Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
På 1970-tallet ble det publisert en serie banebrytende studier av de danske forskerne Bang og Dyerberg. Studiene så på inuittenes diett som inneholder mye sel- og hvalfett.
Dette ble koblet til at inuittbefolkningen på Grønland hadde mindre sjanse for å få åreforkalkninger, som leder til hjerte- og karsykdommer, sammenlignet med den danske fastlandsbefolkningen.
Sel- og hvalfett inneholder flerumettede fettsyrer, som omega-3, og mange forskere har antatt at disse fettsyrene har mye å si for forebygging av hjerte- og karsykdommer.
Nå har kanadiske forskere sett med nye øyne på de nesten 40 år gamle resultatene. Den nye studien er publisert i Canadian Journal of Cardiology.
Forskerne har også analysert mange nyere studier om Inuittenes helsetilstand, og funnet ut at inuitter har like stor sjanse som andre for å utvikle hjerte- og karsykdommer.
De hadde til og med større sjanse for å få hjerneslag, og hadde en forventet levealder som var 10 år kortere enn den danske befolkningen.
De kanadiske forskerne har ikke bare sett på helsen til grønlandsinuitter, men også inuitter fra Alaska, Canada og USA i løpet av de siste 40 årene.
– Hvis dette stemmer, er mye av forskningen på omega-3 gjort på sviktende grunn, sier Steinar Madsen, norsk hjertespesialist og medisinsk fagdirektør ved Statens legemiddelverk til forskning.no
Feilaktige slutninger
En av forfatterne bak den kanadiske studien, George Fodor, mener også de danske studiene har blitt feilsitert i mange år.
– Bang og Dyerbergs studier blir trukket fram som bevis for at det er færre tilfeller av åreforkalkning blant grønlandske inuitter, selv om det ikke var det de studerte, sier Fodor i en pressemelding.
– De forsket på inuittenes diett, og spekulerte i om mye fiskeolje i dietten hadde virket forebyggende mot åreforkalkning.
I den nye studien hevder skriver forskerne også at det ikke er noen klare bevis for at det faktisk var mindre åreforkalkning blant inuittene.
De danske forskerne brukte oversikten over dødsårsaker fra slutten av 60-tallet på Grønland, men Fodor og hans medforfattere mener denne oversikten er mangelfull.
På den tiden bodde rundt en tredjedel av Grønlands befolkning i små utposter, som ikke hadde permanente leger på plass. Forskerne regner med at 20 prosent av dødsattestene ble undertegnet uten at en lege hadde undersøkt liket først.
Finner ingen effekt
Annonse
– Det er gjort mange, nye studier på sammenhengen mellom omega-3 og hjerte- og karsyksykdommer, men man ser ikke noen store effekter, sier Steinar Madsen til forskning.no
I 2012 ble det publisert en stor analyse av omega-3-forskning, som slo fast at fiskeolje ikke forebygget hjerte- og kartsykdom.
Nesten 69 000 mennesker ble analysert, og de som tok omega-3- tilskudd hadde like stor sjanse for å utvikle hjerte- og karsykdommer, sammenlignet med de som ikke gjorde det.
– Vi trenger en viss mengde omega-3, men det ser altså ut som tilskudd utover det normale inntaket har liten effekt, sier Madsen.
Kroppen har begrenset evne til å danne omega-3. I medisinen brukes omega-3 for å redusere forhøyet nivå i blodet av fettstoffer kalt triglyserider.
Disse stoffene har innvirkninger på blodomløpet, men allikevel fungerer ikke omega-3 som en vaksine mot hjerte- og karsykdommer.
George Fodor mener det ikke ser bra ut for omega-3.
– Publikasjoner fortsetter å referere til de danske studiene, og fram til i dag har mer enn 5000 artikler om fordeler ved omega-3 blitt publisert. I tilegg er det en milliardindustri som lager og selger omega-3 kapsler, basert på en hypotese som var tvilsom fra starten av.