkehelseinstituttet anbefaler imidlertid å følge forsiktighetsregler uansett når på året vannet brukes.

- Blir man syk av å drikke vannet, er som regel årsaken at det er forurenset av avføring fra mennesker eller dyr, skriver Folkehelseinstituttet på sine nettsider.

- Mus og andre smågnagere kan være bærere av sykdomsfremkallende organismer. Dersom smågnagere faller i brønnen, kan smitte overføres til mennesker som drikker dette vannet.

Her er rådene fra Folkehelseinstituttet, for tre forskjellige vannkilder.

1. Smeltet snø

Smeltet snø kan for mange være et alternativ når annen vannkilde ikke er tilgjengelig vinterstid.

- Snø som ser hvit og fin ut vil høyst sannsynlig kunne drikkes uten å måtte kokes. Dersom man skulle være i tvil, vil man være helt trygg ved å koke vannet, skriver Folkehelseinstituttet.

Snø som smelter på hyttetaket vil også kunne benyttes. Dersom taket består av trykkimpregnert materiale eller eternittplater, skal det ikke drikkes eller benyttes i matlaging.

2. Boret grunnvannsbrønn

Denne typen brønn vil få tilsig av vann fra sprekker i fjellet. Dersom brønnen ligger i et område med lite aktivitet, kan du regne med at vannet er trygt.

- Ligger brønnen derimot i et landbruksområde, eller i et område med mange hytter eller annen aktivitet, kan det være lurt å få vannet analysert for E.coli-bakterier og Intestinale enterokokker relativt snart etter at brønnen er etablert, skriver Folkehelseinstituttet.

- Hvis man finner slike bakterier, tyder det på at vannet er påvirket av avføring og kan være smittefarlig.

3. Gravd brønn

- Slike brønner bør beskyttes best mulig mot at overflatevann renner direkte ned i brønnen.

- Før man drikker vannet, kan det være lurt å inspisere brønnen med tanke på eventuelle smågnagere som kan ligge døde i vannet.

Skulle du finne døde dyr i vannet, bør det fosskokes før det drikkes.

- Dersom vannet har skiftet farge fra det normale, eller blitt grumsete, er det tegn på at overflatevann kan ha rent ned i brønnen. Slike episoder kan oppstå i forbindelse med snøsmelting eller sterk nedbør.

Siden overflatevann kan være forurenset av avføring, bør vannet fosskokes i slike situasjoner.

Harepest (tularemi)

I enkelte deler av landet er det meldt om harepest, som sannsynligvis er forårsaket av at smågnagere har druknet i vann.

I slike områder bør man koke vann som er hentet fra bekker og elver.

- I områder der det sist sommer var stor bestand av smågnagere, såkalt “lemenår”, skal man være spesielt oppmerksom, advarer Folkehelseinstituttet.

- Følg for øvrig med på meldinger fra de lokale helsemyndighetene.

Viktigst for forebygging av sykdommen er å unngå kontakt med syke eller døde gnagere, og å sørge for at gnagere ikke forurenser drikkevannskilder.

Det kan du gjøre ved for eksempel å sjekke om det er døde dyr i brønnen, dekke brønnen til og tette alle eventuelle åpninger hvor smådyr kan trenge inn.

Misfarget vann

Selv om vannet er misfarget, trenger det ikke å bety at det er farlig å drikke.

- Organiske materialer (humus), som følger med overflatevannet, vil kunne gi vannet en brun til brungul farge.

- Jern og mangan kan også felles ut som brune til svarte partikler og gi en misfarging av vannet. Dette er mest vanlig fra borede brønner i fjell.

- Det er ikke helsefarlig å drikke vann som er farget av humus, jern eller mangan, skriver Folkehelseinstituttet.

Lenke:

Folkehelseinstituttet: Sørg for godt drikkevann på hytta