Damene skjerper seg når de blir gravide

De fleste norske kvinner forandrer kosthold og levevaner når de blir med barn. 70 prosent oppgir at de har gjort forandringer, mens 23 prosent sier de har gjort store forandringer.

Publisert

- Positive og oppløftende tall som viser at helsebevisstheten øker kraftig når kvinner blir gravide. Vi tror de fleste legger om fordi de vil ta vare på både barnet og seg selv.

- En del legger nok også om fordi de føler seg dårlige. Tallene viser at kvalme er svært vanlig - særlig i starten, sier forsker Margrethe Haugen ved Folkehelseinstituttets store Mor og barn-undersøkelse.

Dette er den største norske investeringen noen sinne i forskning på årsaker til sykdom hos mor og barn.

Legger grunnlaget

Miljøet i mors mage er veldig viktig, og legger grunnlaget for det nye menneskets fremtidige liv og helse. Det ser ut som om norske kvinner tar dette på alvor når vi ser på noen av de foreløpige tallene fra undersøkelsen:

I følge undersøkelsen holder 88 prosent av kvinnene seg unna alkohol mens de er gravide. 33 prosent oppgir at de har økt inntaket av grønnsaker, og 65 prosent sier de spiser mer frukt.

Én av tre kvinner har kutta ned på sjokolade, godterier og kaffe. Én av fem har kutta ut kaffe fullstendig.

Stumper røyken

Én av fire mødre røyker når de blir gravide. Etter tre måneder røyker bare én av ti. Mødre med lav utdannelse stumper ikke røyken like ofte som mødre med høy utdannelse.

Samtidig oppgir 75 prosent av kvinnene at de har vært plaget av kvalme, og rundt 20 prosent forteller at de fortsatt er kvalme i uke 17-18.

Folkehelseinstituttet ønsker å få i alt 100 000 gravide kvinner og deres partnere med på undersøkelsen allerede fra første ultralyd rundt 17. svangerskapsuke. Derfra skal mor og barn følges i lang tid fremover. Så langt har 24 000 gravide sagt ja til å delta i undersøkelsen.

Vil finne sykdomsårsaker

Forhold i svangerskapet kan ha betydelige konsekvenser for barnets senere helse. De fleste sykdommer skyldes en kombinasjon av arv og miljøpåvirkninger. Hvilke forhold som beskytter eller utløser sykdom vet vi lite om enda.

For eksempel vet vi relativt lite om årsakene til for tidlig fødsel, medfødte misdannelser og dødfødsler. Vi kjenner ikke årsakene til bekkenløsning eller svangerskapsforgiftning.

Kreft i barnealder, leddgikt, alvorlig allergi, sukkersyke, autisme og cerebral parese er eksempler på alvorlige tilstander som opptrer i barnealder, og som man gjerne skulle hatt mulighet til å forebygge.

Hensikten med Mor og barn-undersøkelsen er å finne årsaker til alvorlige sykdommer for mor og barn.

Lenke:

Folkehelsa: Mor og barn undersøkelsen