Forslag til nye kostråd kom i slutten av juni. Da var debatten allerede godt i gang, og den har ikke stilnet siden. 

– Det ble rabalder i Norge. I Sverige diskuterte de dette bare i et par uker, mens det i Finland, Danmark, Island og de baltiske landene ikke ble diskusjon i det hele tatt, sier Rune Blomhoff til forskning.no. 

– Det er en særnorsk debatt, mener han.

Professoren i ernæring fra Universitetet i Oslo ledet arbeidet som flere hundre forskere var med på. Oppdraget kom fra Nordisk ministerråd, og kostrådene ble lansert samtidig i alle åtte land. 

De nye anbefalingene går ut på at vi skal spise mye grønnsaker, frukt, belgfrukter, poteter og fullkorn. Vi bør også spise mer nøtter og fisk, mens inntaket av melk, yoghurt, ost og hvitt kjøtt bør være moderat.  

Vi skal spise så lite som mulig av mat med mye fett, salt og sukker og minst mulig bearbeidet kjøtt, som pølser, hamburgere og kjøttkaker. Vi bør ikke drikke alkohol. Og det som har vakt mest debatt: Nå bør vi ikke spise mer enn 350 gram rødt kjøtt i uka.

Reaksjonene ble heftige her i landet. 

Bra eller dårlig?

Noen oppfatter rådene som en moralsk pekefinger, andre peker på det unorske i den anbefalte maten, mens andre igjen tviler på vitenskapen bak rådene. 

Men det har også vært mange som har ønsket de nye kostrådene velkommen. 

– Vi har gode helsemessige grunner til å spise mindre rødt kjøtt. I butikkene våre skal vi hjelpe kundene til å ta de riktige valgene, sa Ingvill Måkestad Bovim fra Reitan Retail, som eier Rema 1000, Narvesen og 7Eleven, under Arendalsuka 2023. 

– Dessuten blir middagene billigere med linser, bønner og grønnsaksburgere enn kjøttprodukter, sa hun. 

Helsedirektoratet lager kostråd for Norge, basert på de nordiske. 

– Alle skal være trygge på at når vi kommer med råd til den norske befolkningen, er det basert på den best tilgjengelige dokumentasjonen som finnes. Det har vi fått nå i den nordiske rapporten, sa direktør Linda Granlund fra Helsedirektoratet i Arendal.

Rødt kjøtt gir økt risiko for kreft

Det står bra til med folkehelsen, men det er mye som kan bli bedre, sa Granlund. 

– Ikke-smittsomme sykdommer, som kreft, kols, diabetes 2 og hjertesykdom, står for 80 prosent av tidlige dødsfall. Et usunt kosthold er en viktig risikofaktor for disse sykdommene, sa hun på møtet. 

Rune Blomhoff og hans forskergrupper har gått gjennom ny kunnskap om mat og helse siden forrige gang kostrådene ble oppdatert. 

– Vi har gjort analyser på mange, mange tusen internasjonale tilfeller, og vi ser at det er styrket evidens for at rødt kjøtt øker risikoen for tarmkreft. Det gjelder både rent og bearbeidet rødt kjøtt. Jo høyere inntak, jo høyere risiko for sykdom, sa Blomhoff på et annet møte i Arendal. 

Karianne Spetaas Henriksen fra kjøttbransjens fagsenter, Animalia, er ikke overbevist av vitenskapen bak de nye kostrådene. 

– Kjøtt er bra for kroppen

– Vi mener at kunnskapsgrunnlaget de har lagt fram, sier noe annet enn 350 gram rødt kjøtt i uka. Så spør folk om hvordan vi kan gå i mot 400 forskere, men vi mener det er vanskelig å finne gode, sterke sammenhenger mellom kreft og kjøtt, sa Spetaas Henriksen, som er fagsjef i ernæring. 

Kjell Rakkenes fra egg- og kjøttprodusenten Nortura savner fokus på de positive helseeffektene ved kjøtt. 

– Vi mener kjøtt og egg er bra for kroppen og at de har en selvsagt plass i et variert kosthold. Norsk kjøtt er verdens beste, og vi trenger næringsstoffene, sier Rakkenes til forskning.no. Han deltok også på et av møtene i Arendal. 

– Nortura skal se på fagligheten i den nordiske rapporten. Vi mener det bør sjekkes vitenskapelig om den holder vann, om sammenstillingen av data og tall er relevante. Vi har vært kritiske til hva slags data de samler inn, sier Rakkenes. 

Rune Blomhoff er ikke bekymret for Norturas gjennomgang av vitenskapen. 

– Ikke i det hele tatt, sier han til forskning.no. 

Skremmer ungdommen

Mange har kritisert de nye kostrådene for å ikke advare mot ultraprosessert mat. Det er Kjell Rakkenes fra Nortura enig i. 

– Jeg vil ha en diskusjon om hvordan vi kan få folk til å spise mer ikke-prosessert mat, men heller mer naturlig råvarer. 

– Jeg blir litt i stuss når de sier «slutt å spise kjøtt, spis mer grønt». Så skremmer de ungdom over til å kjøpe ultraprosesserte vegatarnuggets, burgere og pølser. Er det lurt? spør Rakkenes. 

Bærekraft eller helse? 

Da Nordisk ministerråd ga Rune Blomhoff og de andre forskerne i oppdrag å utrede nye kostråd, ba de også om en vurdering av matens bærekraft. Det har mange reagert på. 

Kjell Rakkenes er en av dem. 

– Vi har beitegrunnlag for for kjøttproduksjon. Det handler også om arbeidsplasser i distriktet og selvforsyning. Da trenger vi å ta hele Norge i bruk, fordi det er så vått og kaldt og så mye stein, med lite areal å produsere mat på. Fra et bærekraftperspektiv kan vi spise mye kjøtt, mener Rakkenes.

Helsedirektoratet avkreftet at bærekraft vil legges til grunn for de norske kostrådene. 

– De norske kostrådene vil bli helsebaserte. Dessuten er de nordiske rådenes mengdeanbefalinger også utelukkende basert på helsedokumentasjon, sa  Linda Granlund fra Helsedirektoratet.

Norsk identitet 

At bærekraft blir diskutert i den nordiske rapporten, kan være årsaken til at debatten har blitt så heftig i Norge, mente redaktør Irene Halvorsen i Nationen på møtet hun deltok på i Arendal.  Landbruk er sterkt knyttet til den norske identiteten. 

– Vi har fortsatt familiedrevet jordbruk i Norge og skiller oss fra for eksempel Danmark som har industrialisert landbruket mye mer. 

– Dessuten er det mer risikofylt å produsere grønnsaker enn kjøtt og melk. Grønnsaksbøndene leverer på kontrakt og kan risikere å ikke få levert varene eller få lav pris. Kjøtt- og melkebøndene har tryggere økonomiske rammer, sa Halvorsen på møtet. 

Professor Karen Lykke fra Universitetet i Oslo var enig i at den norske bonden er en stor del av det norske selvbildet. Men hun minnet om at kostholdet vårt ble kjøttintensivt først for noen generasjoner siden. 

Voksne valg

– Vi er jo egentlig en fiskenasjon. Vi spiser kjøtt fordi det er en villet politikk. Det handler om distriktspolitikk og landbrukspolitikk. Kjøtt og kraftfôr har blitt en global vare. Vi ser ofte bilder av frie, norske kuer som beiter i grønn natur, men det er bare 15 prosent av norske kyr som blir satt på utmarksbeite, sa Lykke på møtet. 

På nyåret kommer Helsedirektoratet med nye, norske kostråd, basert på de nordiske. 

Linda Granlund fra Helsedirektoratet understreket at kostrådene verken er forskrift eller lov:

– Vi har 12 kostråd i dag, men de blir jo ikke fulgt av alle. Vi skulle ønske at flere spiste helt i tråd med kostrådene, for det ville vært bra for folkehelsen, samfunnskostnadene og for hver enkelt av oss. Men jeg kan ikke true noen til å følge dem. 

– Dette er den beste kunnskapen om mat og helse, så får voksne folk velge selv, sa Granlund. 

Rettet 29.8.23, 11:10
Sitat fra Karen Lykke:  «.. det er bare 15 prosent av norske kyr som blir satt på utmarksbeite» er rettet fra  «.. det er bare 15 prosent av norske dyr som blir satt på beite»

les også

Hvorfor advarer ikke de nye kostrådene tydeligere mot ultraprosessert mat?

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV
Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.