Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
En ny studie fra Umeå universitet viser fram en sammenheng som taler frokostforkjempernes sak: Ungdom som spiser en fullverdig frokost, ser ut til å tjene på det på lang sikt.
Også tidligere resultater har antydet at det å droppe frokosten i yngre år har betydning for helsen over tid, påpeker forskerne.
- Det er sannsynlig at de som spiser frokost som unge fortsetter med dette som voksne.
- Å spise frokost kan gjøre det lettere å opprettholde gode matvarer resten av dagen, på grunn av bedre balanse i blodsukkeret, sier Umeå-forsker Maria Wennberg til forskning.no.
Ikke alle er enige i at morgenmåltidet er nødvendig for å opprettholde god helse, særlig ikke for friske voksne.
Forskere og ernæringsfysiologer har i lang tid kranglet om frokostens betydning.
Det er imidlertid stor enighet om at frokost er bra for små barn og skoleelever, ikke minst med tanke på konsentrasjonsevne, humør og energinivåer utover dagen.
Nær 70 prosent høyere
I alt 889 personer er inkludert i den nye studien. Her svarte personer som var 16 år i 1981 på spørsmål om hva de spiste til frokost. Så har forskerne kalt dem inn til flere helsekontroller, siste gang i 2008.
Umeå-forsker Maria Wennberg har analysert seg fram til at forekomsten av metabolsk syndrom i voksen alder (43 år) var nesten 70 prosent høyere blant deltakere som slurvet med frokosten som tenåringer.
Metabolsk syndrom er en opphopning av risikofaktorer for hjerte- og karsykdom.
Fem slike faktorer er plassert inn i sekkebetegnelsen: overvekt, ugunstig kolesterol, høye fettnivåer (triglyserider) i blodet, høyt blodtrykk og insulinresistens. En person må ha minst tre av dem for å oppfylle kriteriene.
Dårlige frokostvaner er i studien definert som enten å droppe spisingen helt eller kun drikke eller spise noe søtt.
Årsaker uavklart
Sammenhengen Wennberg og kolleger viser fram, står seg også etter at de har kontrollert for livsstilsfaktorer som røyking, drikking av alkohol og fysisk aktivitet, samt sosioøkonomisk status.
Samtidig er de nye studien er en observasjonell studie, noe som blant annet innebærer at den ikke kan ikke si noe om direkte årsaker.
Derfor kan det være andre skjulte faktorer som bidrar til at de som ikke spiste frokost oftere fikk metabolsk syndrom senere.
- Vi har ikke undersøkt frokostvaner i voksen alder, så vi vet det ikke sikkert, men andre studier har pekt mot at slike vaner etableres ganske tidlig, sier Wennberg til forskning.no.
Hun legger til at det trengs mer forskning for å komme til bunns i mekanismene bak sammenhengen mellom dårlige frokostvaner og senere metabolsk syndrom.
