Men en ny metode tas det bilder fra en rekke vinkler av brystene, som gir 3D-effekt. Men metoden avdekker ikke så mye mer brystkreft som antatt.
Men en ny metode tas det bilder fra en rekke vinkler av brystene, som gir 3D-effekt. Men metoden avdekker ikke så mye mer brystkreft som antatt.

Oppdager bare litt mer brystkreft med 3D-bilder av brystene enn ved vanlig mammografi

Forskerne håpet på å oppdage farlig brystkreft tidligere med tredimensjonale bilder av brystene. Men nå viser en ny studie at gammelmetoden kanskje oppdager kreft like bra.

Håpet var at den nye teknologien skulle gi enda mer presis screening. For de første internasjonale studiene tydet på at tredimensjonale bilder av brystene kunne avdekke flere brystkrefttilfeller tidlig nok til å redde flere liv.

– Alle trodde dette var fremtidens metode, forteller forsker Solveig Hofvind ved Kreftregisteret.

Men radiologer i Bergen oppdaget ikke mer brystkreft med den mer avanserte mammografi-teknikken som gir tredimensjonale bilder, kalt tomosyntese. Det viste den første av to studier.

I den andre studien ble flere kvinner kalt tilbake for tilleggsundersøkelser, og da fikk flere påvist brystkreft.

Trolig bedre egnet ved mistenkelige funn

– Men det var ikke statistisk forskjell på antall svulster som ble oppdaget med de to metodene, forklarer Hofvind, som ledet den nye, internasjonale studien, som blant annet ble utført ved Haukeland universitetssjukehus.

Hun er også leder for det nasjonale mammografiprogrammet.

Studien er publisert i tidsskriftet Radiology. Den får ros i en lederkommentar for å være grundig og for å være godt utformet.

- Metoden finner høyst sannsynlig flere svulster, men vi vet ikke nok om de oppdager de farlige svulstene, sier Solveig Hofvind, leder av det nasjonale mammografiprogrammet, ved Kreftregisteret.
- Metoden finner høyst sannsynlig flere svulster, men vi vet ikke nok om de oppdager de farlige svulstene, sier Solveig Hofvind, leder av det nasjonale mammografiprogrammet, ved Kreftregisteret.

Hofvind mener 3D-teknologien trolig er bedre, men ikke er så suveren som de først antok.

– Denne metoden finner høyst sannsynlig flere svulster, men vi vet ikke nok om den oppdager de farlige svulstene. I tillegg er metoden ressurskrevende, sier hun til forskning.no.

Hun mener at 3D-metoden er godt egnet til screening.

– Men den er trolig bedre egnet til å undersøke kvinner med mistenkelige funn på screening-bildene og hos dem som har kjent en kul i brystet, sier hun.

Fryktet overdiagnostisering

I de første studiene på den nye 3D-metoden så det ut som at betydelig flere krefttilfeller ble oppdaget i et tidlig stadium.

Men i disse studiene var ikke kvinnene tilfeldig delt inn i to grupper som ble undersøkt med hver sin metode. Forskerne sammenlignet antall krefttilfeller som ble oppdaget ved 3D-metoden og med vanlig mammografi på de samme kvinnene.

I studien ledet av Hofvind ville de også finne ut om 3D-metoden fant de riktige svulstene.

– Vi fryktet at 3D-metoden kunne føre til overdiagnostisering. Det vil si at metoden fanget opp saktevoksende svulster på et tidlig stadium, som igjen kan resultere i overbehandling, sier Hofvind.

Målet er å finne de dødelige svulstene

Tredimensjonale bilder av brystet

3D-metoden skiller seg fra standard digital mammografi ved at mammografiapparatet beveger seg i en bue over brystet mens det tar flere bilder. Bildene sendes til en datamaskin, hvor de rekonstrueres til snittbilder som gjør at man får et tredimensjonalt inntrykk av brystet.
(Kilde: Kreftregisteret)

For det er ikke et mål i seg selv å finne så mange forandringer i brystet som mulig.

– Det var viktig å bli sikker på at metoden finner de dødelige svulstene, så vi kan redde kvinnene fra å dø av brystkreft. Behandler vi alle disse tilfellene mens de er i et tidlig stadium, kan vi redusere dødeligheten, sier Hofvind.

Men å oppdage og behandle de saktevoksende svulstene kan føre til at vi utsetter kvinner for unødvendige påkjenninger, forklarer hun.

Fant mindre økning enn ventet

For å komme til bunns i om 3D-metoden kan redde flere liv og samtidig ikke fører til overdiagnostisering, satte forskere ved Kreftregisteret og Haukeland universitetssjukehus i gang sin studie.

De samarbeidet med Universitetet i Oslo og hadde med eksperter fra Universitet i Washington og Sydney.

Om lag 30 000 kvinner deltok i studien. De ble tilfeldig trukket ut i to like grupper, som enten fikk vanlig mammografi eller analyse med 3D-bilder.

De første resultatene kom i 2019, og de overrasket fagmiljøene.

De fant noen flere brystkrefttilfeller hos kvinnene som ble screenet med 3D-bilder, men økningen var mindre enn det andre studier hadde vist.

Like mange funn

Spørsmålet var nå om 3D-screeningen hadde oversett mange tilfeller av brystkreft. I så fall kunne forskere forvente at flere tilfeller ble oppdaget ved neste screening eller mellomtiden.

Det kalles intervallkreft, altså kreft som kvinner oppdager som kuler i brystet, i tiden mellom to screeninger.

– Men den nye studien viser at dette ikke var tilfellet, sier Hofvind.

Ved andre screening fant de noe mindre brystkreft blant dem som først hadde fått 3D-screening, sammenlignet med de som fikk vanlig mammografi. Men det var ikke vesentlig forskjell.

Noen kan få skånsommere behandling

– Likevel tyder resultatene på at 3D-screeningen fant noen kreftsvulster tidligere, som sannsynligvis først ville blitt oppdaget i neste runde med standard mammografi, sier Hofvind.

Disse kvinnene kan få en mer skånsom behandling og en bedre prognose.

– Dette er positivt, og det tyder på at den nye teknikken er minst like god eller bedre i tidlig oppdagelse av brystkreft enn dagens standardmetode, sier hun.

Både antall brystkreft-tilfeller oppdaget mellom screeningundersøkelsene og i neste screeningrunde, var statistisk likt fordelt i de to gruppene.

Svulstenes størrelse og aggressivitet var også sammenlignbare for de to teknikkene.

Trygg metode, men krevende

– Det er viktig at andelen som får kreft mellom to screeninger, er så lav som mulig. Det tyder på at 3D-metoden er trygg, sier Hofvind.

3D-metoden gir mange snittbilder. Og det kan bidra til at røntgenlegene som tyder mammogrammene, føler en større trygghet i vurderingen, forklarer hun.

Men det er mer krevende for røntgtenlegene å vurdere 3D-bildene enn vanlige mammografi-bilder.

– De må se gjennom 250 snittbilder per undersøkelse ved 3D-metoden, mot bare fire bilder med dagens standardbilder, sier Hofvind.

Forskerne målte også tiden røntgenlegene brukte på å tyde bildene.

De brukte betydelig lenger tid med den nye 3D-teknikken i starten, men forskjellene var minimale på slutten av den siste studien.

Et skritt tilbake

Resultatene vil ikke framskynde bruken av 3D-teknologi i screening av brystkreft.

– Denne studien bidrar til at fagfolk tar et skritt tilbake. Den gir verdifull kunnskap som bidrar til å holde tilbake innføringen av den nye teknologien, mener Hofvind.

Fagfolk har også antatt at metoden ville være bedre egnet til å finne svulster i bryster med tett kjertelvev.

– Men vi har heller ikke funnet bekreftelse på det i denne studien, sier hun.

Nylig ble nye europeiske retningslinjer for mammografi-screening lansert. De likestiller bruk av 3D-metoden og vanlig digital mammografi i screening.

– Mammografi gjør mer skade enn nytte

Mammografiprogrammet har blitt hardt angrepet for overdiagnostisering.

For to år siden sa blant andre seniorforsker Per-Henrik Zahl i Folkeinstituttet at mammografi-screening gjør mer skade enn nytte, og bør avsluttes.

Han er både lege og har hovedfag i matematisk statistikk.

Forskere fra FHI publiserte en studie i Journal of Cancer, der de beregnet at tusen norske kvinner blir unødvendig behandlet hvert år.

Zahl mener ulempene med mammografiscreening er større enn fordelene, på grunn av økt sykelighet og overbehandling.

– Jeg vil anbefale kvinner over 50 år å droppe å ta mammografi-screening, med mindre de oppdager en kul selv. Da må de gå til lege. Nå er behandlingen av brystkreft blitt så god og overlevelsen så høy, at mammografiscreening er overflødig, sier han til forskning.no i dag.

Seniorforsker Per Henrik Zahl, FHI, mener kvinner dobler sjansen for å bli kreftpasient ved å delta i mammografi, og at det ikke redder liv.
Seniorforsker Per Henrik Zahl, FHI, mener kvinner dobler sjansen for å bli kreftpasient ved å delta i mammografi, og at det ikke redder liv.

Skader fra strålebehandling

Zahl mener at ingen studier har vist at dødeligheten synker ved screening. En studie som viste at vanlig mammografi reduserte dødelighet av brystkreft med 30 prosent, er ikke troverdig, ifølge Zahl.

Ifølge Zahl er dataene hemmelige og dødsårsaker er forandret til fordel for mammografiscreening.

Han anslår at mammografiscreening reduserer dødeligheten av brystkreft med rundt 10 prosent, men mange av disse kvinnene dør i stedet av andre årsaker.

– Trolig skyldes dette skader av strålebehandling mot hjertets kransarterier. Så alt i alt lever ikke kvinnene lenger, sier han.

Screening bidrar til redusert brystkreft-død

– Faktum er at brystkreft-dødeligheten er redusert med 30 til 40 prosent blant de som deltar i programmet sammenlignet med de som ikke deltar. Dette er sammenlignet med for 25 til 30 år siden, sier Solveig Hofvind.

Det skyldes både at flere får diagnosen tidligere, og at vi har fått mye bedre behandling, fastslår hun.

Hun mener mammografi bidrar til den reduserte dødeligheten av brystkreft.

Reduksjonen i brystkreft er gevinsten, men dessverre er det også noen ulemper ved mammografiscreening, og andre screeningprogrammer, vedgår hun.

– Overdiagnostikk er en av ulempene, og det som er utfordrende med overdiagnostikk er at vi ikke vet hvilke svulster dette er, sier hun.

– Myndighetene anbefaler kvinner å delta i mammografi fra de er 50 år, understreker Hofvind.

Resultatene

I studien av 3D-metoden ( tomosyntese ) deltok omtrent 28 750 kvinner. De ble tilfeldig inndelt i to grupper.

I gruppen på 14 380 kvinner som fikk tomosyntese, fikk 6,6 promille påvist brystkreft.

I gruppen med 14 369 kvinner som fikk standard mammografi, fikk 6 promille påvist brystkreft.

Flere kvinner fikk påvist intervallkreft i gruppen som fikk standard mammografi. Her gjaldt det 2 promille, mot 1,4 promille som fikk tomosyntese.

I neste screeningrunde to år senere, ble begge gruppene undersøkt med tomosyntese.

Da fikk 9,1 promille påvist brystkreft blant dem som først hadde fått ordinær mammografi, mens 8,1 promille fikk påvist brystkreft i tomosyntesegruppen.

Referanse:

S. Hofvind mf: Interval and Subsequent Round Breast Cancer in a Randomized Controlled Trial Comparing Digital Breast Tomosynthesis and Digital Mammography Screening. Radiology, 11. mai 2021.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS