Vi beveger oss for lite, noe som bidrar til å gjøre oss sykere. Myndighetene prøver derfor på å få oss til å bevege oss mer, noe som er svært fornuftig i hvert fall for helsa sin del. Men hva med miljøet?

Et høyere aktivitetsnivå betyr at vi bruker mer energi. For mange betyr det også at vi må spise mer mat. Ulike aktivitetsvaner kan gi like god helsegevinst, men ha ulik påvirkning på miljøet.

Bærekraftig kosthold har vi hørt mye om, men bærekraftig fysisk aktivitet har ikke blitt satt på agendaen. Før nå.

Globale miljø- og helseutfordringer

Vi forventer at verdens befolkning øker fra syv til nærmere ti milliarder innen år 2050, og vi antar at vi må fordoble matproduksjonen i samme tidsrom. Omtrent 35 prosent av dagens klimagassutslipp er knyttet til produksjon av mat. Parallelt med økt inntekt og urbanisering ser vi et skifte fra det tradisjonelle kostholdet til et kosthold rikere på kjøtt, prosessert mat samt raffinert sukker og fett.

En endring som bidrar til økt belastning på pressede naturressurser og har negativ effekt på helsa; flere enn 10 av de 30 viktigste risikofaktorene for den globale sykdomsbyrden er direkte relatert til kostholdet. En annen årsaksforklaring til de mest utbredte kroniske livsstilssykdommene er fysisk inaktivitet.

På verdensbasis er det en tredjedel av voksne og fire femdeler av barn og unge som ikke oppfyller det anbefalte nivået av fysisk aktivitet. For forfedrene våre var anskaffelse av mat og fysisk aktivitet uløselig knyttet sammen. For å få tak i energi måtte energi forbrukes, til jakt og sanking.

I dag er denne koblingen brutt. I de fleste høyt utviklede land har mye av hverdagsaktiviteten blitt erstattet av motorisert transport, diverse elektroniske apparater og i stor grad stillesittende fritidssysler. Vi må bevege oss mer, men sett i lys av ressursutfordringene er det ikke likegyldig hvordan.

• Les også: Lite aktivitet forklarer neppe fedmeepidemien

Aktiv transport

Transportaktiviteter utgjør cirka 23 prosent av klimagassutslippene på verdensbasis. Trenden i høyinntektsland er at jobbrelatert fysisk aktivitet er redusert, mens for noen grupper har fysisk aktivitet på fritida økt.

Totalt sett er vi for lite aktive, samtidig kjenner vi også på tidsklemma. Nettopp i dette skjæringspunktet har aktiv transport et stort potensial, gjennom å inkludere fysisk aktivitet i transporten til og fra de daglige gjøremålene.

Gevinsten er tredelt; reduserte utslipp av klimagasser, økt fysisk aktivitet og ofte tid spart, fordi treningen blir unnagjort som del av transportetappen.  

• Les også: Straff fikk flere til å trene enn belønning  

Fysisk aktivitet i nærmiljøet

Det finnes mange aktiviteter vi kan gjøre i nærmiljøet, kall det gjerne kortreist aktivitet. Ved å gå eller løpe rett fra inngangsdøra framfor å kjøre til treningssenteret for å løpe på tredemølla, vil vi spare både bilen og miljøet. Kanskje også lommeboka og stresshodepinen?

For barn og unge vil et nærmiljø med fasiliteter og rammevilkår som stimulerer til fysisk aktivitet kunne bidra til mer aktivitet i seg selv, i tillegg til å gjøre bilen overflødig på transportetappen til og fra. I motsatt ende av skalaen finner vi den ukentlige kjøreturen til den ferdig oppvarmede hytta, tre timer hver vei, for å sitte i skiheis og stå på ski eller flyreiser til Alpene med samme formål.    

• Les også: Er nærområdet ditt treningsvennlig?

Utstyr

Vi har ikke tid til å kna brøddeigen eller skuffe oppkjørselen, det er det brødbakemaskinen og snøfreseren som tar seg av. Så mens maskinen og freseren forbruker energi, sparer vi på vår egen energi og tid. Samtidig går vi opp i vekt og vi får dårligere fysisk form og livsstilssykdommer på kjøpet.

Mange av oss stiller sterkt på utstyrsfronten, både når det gjelder elektroniske apparater og duppeditter til bruk i hjemmet, men også når det gjelder klær, sko og utstyr til fritidsaktiviteter. Det bidrar kanskje til økt fysisk aktivitet, men det setter også solide økologiske fotavtrykk- mye energi går med til produksjon av utstyr, til bruk og deponering.    

• Les også: Her er treningstrendene i 2016

Energibalanse

Overvekt og fedme skyldes energioverskudd over tid - vi har spist mer enn vi har forbrukt, og dermed mer enn vi behøver. Samtidig som en milliard mennesker i verden er kronisk sultne, er nesten to milliarder voksne globalt overvektige eller fete. Det å øke aktivitetsnivået kan bidra til at det blir lettere å regulere energibalansen. Men et høyere energiforbruk kan også øke appetitten og resultere i økt etterspørsel etter mat.

Selv om store deler av verdens befolkning trenger å bli mer fysisk aktive, bør et bærekraftig aktivitetsnivå defineres ut fra et kompromiss mellom biologi, ressursutfordringer og det anbefalte minimumsnivået for god helse. Og det er ikke likegyldig hvilke aktivitetsvaner vi tilegner oss.

Aktiv transport, mer fysisk aktivitet i nærmiljøet, mindre bruk av utstyr og energibalanse kan være steg på veien mot bærekraftig fysisk aktivitet.