Hjernene til lavt utdannede eldes raskere

De mentale evnene svekkes naturlig med alderen, men personer med lite utdanning rammes hardere, viser ny dansk forskning. Det gir ny innsikt i utviklingen av demens.

Publisert
Utdannelse og hjernegymnastikk ser ut til å beskytte hjernen mot tidlige tegn på alderdom, viser ny dansk forskning. (Foto: Budimir Jevtic, Microstock)
Utdannelse og hjernegymnastikk ser ut til å beskytte hjernen mot tidlige tegn på alderdom, viser ny dansk forskning. (Foto: Budimir Jevtic, Microstock)

Fakta

Hjernens standardnettverk («default mode network») befinner seg i tre områder – pannelappen, isselappen og «posterior cingulate cortex» – og slår inn når vi ikke foretar oss noe.

Skiftet til problemløsende aktivitet kalles også «Task-Induced Deactivation» (TID).

Kilde: Overlege Egill Rostrup

Brain's Default Mode Network

befinder sig i tre områder i hjernen, og blir aktiv når vi ikke foretar oss noe.

Skiftet mellom aktivitet i hjernens default mode netværk og opgaveløsende aktivitet kaldes også «Task-Induced Deactivation» (TID).

Kilde: Overlege Egill Rostrup

Det er ikke alltid enkelt å bli gammel. Ledd og muskler blir dårligere, og hjernen blir langsommere. Men for noen går det raskere enn for andre.

Det viser en ny dansk undersøkelse, publisert i tidsskriftet Human Brain Mapping. Forskerne viser at det er personer med lav utdanning, eller jobber som krever lite utdanning, som rammes hardest av svekkelser av mentale eller kognitive evner fra de er 20 til de er 57 år.

– Det var en betydelig forskjell når man så på deltakernes utdanning og hva de arbeidet med. Det ser ut til at daglig utfordring av intellektet motvirker effekten av alderdommen, sier Egill Rostrup, overlege ved Glostrup Hospital og seniorforsker bak undersøkelsen.

Usunn livsstil er ikke forklaringen

Tidligere undersøkelser viser at folk med lavere inntekt og utdanning har en tendens til å leve usunt og trene mindre. Det er en livsstil som øker risikoen for demens og aldring av hjernen.

– Vi forventet å se et flertall av røykere og overvektige i den gruppen med størst svekkelser. Men det var overraskende nok ikke tilfellet, sier Rostrup.

– Den opplagte tolkningen er at personer med lavere utdanning har jobber som krever mindre mentalt. De eldes raskere fordi de ikke trener sine kognitive funksjoner i samme grad.

Langtidsstudie avslører utvikling

Den danske undersøkelsen brukte data fra 2400 menn født i København-området i 1953, samlet over en periode på 57 år. De ble testet fysisk og mentalt da de var 20 år – en undersøkelse som tilsvarer militær sesjon – og så igjen da de var fylt 57. Forskerne hadde altså data for deltakernes fysiske tilstand, vekt og røykevaner. Dessuten målte de deltakernes IQ.

Forskerne valgte de 100 friske menn som klarte seg svært godt (i forhold til da de var 20 år), og 100 friske menn som klarte seg dårlig. De utvalgte ble invitert til Glostrup Hospital, hvor de ble hjerneskannet mens de skulle utføre en oppgave.

– Vi ba deltakerne om å ligge helt stille i MR-skanneren uten å foreta seg noe. I korte perioder ble det tent et blinkende lys i skanneren, og samtidig skulle de bevege fingrene, sier Rostrup.

Dermed kunne forskerne se hvordan deltakernes hjerneaktivitet skiftet fra hvileaktivitet i hjernens «default mode network» (se faktaboks) til en opgaveløsende aktivitet i hjernen. Det er et skifte man blir dårligere til med alderen.

Hjernegymnastikk beskytter

Hjerneskanningene viste at deltakerne med lavest utdanning hadde en dårligere omstilling. Det er et tegn på aldring, konstaterer Rostrup.

– Hos unge går hjernen raskt og effektivt fra hvileaktivitet til en aktivitet rettet mot å løse en oppgave. Men hos eldre, og særlig hos demente eller Alzheimers-pasienter, er omstillingen langsom og ineffektiv, sier Rostrup.

Resultatet peker altså på at hvis man har en utdanning eller en jobb som utfordrer hjernen, så er man bedre rustet mot å utvikle demens og motvirke generell aldring av hjernen.

– Jo bedre hjernen vår klarer denne omstillingen når vi er 60 år, jo bedre stilt er vi når vi blir 80 når det gjelder å klare hverdagens oppgaver og motvirke de symptomene vi særlig ser hos demente og Alzheimers-pasienter, sier Rostrup.

– Det var bare en mindre effekt, og deltakerne var ikke nødvendigvis på vei til å utvikle demens. Det er imidlertid en biologisk indikasjon på alderdom.

Kan kanskje forebygge demens

Den nye studien er veldig interessant og baserer seg på et stort datagrunnlag som man normalt ikke har til rådighet, mener Simon Fristed Eskildsen, førsteamanuensis ved Aarhus Universitet og forsker ved Center for Funktionelt Integrativ Neurovidenskab.

Han mener undersøkelsen kan være en brikke i forståelsen av demens og Alzheimers.

– Det er interessant hvis vi kan forutsi om folk vil utvikle demens og Alzheimers. Da kan vi forebygge symptomene. Det kan for eksempel være gjennom en omlegging av livsstil, slik at man trener mer. Eller at man trener hjernen, sier Eskildsen. Han har ikke selv vært med på å utføre undersøkelsen, men forsker i biomarkører i hjernen i forbindelse med Alzheimers.

Fra et medisinsk perspektiv er det interessant å kunne fange opp pasienter i et tidlig stadium av demens, slik at sykdommen ikke er så fremskreden at man ikke kan gjøre noe.

– Demens er vanskelig for den enkelte og de pårørende, og en stor økonomisk belastning for samfunnet. Derfor er resultatet spesielt interessant siden det kan være en hjelp til å forstå og forebygge demens og Alzheimers, sier Eskildsen.

Må testes på enkeltpersoner

Undersøkelsen er imidlertid bare et lite skritt mot å kunne forutsi demens og Alzheimers, siden forskerne normalt ikke kjenner den enkelte persons kognitive prestasjoner i ulike aldre, mener Eskildsen.

– Det er veldig spennende hvis vi kan utvikle en metode for å måle svekkelsen hos enkeltpersoner. Her ser forskerne på store grupper over en lang periode, for å kunne si noe om utviklingen. Den informasjonen har man sjelden til rådighet som lege, sier Eskildsen.

Inntil videre ser det ut som det lønner seg å trene – ikke bare kroppen, men også hjernen – hvis man ønsker å holde seg ung så lenge som mulig.

Referanse:

Naja Liv Hansen m.fl.:Subclinical cognitive decline in middle-age is associated with reduced task-induced deactivation of the brain's default mode network, Human Brain Mapping (2014), DOI: 10.1002/hbm.22489.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.