Vi smører oss inn med gift

Vi bør kanskje tenke mer på hva kremer, parfyme, deodoranter og sminke faktisk består av, og hva de gjør med kroppen vår. Kosmetikk inneholder miljøgifter som kan føre til helseskader.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

I samarbeid med


 

Denne saken er produsert av NRK.

Kosmetikk har eksistert til alle tider, og har vært god å ha når vi vil skape det bildet av oss selv som vi gjerne vil vise til andre.

Men tidene skifter, og med dem de kjemiske stoffene som puttes inn i kremer og parfyme.

Skremmende studier i Arktis

Studier av fugler i Arktis viser at mange av disse stoffene absorberes i blodet.

Forskere har drevet systematiske undersøkelser i flere år i disse områdene. Resultatene gir grunn til bekymring.

- Det som er felles for disse kjemiske stoffene er strukturen de har. De ligner på hormonene vi har naturlig i kroppen. Vi er derfor redd for at de skal utøve samme effekt som hormonene, sier seniorforsker ved Norsk institutt for luftforskning, Torkjel Sandanger.

Siloksaner, triklosaner og parabener

I kosmetikkindustrien brukes siloksaner for å skape en bløt og glatt effekt på kremer. Triklosaner dreper bakterier, men kan også føre til resistens mot antibiotika. Parabener er i årevis brukt for å hindre sopp og bakterier i krukker og i tuber.

Forskerne har mistanke om at parabener kan føre til dårlig sædkvalitet hos menn og til testikkelkreft. De setter også paraben i sammenheng med økning av brystkreft.

- Parabener forstyrrer stoffskiftet vårt. Disse stoffene kan endre hormonbalansen i kroppen, noe som kan føre til blant annet brystkreft. De er funnet i kreftsvulster, sier André Cicolella som er professor ved INERIS.

Svulster i bryst har endret plassering

Han legger til at en plasseringen av kreftsvulstene i brystene har endret seg de siste årene.

(Liiustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

- Halvparten av svulstene finnes nå i den ytre del av brystet, der stoffene fra det kosmetiske produktet kan ha trengt inn.

Ved siden av kreft nevner forskerne allergier, hormonproblemer og svikt i immunsystemet som mulige effekter av kosmetikken.

ADHD og redusert utvikling

Og de er særlig opptatt av gravide og det ufødte barnet.

- Noen av disse stoffene påvirker utviklingen av hjernen hos barn. Det kan gi både ADHD og forsinket motorisk og kognitiv utvikling. Vi ønsker ikke å komme i situasjon er der vi skal behandle seinskader av miljøgifter, sier professor ved Universitetet i Tromsø, Øivind Odland.

Det kan være vanskelig å orientere seg i en allerede forurenset verden. Derfor er observasjonene som gjøres i et, langt på vei, forurensningsfritt Arktis så viktige.

I de sårbare nordområdene blir miljøutfordringene særdeles merkbare både når det gjelder klima, levevilkår og næringstilgang. Og maten dyrene henter fra havet viser seg nå å inneholde stadig mer miljøgifter.

- Forebygging av skader på neste generasjon

Seniorforsker Torkjel Sandanger mener man må gå tettere inn på industrien for å få fjernet miljøgiftene fra kosmetikken.

- Her må føre-var-prinsippet brukes. Her er det ting som kan ha effekter og som dermed må fjernes fra produktene.

Professor Jon Øivind Odland mener dette dreier seg om forbrukeropplysning.

- Jeg synes absolutt vi bør sette varsel på produkter der vi ikke med sikkerhet kan si at det er trygt å bruke dem.

Det kan blir mange produkter å merke, men Odland mener vi må ta oss tid og råd til dette arbeidet.

- Dette er rett og slett forebygging av skader på neste generasjon.

Se saken fra Schrödingers katt under ingressen og finn ut hvor mye miljøgifter miljø- og utviklingsminister Erik Solheim og programleder Hanne Kari Fossum har i blodet sitt!

Powered by Labrador CMS