Brystkreftscreeningene i Danmark har ikke noen som helst effekt. Riktignok er dødeligheten av brystkreft i landet synkende, men det har andre årsaker.

Det viser en ny undersøkelse foretatt av tre forskere fra Nordic Cochrane Centre, som hører inn under det danske Rigshospitalet. Resultatet publiseres i dag i tidsskriftet British Medical Journal.

Forskerne har funnet ut at det ikke har vært færre brystkreftdødsfall blant de kvinnene som har bodd i områder med mammografiscreeninger, enn blant de som ikke fikk tilbud om å bli undersøkt.

– Vi har sammenlignet dødeligheten av brystkreft i områder med og uten screening, sier Karsten Jørgensen, som er en av de tre forskerne bak undersøkelsen, til videnskab.dk.

– Vi reiser alvorlig tvil ved om det har vært en gunstig effekt.

Ikke fall i dødeligheten

– Studien vår kan ikke utelukke at det er enkelte som kan ha hatt nytte av programmet, men det er i hvert fall langt færre enn man hadde forventet, fortsetter Jørgensen.

– Resultatene er i strid med det vi ble lovet da screeningprogrammet ble innført. Vi ble lovet en reduksjon på omkring 35 prosent i dødeligheten av brystkreft, og man forventet helt klart å se en gunstig effekt i statistikken.

– Hvis screeningene virkelig hadde fått dødeligheten til å falle med 35 prosent, er det noe vi ville kunne se i dødsårsaksregisteret. Men det kan vi altså ikke.

Forskjell på landsdelene

Forskerne har utnyttet det faktum at mammografiprogrammet ikke ble innført samtidig i hele landet, forteller Jørgensen:

– Vi har hatt en lang periode hvor det har vært screeninger i København og på Fyn, men ikke i andre deler av landet. Det vil si at vi har en slags kontrollgruppe.

– Dessuten har vi sammenlignet med de kvinnene som er under den aldersgruppen som man screener. Så vi har to kontrollgrupper.

Og resultater var ikke til å ta feil av:

– I den relevante aldersgruppen er dødeligheten av brystkreft falt minst like mye i de uscreenede som i de screenede områdene.

Andre årsaker

Forskerne har funnet ut at dødeligheten generelt har vært synkende, særlig for yngre mennesker, som aldri er blitt tilbudt mammografi. Og det gjelder overalt i landet.

– Blant kvinner i aldersgruppen som aldri har vært screenet, har fallet i dødeligheten vært større enn for dem som er fått tilbudet.

Det er altså færre som dør av brystkreft, men det er det andre årsaker til.

Gammel undersøkelse var mangelfull

En undersøkelse fra 2005 tydet på at screeningene hadde fått antallet dødsfall forårsaket av brystkreft til å falle med en fjerdedel i København. Men forskerne bak den nye undersøkelsen er svært kritiske overfor den gamle:

– Forskerne bak den gamle undersøkelsen mente at den fulle effekten av mammografiscreeninger opptrådte allerede tre år etter at programmet ble innført. Men problemet er at effekter av mammografiscreeninger slett ikke kan opptre så raskt – det er simpelthen en biologisk umulighet, sier Jørgensen.

– Vi har 15 års oppfølging – vi har sett på perioden fra fem år etter introduksjonen av programmet og til 15 år etter.

– Det undret oss også at de bare så på København og ikke på andre deler av landet – og at de ikke sammenlignet utviklingen i den screenede aldersgruppen med hva som skjer i andre aldersgrupper.

Undersøkelsene har skadevirkninger

Brystkreftundersøkelsene redder dermed ikke liv, og spørsmålet er om de faktisk er skadelige, og om man som kvinne bør takke nei til mammografiundersøkelsen:

– Den manglende effekten og de alvorlige skadevirkningene gjør jo at enhver må overveie seriøst om det er noe man vil delta i eller ikke, sier Jørgensen.

Når han snakker om skadevirkninger, mener han ikke eventuelle bivirkninger av selve røntgenundersøkelsen, men at en masse kvinner får en brystkreftdiagnose og blir behandlet, selv om kreften aldri ville ha hatt utviklet seg til et stadium hvor den var blitt oppdaget, for ikke å snakke om utviklet seg til en livstruende sykdom – såkalt overdiagnostikk.

Dessuten gir mange undersøkelser falsk alarm, der man blir gjeninnkalt til ytterligere undersøkelser, hvor det så viser seg at det ikke var snakk om kreft. Her vil kvinnene gå og være nervøse inntil mistanken om kreft blir avkreftet.

Nå er det opp til politikerne å bestemme om forskningsresultatet skal ha konsekvenser.

– Vi mener at man bør overveie om screeningprogrammet er verdt skadevirkningene, avslutter Jørgensen.

– Resultatet er helt klart en grunn til å gjenoverveie beslutningen om å tilby mammografiundersøkelser.

______________________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Referanser:

Breast cancer mortality in organised mammography screening in Denmark: comparative study. BMJ, 24. mars 2010.

Den gamle undersøkelsen: Breast cancer mortality in Copenhagen after introduction of mammography screening: cohort study. BMJ, 13. januar 2005.