Ingen vektgevinst av lettmelk til barn

Barn som drikker skummet- og lettmelk har ikke lavere risiko for fedme.

Publisert
 (Illustrasjonsfoto: colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: colourbox.no)

Helsemyndighetene i Norge og mange andre land anbefaler at barn over ett eller to år skal få magre melkevarianter, for å forebygge overvekt og medfølgende helseproblemer.

Melk er en viktig del av barns kosthold og det er jo naturlig å anta at mindre fett i melka reduserer risikoen for vektproblemer.

Men resultatene fra tidligere forskning rundt effekten av melk med ulikt fettinnhold har spriket i alle retninger, ifølge Rebekka Scharf fra University of Virginia og kollegaene hennes.

Stor undersøkelse

Noen undersøkelser peker mot null effekt, verken i den ene aller andre retningen. Noen tyder på at barn som drikker skummetmelk er tykkest, mens andre antyder at helmelkdrikkerne veier mest.

Nå har Scharf og co undersøkt data fra 10 700 amerikanske barn, for å få litt mer klarhet i sakene. Ungene ble veid og målt da de var to og fire år, og foreldrene ble spurt om bruken av både ulike typer melk og andre drikker, som jus, saft og brus.

Resultatene støtter slett ikke kostholdsrådene.

Tykkere med skummet og lett

Det viste seg at overvektige og fete barn oftere drakk lettmelk eller skummetmelk. Og gjennomsnittsvekta for ungene som fikk helmelk var lavere enn hos de som drakk skummet og lett.

Det kan være flere forklaringer på dette. En av dem er at foreldrene antagelig vil velge lettere alternativer til et barn som allerede sliter med vekta. Det er også mulig at de tykke barna hadde vært enda mer overvektige dersom de også hadde fått helmelk.

På den annen side viser resultatene også at normalvektige toåringer som jevnlig drakk skummet- eller lettmelk hadde en vesentlig høyere risiko for å være overvektige som fireåringer, sammenligner med helmelkbarna.

Kanskje er dette mer komplisert enn antallet kalorier i skummetmelk og helmelk, for eksempel ved at fettet i melka gjør barna mettere og mindre fysne på annen kaloririk mat, spekulerer Scharf og co.

Anbefaler andre råd

Alt i alt er det lite som tyder på at de lette melkevariantene virker forebyggende, konkluderer forskerne. Og sett i lys av tidligere blandede resultater, er det kanskje på tide å revurdere rådene.

Helsearbeidere bør muligens fokusere på tiltak med litt sikrere støtte i vitenskapen, råder Scharf og kollegaene i Archives of Disease in Childhood. 

De sikter for eksempel til mindre TV-tid, mer fysisk aktivitet, mindre jus og sukkerdrikker og mer frukt og grønt.

Referanse:

R. J. Scharf, R. T. Demmer & M. D. DeBoer, Longitudinal evaluation of milk type consumed and weight status in preschoolers, Archives of Disease in Childhood, 2013