– Vi finner ekstremt store effekter på hele paletten av problemer ved diabetes. Det er en pionerstudie av en treningsform som folk faktisk gidder å drive med, sier en begeistret Per Bendix Jeppesen, førsteamanuensis ved institutt for klinisk medisin ved Aarhus Universitet.

Han har vært med på å gjennomføre en studie av en gruppe type 2-diabetikere som drev intens trening tre ganger i uken i åtte uker. De opplevde betydelig reduksjon i magefettet, bedre sukkertoleranse og mer virksomme betaceller, som lager insulin i bukspyttkjertelen.

Studien er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Plos One.

– Vi kjente dem nesten ikke igjen da de kom inn til målinger den siste gangen. Fettfordelingen var helt annerledes. En av deltakerne hadde slanket bort 1,6 kilo magefett på bare åtte uker. Vi har ingen medisiner som gir en så kraftig effekt, forteller Jeppesen.

En overkommelig treningsform

Forskerne rekrutterte ti type 2-diabetikere via annonser i den lokale avisen. Felles for de ti var at de:

• var mellom 56–58 år gamle
• var overvektige (BMI høyere enn 30)
• trente ikke i hverdagen.

I tillegg valgte forskerne ut 13 personer uten diabetes med tilsvarende alder, vekt og fysisk aktivitet, som også gjennomførte treningsopplegget.

Før studien startet, målte forskerne både glukosetoleranse, effektivitet av de insulinproduserende cellene og mengden av magefett.

Deretter ble de satt i gang med treningen. De skulle møte opp i treningssenteret tre ganger i uken og sykle på en treningssykkel med høy intensitet i ett minutt, etterfulgt av ett minutts pause, i alt ti ganger.

De skulle ikke endre kosthold eller fysisk aktivitet ellers.

– Dette er noe folk kan gjøre hjemme, og det tar en halv time tre ganger i uken, så det virker overkommelig for de fleste, sier Søren Møller Madsen, som er forsker ved institutt for klinisk medisin ved Aarhus Universitet og hovedforfatter for den nye studien.

Kraftig reduksjon i farlig magefett

Etter de åtte ukenes med trening ble deltakerne målt på nytt.

Diabetikergruppen hadde i gjennomsnitt slanket bort 18 prosent av magefettet, mens den friske gruppen hadde kvittet seg med 10 prosent. Fettet på magen gir hjerte- og karproblemer, og det tyder på at fettet ligger omkring de indre organene, som lever og nyrer.

Den store forskjellen mellom de to gruppene kan henge sammen med at diabetikere generelt har mer magefett enn andre. Men forskerne var overrasket over forskjellen – og at effekten var så markant etter bare åtte uker.

Bedre sukkerkontroll og insulinproduksjon

Deltakerne med diabetes hadde dessuten mindre sukker i blodet når forskerne tok blodprøver etter glukosebelastningstest.

Dessuten var diabetespasientenes betaceller, som produserer insulin, også blitt mer følsomme overfor glukose.

– Hos diabetikere merker ikke betacellene sukkeret, og de produserer derfor ikke nok insulin til å bryte det ned. Etter treningen fikk betacellene en raskere reaksjonsevne. Dermed går de i gang med å produsere insulin, forklarer Per Bendix Jeppesen.

Alle deltakere fikk dessuten forbedret lungekapasitet og senket blodtrykket.

Ingen medisiner har tilsvarende effekt

Ifølge den nye undersøkelsen er denne treningsformen ekstremt effektiv når det gjelder å forbedre helsen hos diabetikere.

Andre studier viser at moderat trening over lengre tid også har en effekt, men den er mye mindre. Dessuten er det også vanskeligere å motivere folk til lange treningsforløpene, typisk over seks til åtte måneder.

Den harde treningen krever mindre tid, og den krever bare at pasientene investerer i en treningssykkel. Faktisk kan treningen gjennomføre hjemme foran TV-en. I den nye studien var det heller ingen som droppet ut.

Mathias Reid-Larsen, postdoktor ved Center for Aktiv Sundhed ved Rigshospitalet, mener det er bemerkelsesverdig. Han har ikke tatt del i den nye studien, men forsker til daglig på trening og sunn livstil.

Hard trening mot diabetes

Reid-Larsen synes de nye resultatene er veldig interessante, ikke minst fordi det ser ut til at inaktive personer faktisk kan motiveres til å gjennomføre denne treningsformen.

– Det mest imponerende er at 100 prosent av deltakerne møter opp hele veien. Det bidrar med noen tanker om hvordan vi hjelpe folk med diabetes, sier han.

Tidligere studier har vist at 80 prosent av pasientene med type 2-diabetes ikke driver med fysisk aktivitet.

Alle deltakerne fullførte treningen, på tross av at den var anstrengende.

– Det var veldig hardt. Folk syntes det var vanskelig å komme seg igjennom treningen. At det var en trener der, motiverte dem. Det var også viktig at de merket at det skjedde noe med kroppen, sier Søren Møller Madsen.

Ifølge Mathias Reid-Larsen vil det være interessant å gjennomføre en studie hvor folk skal trene hjemme – altså uten den motiverende treneren.

Bør ha kontrollgruppe

Selv om studien ikke er så stor, mener Reid-Larsen at det vil være svært interessant å gå videre med resultatene.

– Neste skritt er å gjennomføre samme forsøk med en større gruppe og å ha en kontrollgruppe (en gruppe diabetikere som ikke trener, red.). Det ville også være spennende å se hvordan det virker over tid. Det er 100 prosent fremmøte i denne gruppen. Kunne det gjentas over tid, eller hvis vi kan få folk til å trene hjemme, ville det bety veldig mye, understreker han.

Det er Søren Møller Madsen enig i.

– Vi kunne godt tenke oss å få med flere deltakere. Det at det har vært så klare resultater, bør innebære at vi tar det med i behandlingen, mener han.

Referanse:

Madsen SM, Thorup AC, Overgaard K, Jeppesen PB: High Intensity Interval Training Improves Glycaemic Control and Pancreatic β Cell Function of Type 2 Diabetes Patients. Plos One, august 2015. DOI: 10.1371/journal.pone.0133286.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.