Det er nå over 20 år siden Gudmund Hernes opprettet landets første lærings- og mestringssenter ved Aker sykehus. Her var norske helsepolitikere banebrytende. Bakgrunnen for opprettelsen var nye tanker om brukermedvirkning og betydningen av brukernes kunnskap.

I dag er det en rekke ulike tilbud i både kommuner og sykehus med mål om at de som deltar skal få kunnskap de trenger til å håndtere eget liv med sykdom, og samtidig bli bedre i stand til å innta en mer aktiv rolle. Disse tilbudene drives gjerne av helsepersonell og brukerrepresentanter i et samarbeid, og er på lærings- og mestringssentre, frisklivsentraler eller rehabiliteringsinstitusjoner.

Økt behov for å lære om egen helse og mestring

Stadig flere av oss lever med sykdom, som for eksempel diabetes, hjertesykdom eller muskel og skjellettplager. Like fullt - det er utfordrende å leve med diverse plager og bekymringer som ofte følger med sykdom eller skader. Det aller meste i livet påvirkes, også for de som står rundt. Når du rammes av sykdom, er det vanlig å bli usikker, blant annet fordi alt er nytt og ukjent, både i rollen som pasient og pårørende.

Det var ikke bare Gudmund Hernes som var opptatt av brukermedvirkning, også i dag har vi en helseminister i som er opptatt av å fremme mestring og skape pasientens helsetjeneste. Bent Høie spør: ”Hva er viktig for deg?”

Hvis du ikke har så mye erfaring med langvarig sykdom, er det vanlig å ville tilegne deg kunnskap om diagnose, behandling og prognoser, men også om hvordan du skal klare å mestre livet videre. Mange synes det er nyttig å treffe andre som er i samme situasjon for å bli forstått, og gjerne også snakke med de som har vært gjennom lignende utfordringer.

Tilbud med mål om læring og mestring

Som pasient kan det hende at du får tilbud om å delta i en gruppe sammen med andre der du får mulighet til å utveksle erfaringer og få undervisning og kunnskap fra fagpersoner og brukerrepresentanter.

Kanskje får du individuell veiledning fra sykepleier eller fysioterapeut om for eksempel egenmedisinering eller bruk av hjelpemidler.

Andre ganger kan det være å treffe en likeperson i forbindelse med behandling på sykehuset, eller delta i et tilpasset treningstilbud eller kostholdsveiledning på frisklivsentralen i kommunen.     

Lite forskning fra Norge

Vi som jobber i helsetjenesten er opptatt av kvalitetssikring og videreutvikling. Det å måle effekter over tid av denne typen tilbud er svært utfordrende, og kostnadskrevende. Universitetet i Bergen og Frode Gallefoss var tidlig ute med å gjøre effektstudie på tilbud for personer med astma og kols. Resultatene viste at tilbudene var kostnadseffektive.

Til tross for at denne studien ble gjennomført i perioden mellom år 2001 og 2003, blir fortsatt hyppig referert til i internasjonale tidsskrifter. Dessverre mangler det videre forskning på helseøkonomiske effekter av tilbud i Norge. Dette er noe av bakgrunnen til at vi har valgt å oppsummere den internasjonale forskningen på helseøkonomi knyttet til deltakelse i tilbud med mål om læring og mestring.

Kunnskapsoppsummeringer

For å finne ut hvilke effekter eller nytteverdi deltakelse i tilbud med mål om læring og mestring, har vi inkludert 103 forskningsartikler totalt fra en rekke land som har undersøkt ulike typer tilbud. Vi har oppsummert hovedresultatene i to systematiske gjennomganger av forskningslitteraturen.

Særlig samstemt er resultatene på det som handler om helseøkonomi, tilegnelse av kunnskap, deling av erfaringer, håndtering og bevissthet om egen helse og mestring.

Tilbud med mål om læring og mestring gir god helseøkonomi   

Ut fra de studiene som har undersøkt helseøkonomisk effekt eller utbytte (totalt 56 studier) viser mer enn 80 prosent (46 studier) at deltakelse i tilbud (både individuelle og/eller gruppebaserte), uavhengig av studiedesign og tidsperspektiv, er svært effektivt for å kutte kostnader i helsetjenesten. Personer som har deltatt i tilbud har færre eller kortere sykehusinnleggelser, færre konsultasjoner i poliklinikk og hos fastlege, samt færre sykedager enn de som ikke deltar.

I mange av studiene rapporteres det også positive resultater på kvalitetsjusterte leveår (QALY). Resultatene er svært lovende for norsk helsetjeneste, da tilbudene som er undersøkt i stor grad ligner på tilbud vi har i Norge.

…også nyttig for den enkeltes mestring

Tilbud med mål om læring og mestring, er ikke bare god helseøkonomi, deltakelse er også svært nyttig for den enkelte som deltar. Dette handler ikke om at alle skal få like tilbud, men at alle skal få tilbud og kunnskap ut fra egne behov. Tilbud med mål om læring og mestring hos den enkelte er gode tiltak for å sikre en mer likeverdig helsetjeneste. Det er derfor viktig at denne kunnskapen integreres som grunnlag for helsepolitiske føringer og prioriteringer i årene framover.

Teksten er skrevet av:

Una Stenberg, seniorforsker, Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse

Maria Flink, postdoktor, Karolinska Universitetssjukehuset

Vibeke Lynggaard, PhD-student, Hjerteforskningsklinikken Hospitalsenheden Vest

Andre Vågan, seniorforsker, Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse

Kari Fredriksen, leder, Lærings- og mestringssenteret Helse Stavanger HF

Karl Fredrik Westermann, erfaringskonsulent, Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse

Frode Gallefoss, forskningssjef, Sørlandet sykehus